Posted on 1 Comment

Intervju med Tomás Pereira om treningsmetoder i Norge og Portugal

Portugisiske Tomás Pereira har vært juniortrener i Sporting Clube de Portugal – et akademi som har fostret landslagsspillere som Luis Figo, Cristiano Ronaldo, Nani, Quaresma, João Moutinho, Paulo Futre, Simão Sabrosa, Rui Patrício, William Carvalho, José Fonte, Cedric Soares. Han har nylig vært assistent på Melbo ILs A-lag og hovedtrener for B-laget i Hadsel kommune.

Vi i Fotballdykket har satt oss ned for en chat med Tomás om hva slags tanker og metoder han har tatt med seg til Norge, og erfaringer fra norsk fotball.

Tomás har tatt mastergrad i fysikk og treningslære, og begynner snart på sitt UEFA B i Sarpsborg. Han kom til Norge gjennom et utvekslingsprogram for lærere. Han kom inn i trenergjerningen mens han spilte i den portugiske klubben Quintajense FC, og trente da 5-6 åringer samtidig som han spilte. Senere trente han lag fra 8-12 års alderen og så assistenttrener for 15-års laget i Sporting.

Peder Bjugn (PB): Hva slags utdanning har du braaten.jpgsom fotballtrener?

Tomás Pereira (TP): Jeg har ingen offisiell trenerutdanning fra Portugal. På grunn av uenigheter mellom ulike fotballorganisasjoner, har det ikke blitt gjennomført trenerkurs i Portugal de siste 10 årene. I denne perioden har trenere som ønsket seg utdanning, måtte gjøre det utenlands.

PB: Hvordan var det å leve i Melbu?

TP: Jeg kom til Norge for første gang som 24-åring, og da var jeg trener for Melbo IL på Melbu i Nordland. Så dro jeg til Sandnes i Rogaland fylke, og var trener i Sandnes Ulf og trener og spillerutvikler Hana IL. Så dro jeg tilbake til Portugal, så fikk jeg senere sjansen til å komme tilbake til Melbu.

Livet på Melbu var herlig. Et fantastisk sted med fantastisk, snille mennesker. De fikk oppholdet mitt til å føles som om jeg var hjemme. Jeg anser Melbu som mitt andre hjem – et sted hvor jeg har gode venner.

PB: Du hadde vært trener i en stor klubb i Portugal. Hvordan ble overgangen til å være trener i en liten klubb i Norge?

TP: Det var herlig. Menneskene rundt meg fikk meg til å føle meg komfortabel fra dag en. Fortid er fortid, vi må alltid leve i nåtida og mot framtiden. Jeg startet som trener i Melbo IL med en misjon, og mine tanker handlet alltid om å gi alt for hjelpe spillerne til å bli bedre, få bedre resultater og å spille god fotball. God fotball etter min bok. Som trener er det vår oppgave å spille attraktiv fotball som begeistrer publikum, og det er det jeg prøvde å gjøre!

PB: Du sier du ønsker å spille attraktiv fotball. Hvordan vil du beskrive din foretrukne spillestil?

TP: Jeg liker at mine lag dominerer kampene og de fire kampfasene, som er offensiv og defensiv organisering, offensiv- og defensiv overgang. Jeg prøver å være så konkret så mulig, slik at vi vet akkurat når vi skal ha eller ikke ha ballen, og vite når motstanderlaget er organisert eller uorganisert.

Således vil jeg at laget mitt skal ha ballen mest, med rask ballsirkulasjon og raske kombinasjoner for å skape rom i motstanders lagblokk. Samtidig som de har forståelse for at det perfekte tidspunktet for livsfarlige kontringer er når motstanderne er uorganisert.

PB: Hvordan ser en treningsuke ut med Tomás Peireira som trener? Hvor mange treninger? Er hver trening dedikert til en enkelt kampfase, eller trener dere helhetlig?

TP: Først må man forstå at spillerne elsker å spille kamp. Sånn sett er det viktigst å spille på trening – å sette øvelser inn i et kampliknende scenario. Det handler om kontekst, spillerne liker å spille.

Men de kampliknende øvelsene har ulike momenter og rammevilkår for at vi skal fremme akkurat det vi skal jobbe på i kamp. Fordelen med å sette det i kampkontekst er at spillerne alltid har flere mulige løsninger. Og det er min rolle til å få dem til å finne den beste løsningen – løsningen som gagner spilleren og laget mest.

Når det gjelder selve treningene, så avhenger antall treninger av nivået på spillerne. I Portugal er det ikke fastsatt et gitt antall treninger, det som betyr noe er at antallet treninger øker jo lenger opp man kommer i gradene i klubben. For eksempel fra 6-åring til 7-åring og fra junior til senior.

