Posted on Leave a comment

Når spiller og trener er uenig – hva da?

I denne artikkelen skal jeg dele en personlig erfaring. Trenerteamet og spilleren var uenig i en taktisk vurdering av spilleren. Spilleren hadde spilt klassisk venstre ving fram til da, men vi mente at han ville bli bedre dersom han kom innover fra høyre ving. Dette var spilleren tvilende til. Hvordan håndterte vi denne spesifikke situasjonen?

Først gikk vi til spilleren og forklarte vår mening – at han sjeldent brukte sin høyrefot, at han for ofte gikk utover til å være delaktig i spillet og at han ville score mer fra høyre. Å trene seg opp på å bruke feilfoten mener jeg er elementært. Derfor ønsket vi ham i en posisjon hvor han ble tvunget til det. Å gå utover og legge inn er ikke nødvendigvis en dårlig egenskap, men med tanke på spillerens gode spilleforståelse, ville det være en fordel å være mer involvert sentralt.

Treneren står på sidelinjen og observerer. Derfra er det lett å trekke sine konklusjoner siden han/hun har et taktisk helhetsinntrykk. Dette bidrar til at trener og spiller kan ha ulike oppfatninger. Dessuten har treneren en helhetlig plan, mens spilleren ofte har tunnellsyn når det gjelder sitt spill i forhold til resten av laget.

Vi mente også at den direkte 4-3-3 med bakromsballer fra midtbanen som vi spilte, ikke var spesielt utviklende, dersom man ikke tar sikte på å spille det resten av sitt liv – noe som deprimerende nok er en mulighet i norsk fotball. Å involvere seg sentralt krever mer enn bare fart og et godt innlegg.

Å la en spiller med gode tekniske ferdigheter og spilleforståelse måtte forholde seg til en begrenset taktikk er dårlig utvikling av helhetsspilleren, i min mening.

Forandringen mente vi var positiv for spilleren på alle de måtene vi ønsket. Men spilleren kom til oss og sa at han ønsket å gå tilbake til venstresiden. Han sa han ville spille sitt naturlige spill, og det følte han ikke at han gjorde i sin nye posisjon. Som sagt hadde spilleren god taktisk forståelse, så det var ikke bare på trass. Samtidig ønsket vi å fortsatt utvikle og utfordre ham.

Vi var i en vanskelig situasjon. Skulle vi være sta og fortsette, eller lytte til spilleren? Med ham på høyre fikk vi dessuten mer ballbesittelse – noe vi ønsket. Men vi ønsket ikke å skape en negativ stemning, så vi lot spilleren gå tilbake. Selv om spilleren hadde godt av en ny type utfordring, så er det ungdomsfotball vi bedriver. Og det skal være morsomt å spille fotball. Derfor ville vi ikke tvinge noen til å gjøre noe mot deres vilje.

Advertisements

Leave a Reply