Posted on Leave a comment

Trenerutdanning

Jeg tok min UEFA ‘C’ lisens vinteren 2013. På delkurs en og to hadde jeg muligens de to minst karismatiske typene i verden som instruktører, vi brukte mesteparten av tiden vår på å bli fortalt at kø er dumt og det samme var banning på treningsfeltet. Begge instruktørene gikk til stadighet rundt med en flaske cola og hadde mindre oppdatert fotballkunnskap enn et leksikon fra 80-tallet.

Det er synd at typer som disse er de som utdanner morgendagens trenere. Istedenfor å oppfordre trenere til å tenke logisk preker de sin fasit, istedenfor å være entusiastiske og nysgjerrige selv dreper de alt de ser av moderne ideer og ung begeistring. Jeg er ikke et unntak, de aller fleste jeg har snakket med dette barne- og ungdomsfotballkurset sier nettopp dette, det er ikke godt nok.

Jeg holder for tiden på med noen kurs i regi av det engelske FA. Her blir vi fortalt at vi må stille spørsmål til spillerne våre for å øke læringsutbytte og oppfordre til at de skal tenke selv. Ironisk? Forutsatt at spørsmål er den beste læringsmetoden gjelder vel det for trenere og? Hvor mange kurs har du som trener vært på hvor du har blitt stilt spørsmål og oppfordret til å tenke selv?

I stedet blir man fortalt en gammel, utdatert subjektiv versjon av hva man bør gjøre og hvordan ting skal gjøres. Gjerne med utgangspunkt i en bibel fra fotballforbundet.

I Norge har man som prinsipp at utdanning skal være gratis. Samtidig koster en UEFA ‘B’ lisens godt over 20 000. I England koster det samme kurset ca halvparten, og i Spania og Tyskland enda mindre. Med så høye kurspriser er man nesten avhengig av å være støttet av en klubb, men hvor mange klubber er interesserte i å støtte en uerfaren trener med så mye penger?

En annen ide for å gjøre trenerkurs mer attraktivt kan være å gi studiepoeng for fullført trenerkurs. Det går mye tid på trenerutdanning, for unge trenere kan det fort gå på bekostning av skole og annen utdanning. Denne konflikten ender vanligvis med at trenerutdanningen blir lagt på vent eller nedprioritert. Uheldigvis for fotballen, og fotballglade barn i samfunnet.

Hva er viktigst, spilleren eller treneren? Spilleren selvsagt, uten han eller hun finnes det ikke behov for trenere. Når man har spillere derimot er det essensielt for deres del at man setter av tid og ressurser til trenerutviklig. Gode trenere skaper fotballglede, engasjement, de bidrar til integrering og til folkehelsa. Uten gode trenere blir fotballforbundets mål om «flest mulig, lengst mulig, best mulig» umulig. Det er derfor synd at fotballforbundet ikke klarer å samarbeide med interesseorganisasjoner som trenerforeningen om å heve nivået på norske trenere.

Trenerforeningen er en interesseorganisasjon for fotballtrenere i Norge. De arrangerer blant annet Cupfinaleseminaret som er en av Europas største trenersamlinger. Her kan du som trener få faglig påfyll i verdensklasse, knytte nettverk og lage litt referanser til hva du gjør godt og hva du bør utvikle deg på. Foreningens formål er trenerutvikling, og personlig er det muligens med dem jeg har utviklet meg mest.

Når man ser et tiårslag på timinutters løpetur rundt banen er det selvsagt helbom fra treneren, men om han aldri har lært at dette bør gjøres annerledes ligger skylden hos noen andre. Selv har jeg vært vitne til åtteåringer som løper i trapper og trener spensthopp mens det står en tom kunstgressbane og venter på dem inne i Vallhall. Vi trenger noen som går bort til treneren deres og stiller litt provoserende spørsmål, som får han til å innse at trappehopping ikke bidrar til utvikling av verken fotballglede eller fotballferdighet. For det tror jeg ikke noen har tatt seg tid til før.

En trener er en rollemodell, om han/hun vil eller ikke og uavhengig av om vedkommende er skikket til det. Trenere som sprer negativitet og dermed fratar unge barn både fotballglede og nekter dem en fremtid i sporten. Man ser trenere som tror at ting blir bedre med massevis av kjegler på banen og masse kompliserte øvelser som visstnok skal løse alle problemer. Kanskje har disse trenerne aldri fått noen rådgivning? Her har klubbene et ansvar, en ekstremt viktig rolle. Noen må kunne følge opp ferske trenere å gi de litt enkel rådgivning. Ofte holder det å minne om at formålet med trening er bedre individuelle fotballspillere i kamp, eller at det kanskje er kaldt for spillerne å stå i kø i -10 grader. Så enkelt, samtidig så sjeldent.

På siste halvdel av min UEFA ‘C’ lisens ble vi flyttet til Hasle Løren og fikk to kompetente instruktører i Morten Rom og Rune Mikkelsen. Kontrastene var store. Her fikk vi to trenere som viste at de elsket det de holdt på med, samtidig som de ikke la skjul på at det var et tøft yrke. De hadde begge erfaringer fra både topp- og breddeklubb og var tydelige på at det ikke var noen fasiter, men at de var der for å veilede oss. Trenerutdanning kan ikke lenger utføres av trenere godt over middagshøyden, det må utføres av kompetente og moderne folk som er på vei til eller på toppen av karrieren. For fotballen har endret seg de siste tyve årene, og det visste ikke de to første instruktørene.

Leave a Reply