Posted on Leave a comment

Formasjoner i nierfotball

Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av å diskutere formasjoner, så istedenfor å kun bruke tallkombinasjoner kommer mesteparten av denne artikkelen til å være bilder på hvordan laget kan se ut i ulike faser av spillet. Denne «bruksanvisningen» tar utgangspunkt i at du som trener ønsker å spille en ballbesittende fotball da det gagner spillernes utvikling best. Dette er på ingen måte en fasit, men kun en vel utprøvd og gjennomtenkt måte å spille på i nierfotball.

I denne artikkelen kommer jeg først og fremst til å gå gjennom 4-3-1. Hovedfokus i angrep vil være på første og siste 1/3. I forsvar vil fokus være på posisjonering når man forsvarer sentralt og bredt.

I angrep vil den ligne mer på alt fra 3-3-2 eller 2-5-1. Nøkkelen til å mestre denne formasjonen er vingbackene. Uten angrepsvillige backer blir det nært umulig å angripe. Det høres muligens defensivt ut med fire forsvarsspillere, derfor er det viktig å forklare spillerne at når vi har ballen må vingbackene være veldig offensive. Uten dem vil man mangle bredde i angrep.

Årsaken til at denne formasjonen er mye brukt er at det er veldig enkelt å overføre rollene til 11erbane når spillerne når den alderen.

jonasmr

Slik ser det i utgangspunktet ut. Umiddelbart ser man det store rommet på begge kantene som oppstår når vi ikke har kantspillere. I angrep er det vingbackenes rolle å true dette rommet. Mangelen på bredde er også synlig uten ball, det er vanskelig å presse høyt med kun en spiss, derfor er det vesentlig at det er korte avstander mellom leddene. Hvis spissen presser høyt bør resten av laget følge etter, evt må spissen falle ned i ramma.

I en 4-3-3 har man vanligvis en dyptliggende midtbanespiller og to indreløpere. I 4-3-1 bør en av disse indreløperne være en utpreget nr. 10 når man har ballen. Dette for å strekke motstander mer og aller helst gi han ball i mellomrom. Den andre midtbanespilleren forventes å være motoren i laget, det innebærer mye løping. Ideelt sett har den dype midtbanespilleren gode pasningsferdigheter (overblikk, valg, utførelse) slik at han kan være mye involvert i ballsirkulasjonen.

jonasmr

Om du vil spille ut bakfra må man skape rom. Når keeper har ball må midtstopperne splitte, mens resten av laget står høyt i banen. Dette for å gi midtstopperne rom til å motta ball og rettvende seg. En vanlig tabbe når man vil spille seg ut bakfra er å «drepe eget rom» ved å overbefolke det. Gjør man det vil motstander flytte etter og det vil bli vanskeligere å sentre ballen til en medspiller.

Vingbackene skal høyt opp i banen. En læreregel er at de skal på baksiden av motstanders kantspillere. Den av midtbanespillerne som utfører jobben som nr. 10 bør velge hvilken side keeper skal spille ut til. I bildet over bør keeper sentre til høyre midtstopper (#5) slik at han har følgende muligheter:

jonasmr

Dersom ingen av pasningene fremover er tilgjengelige er han tvunget til å vri spillet. Denne fasen må trenes på treningsfeltet om man skal ha mulighet i kamp. Det bør i enhver treningssituasjon tilpasses slik at det oppstår flere slike situasjoner, så er det trenerens jobb å coache, guide og veilede.

Siste tredel

Det er to måter å gjøre dette på. Spillertypene i laget bør avgjøre. Det anbefales å velge en måte, å terpe på den for så heller å introdusere det andre alternativet etter hvert.

Alternativ 1:

jonasmr

Alternativ 2:

jonasmr

Fordelen med alternativ 1 er at man har flere spillere sentralt (og potensielt foran motstanders mål). Det gjør det enklere å presse umiddelbart etter balltap, men det vil ta lengre tid å vri spillet. I alternativ 2 kan man enkelt vri spillet via en av de sentrale spillerne. Ulempen med alternativ to er at man må trene på ulike løsninger å forsvare seg mot kontring med de tre bakerste spillerne. Her kan f.eks. den dype midtbanespilleren gå mellom midtstopperne, så kan de oppføre seg som en trebackslinje.

Forsvar siste og midtre tredjedel

jonasmr

Her er det viktig å ha korte avstander mellom ledd. Hele laget må skyve sammen for å nekte motstander rom mellom og i ledd. Spissens oppgave som førsteforsvarer er avgjørende. Han må bue bevegelsen sin for å velge side for ballfører på motstanders lag. Dette kalles å presse i L. Med bevegelsen vist ovenfor tvinger han ballfører til høyre. Det gjør at resten av laget slipper å dekke så store områder, men heller kan konsentrere seg om en side. Ballfører skal alltid tvinges ut av midten. Sidelinja er den beste forsvarer ettersom det gir ballfører mye færre alternativer. Etter å ha tvunget dem bredt bør laget se slik noenlunde slik ut:

jonasmr.png

Leave a Reply