Posted on 7 Comments

Hvordan velge formasjon i nierfotball

Når man velger formasjon å spille i nierfotball (og for så vidt generelt i barne- og ungdomsfotball) er det viktig å tenke på at det skal være overførbart til elleverbane og at man får brukt mesteparten av spillertypene på en god måte. Valget av formasjon må være tatt på bakgrunn av hva som gir spillerne best utgangspunkt med tanke på elleverfotball.

I elleverfotball spiller de fleste lag med en firebackslinje. Derfor vil det for de fleste være lurt å spille med 2 eller 4 forsvarsspillere slik at rollene blir tilnærmet like. Om klubben har bestemt at alle ungdomslag skal spille 433 vil f.eks. 431 være en god formasjon. Det er riktignok en formasjon som krever mye terping og sannsynligvis ikke den formasjonen som gir best resultater i form av seiere. Frispillingsfasen krever ekstremt mye terping, det samme gjør press, spesielt om man vil vinne ballen høyt i banen.

jonasmr

En formasjon som 323 vil på mange måter være enklere å spille. Ulempene med den er at du lærer opp spillerne til å spille i en backtreer og en midtbaneduo til tross for at få lag spiller slik i dag. I denne formasjonen vil du enklere kunne presse høyt og du vil sannsynligvis ha flere folk foran begge bokser som gjør at du kan score flere og slippe inn færre.

jonasmr

Ett annet eksempel på en «lur» formasjon er til syverfotball. Rollene i 231 kan, som vist på bildet under, enkelt overføres til 4231.

jonasmr

Når alt dette er sagt må jeg legge til at alle spillere har godt av å rotere både posisjoner og formasjoner. Når spillere blir komfortable i en rolle eller ett system bør de ofte tvinges litt ut av komfortsonen for bedre utvikling. Viktig her er at man ikke endrer for mye før spillerne opplever mestring da det kan gjøre dem utrygge på egne oppgaver og ferdigheter.

Advertisements

7 thoughts on “Hvordan velge formasjon i nierfotball

  1. Hei,

    Interessant artikkel. Jeg har i år trent G13-laget til Lillestrøm og har gjennomført min første sesong som trener på et 9erlag. Jeg og min kollega hadde flere diskusjoner og i starten litt prøving og feiling før vi fant ut hvordan vi skulle opptimalisere spillet. Vi startet først med en 3-4-1 formasjon. Utfordringen følte vi ble det offensive spillet og spesielt i frispillingsfasen. Som oftest møtte vi lag i tilsvarende formasjon og det ble til at de låste av vår midterste forsvarsspiller og presset de ytterste, i tillegg ble det mann-mann på midtbanen. Det tok ikke mange kampene før vi spilte 4-3-1 som du beskriver den i artikkelen. Dette ga oss mange fordeler, spesielt mot lag som spilte 3-4-1. Vi pushet begge backene høyt tidlig og hadde likevel 2 mot 1 i første fase. I tillegg hadde vi 3 mot 2 sentralt i banen, utgangspunktet var å pushe indreløperne høyt og mellom sentral midtbane og kant hos motstander for å forsøke å få ankeret som frimann. Klarte vi det og fikk han rettvendt så hadde vi trusler mellom alle spillerne i midtbaneleddet og med backene utvendig.
    Utfordringen var det defensive spillet, spesielt da vi hadde ønske om å presse høyt. Det vi valgte å gjøre var å låse av midterste forsvarsspiller med spiss og presse ytterste med indreløpere, samt flate ut med de 2 andre på midtbanen sånn at de nærmest fungerte som 2 rene sentrale midtbanespillere (2. og 3.forsvarer) når vi presset ytterste forsvarsspiller. I tillegg hadde vi et prinsipp om at klarte motstander å vende spillet når vi stod høyt, så skulle vi ned mot midten. Hvis ikke hadde forflyttningen blitt alt for lang.
    Det kan sikkert diskuteres hvorvidt denne måten å spille på kan overføres til et 11erspill med utgangspunkt i 4-4-2/4-4-1-1 som det som oftest spilles i LSK. Hovedessensen og det som er viktigst vil være at spillerne får ulike utfordringer. Backen blir ofte satt opp 1v1 begge veier. Midtbanespillerne må flytte beina raskt defensivt og de må håndtere ulike rom offensivt, indreløperne i mellomrom og anker i fremrom som oftest. Spissen må håndtere det å være god feilvendt og god i boks etter innlegg, får for lite bakromsspill, men det er en utfordring generelt med 9erformen. Midtstopperne er nok de som kanskje får minst utfordringer, for ofte for lett i frispillingen og de har som oftest alltid minst en i sikring defensivt.