Jeg kjører trening fire dager i uka, og hver trening er dedikert til en kampfase. Men det betyr ikke at det er det eneste vi øver på, for man kan ikke se på en enkelt kampfase uten å ta hensyn til de andre. Alle fasene henger sammen, og dersom man for eksempel jobber med offensiv organisering (når vi har ballen), må vi samtidig også jobbe med defensiv overgang. Grunnen til dette er at dersom angripende lag mister ballen i kamp, så stopper ikke kampen, og da kan man ikke stoppe treningen heller.

PB: Hva slags kampliknende øvelser bruker du?

TP: Det avhenger av hensikten med øvelsen. Noen ganger spiller vi 4 mot 4 ganger 2 (4×4 + 4×4), hvor fire lag spiller på en bane, men i to kamper (ett lag mot ett lag). Denne øvelsen kjører vi for å jobbe med overblikk, kommunikasjon og å tenke raskt.

Andre type kamper kan være 7 mot 8 pluss keeper (7×8+K) hvor vi jobber med vår defensive blokk. Eller så kan vi kjøre 3 mot 3 (3×3) for å jobbe med førsteforsvar og andreforsvar (sikring) – defensive prinsipper.

PB: Stopper du noen ganger spillet og instruerer?

TP: Veldig sjelden.

PB: Hvorfor?

TP: Min oppgave som trener er å skape situasjoner hvor det jeg ønsker å lære dem kommer fram av spillet. Forskning har vist at effekten av læring er sterkere hvis spillerne finner løsningene selv. Derfor venter jeg heller på at de finner løsningene, heller enn å gripe inn.

Bare dersom en situasjon oppstår 3-4-5 ganger, og de ikke finner løsningen gjennom spill, stopper jeg opp og stiller spørsmål. Jeg har tro på at det å stille dem spørsmål gjør læringen mer effektiv.

Vi har en annen måte å tenke på innlæring av fotball i Portugal, og dette følte jeg på på mitt UEFA C-kurs og førskurset til B-kurset (begge i Norge). Og jeg føler virkelig at det er dette som har gitt oss så gode resultater i Portugal.

PB: Hvordan føler du at vi tenker på innlæring av fotball i Norge?

TP: Min erfaring fra norsk fotball er at dere foretrekker å fryse situasjonen, og så forklarer/spør/gir dere svaret til spillerne relatert til situasjonen. Og jeg sier alltid “det er ikke feil, det er bare en annen ide eller tilnærming til spillet.”

Vår måte å lære bort spillet er en tilnærming som oversatt til engelsk blir “guided discovery” (beklager for direkte oversettelse fra portugisisk). Tilnærmingen går enkelt sagt ut på å skape situasjoner hvor spillerne selv må finne ut alt selv, og trenerens rolle er å lede dem, stille spørsmål og å få dem til å tenke over situasjonene. For i kamp er det dem selv som må løse situasjonene, og ikke trenerne.

På denne måten skaper vi smarte spillere – spillere som virkelig forstår spillet, og forstår hva slags virkning deres handlinger har på sine medspillere, på laget generelt og på motstanderlaget.

Men som jeg sa; Det er ikke bra eller dårlig, det en mår bare to forskjellige tilnærminger og to forskjellige måter å lære bort på.

PB: Og på UEFA C-kurset følte du at dette var tilnærmingen du ble oppfordret til å bruke?

TP: Ja, det er NFF sin metode. Men det er dette som utvikler oss, lære ulike metoder og tilnærminger til å oppnå best mulig resultater.

PB: Kanskje jeg var heldig på mitt UEFA C-kurs, men jeg følte at kursleder oppfordret oss til å bruke “guided discovery”, for det meste i alle fall. Jeg tok mitt kurs i Bodø, kanskje det varierer fra kursleder til kursleder.

TP: Ja, siden landet er så stort varierer det kanskje fra kursleder til kursleder.

PB: Hvor viktig er tekniske ferdigheter for din måte å spille fotball på?

TP: Teknikk er essensielt. Det er bortkastet å bruke tid på å lære laget til å utnytte mellomrommet mellom linjene hvis spillerne ikke klarer mestrer orientert kontroll, kontrollere ballen og å holde kontroll på ballen mellom linjene.

Derfor starter vi med å lære bort individuell teknikk fra tidlig alder i sammenheng med enkle, offensive og defensive prinsipper, fordi det er essensielt å ha god teknikk, men også å vite hvordan den skal brukes.

PB: I så måte, hvordan var det å trene norske spillere?

