Posted on 1 Comment

Petter Skogsletten: Livet i England, 2012/13

Husker dere artikkelen: Petter vil bli den nye Mourinho? Med liten erfaring fra blogging, fikk jeg nå oppdrag av Fotballdykket å fortelle litt om tilværelsen min i England det siste skoleåret – som både student, A-lagstrener og manager i fotball. Alt har ikke bare vært billig øl og superbillig mat!

Så; Hvem er jeg? Jeg er en mann på 20 år – opprinnelig fra Stovner, Groruddalen i Oslo – som er mildt sagt fotballinteressert. Fotballinteressen har alltid vært der siden jeg lærte å gå, og oppdaget den første fotballen jeg kunne sparke. Selv om å spille fotball var det naturlige, så har jeg alltid fascinert meg for det taktiske aspektet, lederrollen og lagbygging fra jeg var 6 år og fikk oppleve CM-spillene, som jeg også selv startet å spille kort tid etter.

Ting utviklet seg til å starte å tegne taktikk og formasjoner i en notatblokk, og så tenke øvelser og ”coache” de andre barna i nabolaget ved siden av spillingen, i en alder av 8-9 år. Spillingen tok slutt i en alder av 16 år grunnet hjertetrøbbel, og fotballcoachingen tok på alvor over. Jeg er en ihuga Real Madrid supporter siden jeg var 5, og stor tilhenger av Josè Mourinho. Jeg studerer Sports Coaching i England, og er selv en UEFA-B lisensiert fotballtrener. Kort sagt: Alt er fotball.

Hvordan har da skoleåret mitt vært i år i Leeds, England? Skoleåret/fotballåret har vært spennende. Jeg har samarbeidet med Brian Deane og Ian Burchnall (nå Sarpsborg 08), en tidligere keepertrener for Leeds United, en UEFA-Pro lisensiert trener, en tidligere Aston Villa og Leeds United spiller, og ellers andre sterke personligheter som har preget synet mitt på fotballen og coachingen i år. Skolen jeg gikk på var tilpasset i forhold til fotballen, med 2 intensive dager, og resten av uken iberegnet ”fri” – som vil si jobbing som coach – og 2 innleveringer/ presentasjoner per modul, ga meg mer tid til å fokusere på mål, personlig utvikling og fotballag, i tillegg til tid til å jobbe med skolen i ”fritiden”. Skolen var intensiv, så dersom man ikke fulgte godt nok med, kunne man fort miste viktig info – noe som betød ekstra lesing!

Ved siden av skolen jobbet jeg som A-lagstrener, og reservelagstrener for Pontefract Collieries i engelsk 9. divisjon, manager for et av lagene i Leeds University Men’s Football – et av de største universitetene i England – og var med rundt som trener med Brian Deane og hans fotballakademi. Jeg har utviklet metodene mine ganske mye i fotballen, fått bygget en klarere retning innen treningsprinsipper, og også fått sett klare kontraster innen ledelse av lag og hva jeg ønsker å videreføre, samt også mange dårlige eksempler på ledelse.

Det beste ved å studere i England er klart ikke damene, men derimot byr det på større utfordringer innad språk, jeg fikk også tett mulighet til å samarbeide med en som jobber både innen fotballforbundet (FA) og Leeds United. England er også en yndet plass for billig mat og drikke, du kan leve godt som norsk student, og studiene gir deg ofte flere sjanser enn èn stor innlevering som betyr 100 % av karaktersettingen. Dessuten er landet ganske fotballpreget, så det passer strengt tatt en fyr av mitt kaliber.

Oppfølgingen er god under studietiden, og du er bare en mail/bank på døren unna å få hjelp med hva du ønsker hjelp til. Jeg vil derimot ikke anbefale personer som sliter med konsentrasjon/å jobbe selvstendig med å dra hit, især om du ikke er spesielt god i engelsk – med tanke på at man lever ”alene” i et kollektiv, er det masse andre ærend enn studier og coaching som gjelder i dagliglivet, og man må kunne være disiplinert nok. Store utfordringer handler om hvor disiplinert og presis du selv er – Eksempel: du får en stor utfordring om du skal levere en innlevering på 5000 ord, og venter til siste dag før innlevering. Vi kan nevne dagligdagse gjøremål, og språket – som til gjengjeld er noe som burde være naturlig å klare dersom du studerer i England og bor for deg selv.