    Uansett, bra blogg og keep up the good work!

    Godt nyttår!

    Mvh.

    Rune Haavelmoen

    1. Heisann! Gøy at vi engasjerer! Jeg trente selv G12 laget til Vålerenga (spilte G13 1. div) og har også vært gjennom mye diskusjoner og sett mye rart av formasjoner.Jeg vet at bla. Ajax og PSV i Nederland sverger til trebackslinje på nier, da de mener det utvikler viktigere ferdigheter enn de posisjonelle jeg skriver om i artikkelen.

      Vi var også innom en 3-4-1 formasjon, men følte vi manglet dybde i angrep da tallkombinasjonen der ikke gir oss nok linjer å spille på. Dette slet vi også med i starten av tiden med 4-3-1, før vi fikk beskjeden inn til spillerne om å trekke unna for å skape rom. Naturlig trekker gjerne spillere mot ballfører i tro om at det skal hjelpe, det tok litt tid å guide dem til å innse at det ofte var lurere å strekke bredt eller i lengderetning for å skape rom for medspiller. Høres ut som vi spilte i ett ganske likt system som dere, vi valgte det ettersom klubben har som mål at alle lag på talent skal spille 4-3-3 (evt 4-2-3-1, avhengig av spillertyper). Vi forsøkte å forberede spillerne på det ved å gjøre rollene så like som mulig.

      Takk for at du deler dine erfaringer om dette! Garantert til hjelp for flere.

      Godt nyttår!
      //Jonas Munkvold

  2. Hei!
    Jeg trener Store Bergan G12 som har spilt 9’er, samt er sonetrener for G13 i Sandefjord. Det gjør at jeg har fått erfare veldig mange formasjoner og diskutert hyppig med teamet. I seriespillet brukte vi 3-4-1 (diamant). 4-ern på midten hadde en defensiv og offensiv posisjon med 2 kanter. Dette er formasjon som har funket svært godt, da dette har skapt stabilitet defensivt, samt mye slagkraft fremover når backer kommer.
    Personlig er mest fan av deres versjon av 3-2-3 formasjon! Brukt denne hyppig på sonelag, offensivt er det få lag som kan stille bedre hvis det fart i ball. Utfordringen med denne formasjonen er helt klart det defensive spillet hvis backene er angrepslystne.

    1. Hei,
      Jeg har også vært borti 3-4-1 da G12 ivriglaget vårt i Vålerenga spilte det en del i fjor. Det jeg synes om formasjonen er at det ofte blir lite rom i frispillingsfasen pga for mange spillere på egen tredjedel. Vi klarte ikke få nok spillere til å strekke motstander for å gjøre banen bred og stor og spilte derfor på oss trøbbel.

      3-2-3 er veldig effektivt i forsvar med høyt press, jeg liker og den. Kanskje den jeg har brukt som best tester enkeltspilleren i form av 1v1 off og deff heller enn posisjonelle ferdigheter.

      //Jonas Munkvold

  3. Da den offensive delen av spillet ofte er den delen der samhandling er vanskeligst å trene inn vil en 2-3-3 formasjon på sikt gi 1 års forsprang på den offensive koordinasjonen.
    En 11 formasjon trenger nå “bare” å tilsettes 2 sidebacker.
    Da kan du ha innarbeidet et stopperpar og en angrepsrekke med dybdeløp fra midtbanen.
    Det vil nok koste tungt i kamper der motstander kan utnytte siderommene, men kan kompenseres med å stå veldig høyt.
    Dessuten er lite farlig å tape som 13 åring, vi skal lære!

    1. Hva er forskjellen mellom 431 i høyt press og 233? Back-/kantrollen er vanskelig å løse uansett, tror resultatet av de to blir ganske likt

      1. Forskjellen er at 4-3-1 indikerer 2 sidebacker 1 spiss 0 vingspillere om man faktisk skal bruke en tallkombinasjon for å diskutere, forutsetter jo det at grunnoppstillingen er tilnærmet hva vi skriver.
        Du velger 4 bak og 1 foran? Oppfattet jeg det riktig?
        Jeg velger 2 bak og 3 forran.
        Dette betyr at du iutgangspunktet har bedre defensivkontrol og jeg er i en bedre posisjon for FBA.
        Men det er ikke store forskjellene, og i nier er det godt mulig at du vil trekke det lengste strået om mitt lag ikke klarer å styre eller kjøre kampen via FBA.

Leave a Reply