TP: Det var veldig veldig morsomt. Jeg synes den norske spilleren er en spiller som virkelig liker å lære, og som er veldig fokusert på trening – og det er viktig for å lære. Det er også lett å “nå” dem fordi de er veldig utadvendte og kommuniserer bra – litt som den portugisiske spilleren!

PB: Men klarte du å forbedre teknikken deres?

TP: Ja, en viktig del av treningen vår er at vi jobber individuelt i sammenheng med treningens oppvarming. Så jobber vi kollektivt resten av treningen, men husk at den tekniske biten følger alltid med. Vi jobber alltid i en kampkontekst – med motstand, press. Vi må forestille oss at vi spillet kamp, det er derfor vi trener – for å bli god og for å vinne kamper.

PB: I Barcelonas ungdomsakademi (La Masia) vil de si at en virkelig god tekniker hører hjemme på sirkus. Man ser ikke på Iniesta eller Busquets som en form for Ronaldinho eller Okocha-type. Hva tenker du om det?

TP: Det blir en litt annen ide enn vi har i Portugal, og spesielt i Sporting. For oss er en virkelig god tekniker akkurat det vi er ute etter, spesielt i ung alder fordi disse spillerne (som åpner kamper) kan bli verdens beste i framtiden, og det er akkurat det vi er ute etter. Fordi de har god ballkontroll, gode avgjørelser, og det er lett å lære dem taktiske aspekter i forhold til å gjøre dem til toppklasse.

De har en annen filosofi i Barcelona. De vil starte med lagspilleren. I Sporting starter vi med den store spilleren som vil lære seg lagkonsepter steg for steg. Igjen, ulike tilnærminger for å oppnå best mulig resultater.

Jonas Munkvold (JM): Personlig definerer jeg teknikk som utførelse av en avgjørelse. Vil du si at utførelsen er viktigere enn avgjørelsen, eller ser du på dette som to ulike ting?

TP: Teknikk er for meg relasjonen med ballen. Avgjørelsen er kapasiteten du har til å vite når og hvorfor sentre, drible, skyte og så videre. Og dette avgjør din evne til å forstå spillet. For å gi et eksempel: En “freestyler” har fantastisk teknikk. I forhold til avgjørelser, vet jeg ikke, jeg må sette det i en kampsituasjon og se hva han/hun kan bringe til spillet med sin teknikk.

JM: Kan du si litt mer om Sportings spillmodell i forhold til andre portugisiske toppklubber?

TP: I Sporting gis spillerne mye frihet i tidlig alder for å være kreative, modige og å ta risiko i en mot en-situasjoner. De må ville ha ballen for seg selv (være ego) fordi det er en del av barns utvkling. Vi må oppmuntre til litt anarki.

Når de blir 13-14 år gamle, og spiller 11-er fotball, begynner de å jobbe i forhold til klubbens spillmodell, men de har fremdeles frihet til å være kreative og til å risiko. De skal nå begynne å forstå når og hvor de skal ta risiko, og det er utvikling i Sporting. De skal ikke være redde for å gjøre feil, for det er en viktig del av en læringsprosess.

Når det gjelder formasjon, så starter de 1-2-1 i 5-er fotball, så 2-3-1 eller 3-1-2 i 7-er fotball og 4-3-3 i 11-er fotball.

PB: Avslutningsvis, hva tenker du om Portugal så langt i EM?

TP: Jeg synes ikke at Portugals prestasjoner har vært så veldig gode. Samtidig synes jeg hele mesterskapet har bært preg av dårlige prestasjoner. Selvsagt hadde jeg foretrukket å vinne med gode prestasjoner, men det har ikke vært mulig.

Uansett, jeg synes vi har vært solide, ikke skapt så veldig mye, men heller ikke sluppet så mye igjennom. Det er også forståelig med varierte prestasjoner når det er mange spillere fra ulike klubber, ulike ideer, prinsipper, rutiner og kjemi.

Heldigvis har landslagstreneren gjort forandringer. Vi startet å spille bedre når Sportings midtbane (William, Adrien, João Mário) + Renato, fordi de kommer med en sterk kjemi, rutiner og godt system fra Jorge Jesus i Sporting.

PB: Hvem har inspirert deg mest som trener?

TP: Vel, jeg lærer fra alle. Jeg tror alle trenere får mye input fra alle, men Mourinho, Guardiola, Sarri, Tuchel, Sampaoli. Jorge Jesus er den personen jeg observerer mest og som inspirerer meg mest!

 

1 thought on “Intervju med Tomás Pereira om treningsmetoder i Norge og Portugal

  1. […] eksklusive artikkel i forrige uke var et temaintervju med Tomás om portugisiske og norske treningsmetoder. Dersom du ikke har lest intervjuet, er dét en mulighet til å bli kjent med treneren […]

Leave a Reply