Den største utfordringen for min del var karaktersettingen, som baserte seg på prosenter (0-100%), hvor alt under 40% er stryk. 40% – 50% vil si en 3’er, 50% – 60% vil si en 4’er, 60% – 70% er 5’er, og alt over 70% tilsier en 6’er. Strukturen på oppgaveskrivingen er også noe å bemerke, hvor mye er strikt på at du skal holde deg helt inntil spørsmålene som stilles, uten å ta noen sideveier for å diskutere mulige løsninger og alternativer. Selv tilpasser jeg meg nye ting relativt fort, så det bød ikke på de største problemene.

Jeg har igjennom året vært involvert i Leeds University Union Football Club, Pontefract Collieries og IAFE. Forskjellene har vært store, men det samme prinsippet har gjennomsyret hver av dem: Fotball er et tøft spill, og du oppnår ikke suksess om du ikke jobber for det. Det betyr fokus på treningene, nysgjerrighet og jobbe hardt. Jeg var i Pontefract ut høsten og frem til jeg tok juleferie, men kuttet ut A-lagstrenerjobben og reservelagstrenerjobben ettersom reiseveien ble lang (1,30 time en vei) og jeg tilrettela mer fokus på skolen.

Det var derimot en morsom erfaring å ta med seg å ha coachet erfarne spillere på 35 år, som faktisk lyttet fordi de selv følte de lærte noe. Følelsen etter å ha kalt den nevnte 35 åringen for sønn (engelsk: Son = en god venn) var litt ubeskrivelig morsom. Selv har jeg gått uredd ut på hver treningsøkt jeg har hatt igjennom året, med fokus på å både lære bort, men også innhente så mye læring jeg kan fra reaksjonene fra spillerne mine. Jeg fikk også tilegnet meg nye vennskap og støtte som jeg tar med videre på ferden.

Den primære plassen jeg hovedsakelig har utviklet meg hos, har vært fotballaget til universitetet i Leeds, hvor vi var laget som endte best iløpet av sesongen: Seier under Varsity-day (stor rivaldag i Leeds mellom Leeds University og Leeds Metropolitan i alle mulige idretter), kvartfinale i cupen (marginer avgjorde at vi ikke kom videre) og 2. plass i serien. Mye av stilen min i dette laget var stor inkludering av spillerne, åpen og ærlig dialog med hver eneste spiller, god oppfølging hos alle, øvelser som både lærte bort og motiverte og noen legendariske (ifølge avsluttende tale fra kapteinen på laget under avslutningsballet) pep-talks. Du vil fort oppdage at engelske spillere jobber hardt, og innehar et større fokus på utvikling og resultater enn hjemme i Norge. Engelskmennene må ofte betale for leie av bane for å kunne spille litt 5v5, 7v7, og får ingenting gratis, noe som gjør dem mer fokusert på å gjøre ting ordentlig når de først har muligheten til det.

Jeg fikk, som jeg regelmessig gjør med lag, en ekstrem god kontakt og relasjon til spillerne ikke bare på mitt lag, men også rundt omkring i klubben. Laget mitt innehadde best atmosfære, noe jeg også mener har en stor ære for resultatene våre denne sesongen.

Jeg er nå tilbake i Norge igjen for sommerferie og utarbeidelse av et produkt, Footl, som skal lanseres for fotball-Norge ut høsten.

Advertisements

1 thought on “Petter Skogsletten: Livet i England, 2012/13

  1. […] neste Mourinho”, norske Petter Skogsletten – som også har skrevet et innlegg for Fotballdykket er ikke bare en hobbytrener med ambisjoner. Nå har han også laget et produkt for organisering av […]

Leave a Reply