Posted on 2 Comments

Hvordan gjennomføre veiledersamtaler

Veiledersamtaler er et av det sterkeste virkemidlene trenere har for å påvirke sine elever. Jeg skal dele erfaringen fra min første veiledersamtale. En av spillerne på laget hadde problemer med sitt selvbilde som spiller, og var redd for å forsøke driblinger. Selv ikke på trening, i møte med medspillere, torde han prøve helhjertet. Her følger en måte å takle en slik utfordring på.

Spilleren prøvde halvhjertet, og etter nok et patetisk forsøk, lo han bare av seg selv. Selvironien ble en forsvarsmekanisme for å unnskylde seg for at han ikke følte seg god nok. Sett utenfra er det alltid bedre med et skikkelig forsøk. For øvrig er det nesten ikke mulig å feile i alle forsøk, dersom man prøver så godt man kan gjennom i alle treninger.

Etter treningen holdt jeg spilleren igjen for å snakke med ham. Jeg ønsket å finne ut hvorfor han var redd for å prøve helhjertet.

“Hvis det er greit for deg, så vil jeg gjerne ha en liten prat med deg.”

Jeg har en bok om veiledning i idrett, og brukte malen derfra. Jeg startet med å snakke generelt om dagens trening. Lot ham snakke seg ferdig uten å avbryte for mye. Det er viktig at utøveren selv setter ord på problemet ettersom det er utøveren som til slutt er den som må løse problemet.

“Hva synes du om dagens trening?”

Når utøveren kommer inn på roten til problemet, så må jeg som veileder holde ham der. Men ikke holde ham for hardt, for jeg ønsker ikke at han skal bli motvillig og defensiv. Det er en sinnstilstand som ikke hjelper verken utøver eller veileder.

“Hva synes du om øvelsene?”

Et åpent og objektivt spørsmål, akkurat som det første. Det er veilederens jobb og sette rammene for samtalen, men det må ikke være for stramme rammer. Dette skal være et rom hvor spilleren skal være villig å betro noe personlig til en annen person.

Det måtte være han som gikk inn på det utrivelige emnet, jeg ville ikke presse ham. Jeg stilte ingen lukkede spørsmål, altså ingen ja/nei svar, og så lot jeg han stå for snakkingen. Eventuelt fulgte jeg opp med oppfølgingsspørsmål. Når vi var inne i riktig bane, holdt jeg ham på sporet, og spørsmålene ble gradvis mer rettet mot problemet.

Han virket litt motvillig, trakk på skuldrene. Helt greit, mumlet han som svar på spørsmålet om øvelsene. Jeg bare tidde og lot ham tenke.

Det gikk nok ikke så veldig bra, sa han.

“Hvorfor gikk det ikke så veldig bra, synes du?”

Jeg får ikke til å drible, sa han.

“Hva tror du er grunnen til at du ikke fikk det til?”

Jo, kanskje fordi jeg ikke prøvde ordentlig, forklarte han.

“Tror du de tankene hjalp deg til å prøve ordentlig?”

Nei, de gjorde vel ikke det, vedkjente han.

“Hvilke tanker tror du ville hjulpet deg?”

Jeg var ikke like direkte som illustrert ovenfor, men dette er eksempler på spørsmål som, når tiden er inne, er gode spørsmål for å lokke fram problemet. Hvis jeg hadde følt at spilleren ikke var rede for å besvare disse spørsmålene, hadde jeg stoppet samtalen, for å ta den opp igjen på et senere tidspunkt. En samtale som dette kan sette i gang produktive tankeprosesser og reflektering hos spilleren selv om man ikke tror at man har kommet helt i mål med samtalen. Ideen er å hjelpe spillerne til å reflektere selv over egen atferd og tankeprosess. Spillerne skal lære seg å bli bevisst på deres tanker og følelser underveis.

Advertisements

2 thoughts on “Hvordan gjennomføre veiledersamtaler

  1. Hei!
    Veldig interessant og viktig tema du tar opp . Spillersamtaler / veiledersamtaler er nok den beste måten for å få enkeltspillere til å ta nye steg. At utrygge spillere blir ‘sett’ av trenere på lik linje med de ‘gode’ spillerne kan nok være av avgjørende betydning ifh til “flest mulig , lengst mulig” , som forhåpentligvis er like viktig for alle trenere. Resultatfokus og egne ambisjoner på vegne av spillerne ,kan fort gjøre at vi mister de viktige langsiktige visjonene og målene , som tross alt er det spillerne sitter igjen med etter ‘fotballkarrieren’. Det sosiale samspillet , respekten for hverandre , gode holdninger , trygghet og trivsel. Altså kameratskapet.
    Å se spillere , i handling vise at de utrygge spillerne er like viktig og like mye verd som mennesker som de gode spillerne , er nok avgjørende når de begynner å nå den kritiske alderen fra 14-16 år.
    Vi lever alle for tilbakemeldinger i hverdagen om det er hjemme , på skolen , på arbeid eller på trening / kamp. Det er dette som skaper motivasjon og inspirasjon. Å få anerkjennelse fra dem i rundt deg.
    Da får man lyst til å prestere enda bedre. En god veiledersamtale kan være det som skal til for en spiller som sliter med å mestre ting , som sliter med å komme seg videre.
    Å få forståelse , anerkjennelse for den han / hun er , og for det han / hun gjør. Få tillit til at det er helt greit å mislykkes , når nye og krevende oppgaver skal prøves og mestres. Du kan si at det forventes at feilprosenten er høy i starten av nye ” ut av comfortsonen- oppgaver” skal løses. Bli enige om konkrete tilpassede ting som spilleren ønsker å jobbe med , for at mestringsfølelsen kan komme tilbake.
    Følg spilleren opp med tilbakemeldinger i etterkant . Det er viktig. Å oppleve smilet til slike spillere når de begynner å lykkes , er de øyeblikkene som gir meg mest energi. Det er de beste øyeblikkene mine som trener. Da føler jeg at det jeg holder på med er viktig.
    Takk for flott artikkel!👍😊

  2. […] fordi jeg har aldri hatt en spillersamtale utenom kortere samtaler og spørsmål på trening. Veiledningssamtaler har jeg skrevet en artikkel om tidligere, men den handlet mer om spesifikke problemer, og kan gjennomføres som en kortere samtale på […]

Leave a Reply