Posted on 2 Comments

Taktisk periodisering

Taktisk periodisering er planlegging av belastning for å maksimere prestasjon. For å prestere optimalt er man avhengig av å ha sine beste elleve spillere på banen, samtidig som de utfører lagets spillestil.

Periodisering i seg selv er nøytralt, det er hvordan det brukes som avgjør utfallet. I denne artikkelen ser vi nærmere på Raymond Verheijens periodiseringsmodell. Nederlenderen er kjent blant fotballfans for å stadig kritisere topptrenere for å overtrene spillerne, nylig langet han ut mot Jurgen Klopps triple økter. Mye av informasjonen videre i artikkelen er hentet fra hans forskning.

Tidligere har han gitt Premier League kallenavnet Jurassic Park ettersom ligaen huser alle de største dinosaurene innen fotballtrening. Han er en stor forkjemper for hvile og forkjemper for uttrykket «more is less» i treningssammenheng. Han argumenterer også for at overbelastning fører til skadekriser og trege fotballspillere.

Glimrende periodisering fortjener en stor del av æren for Leicesters triumf i fjor, samt Chelseas året før. Mange vil også mene Arsenals titteljakt blir forvandlet til en kamp for fjerdeplassen nettopp grunnet den årlige skadekrisen rundt nyttår. I Spania ser man samtidig at trofégrossisten Barcelona sjeldent opplever skadekrisen til tross for enorm kampbelastning.

Skader på spillere fratar treneren muligheten til å implementere spillestillen i laget samt la spillerne utvikle relasjoner. Samtidig blir også den skadde spilleren satt tilbake i utviklingen i forhold til medspillere. De fleste skader er det heldigvis mulig å forebygge.

Taktisk periodisering er et begrep som brukes i alle ulike treningsformer og betyr som sagt planlegging av trening. Formålet med planleggingen er å øke vinnersjansen ved å ha et bedre trent mannskap foran hver kamp. Bedre trent i en fotballsammenheng vil da sees i forhold til lagets spillestil. Kan alle sin rolle, er alle i stand til å lese ønskede pasnings- og bevegelsesmønstre, kan de lagets signaler for høyt press? Og kan de gjøre dette i høyt tempo i 45×2 minutter?

Er godt trente spillere nødvendigvis et resultat av mye trente spillere?

En vanlig misforståelse er at bedre trent blir forstått som mer trent. Under trening overbelaster man bestemte muskelgrupper. Det er nødvendig for å skape utvikling. Ingen overbelastning betyr at musklene ikke trenger å bli sterkere eller tåle mer, og da vil man ikke se noen utvikling.

En overbelastning kan være at spillerne utfører flere minutter med 3v3 i smålagsspill enn de er vant til eller det kan være at treneren legger opp til 2v2 istedenfor 3v3 eller 4v4. Å øke lengden vil overbelaste spillernes evne til å utføre fotballhandlinger over lengre tid, å minke antallet på banen vil tvinge spillerne til å utføre flere fotballhandlinger per minutt.

Resultatet av overbelastningen er forbedring av muskelkapasitet. For at det skal skje må musklene brytes ned, som et naturlig resultat av dette kan man umulig prestere optimalt en kort periode etter harde treningsøkter. Først når musklene er fult uthvilte finner den ønskede forbedringen sted. Prosessen kalles superkompensasjon og kommer ofte mellom 24 og 72 timer etter aktivitet (avhenger av blant annet intensitet og treningslengde).

For enkelhetens skyld kan man si at utøveren går fra å kunne prestere 100% (før og under trening) til 70% (etter trening) til 101% (når superkompensasjon finner sted). Er det ideelt å trene på 70% eller bør man vente til utøverne er fult restituerte?

Utøvere som trener på 70% vil fra et fotballfysisk perspektiv slite. De vil ikke kunne utføre like gode handlinger, de vil ikke kunne utføre like mange og de vil ikke kunne holde et godt tempo gjennom hele økta. Spillestilen vil med andre ord fortsatt kunne implementeres, men i et saktere tempo, med lavere kvalitet og med flere individuelle feil.

Noen ganger kan mer være mindre. En annen konsekvens av å trene spillere på 70% er at spillerne blir mer utsatt for skader. Når musklene er slitne blir langsomme og reagerer saktere, det øker risikoen for både muskelskader, overbelastningsskader og støtskader.

Om man istedenfor ikke planlegger noen trening før spillernes muskler har rukket å bygge seg opp enda sterkere enn de var før forrige økt vil man kunne presse dem enda hardere og utvikle raskere fotballspillere.

Nivået på fotballen avhenger av hvor gode og hvor hyppige fotballhandlinger spillerne utfører. Dette er hva fotballkondisjon handler om. Er spilleren flink til å presse i kampens femte minutt, kan han gjenta det kort tid etter og kan han holde det gående i 45×2 minutter.

Fotballkondisjon

Når man snakker om fotballkondisjon handler det om fotballhandlinger med utgangspunkt i kampen selv og spillestilen treneren ønsker å implementere. En trenger ikke de samme fysiske forutsetningene for å spille under Bielsa som om man spiller under Benitez. En midtstopper skal sjeldent ha den samme fysikken som lagets høyrekant.

Fotballkondisjon er et verktøy for å få spillestilen til å lykkes. Da må fokuset være på å utføre fotballhandlinger, godt og ofte. Altfor ofte blir fokuset på aerobisk og anaerobisk kondisjon og det blandes inn begreper som mesocycle, mikrocycle og makrocycle Er det meningen at fotballtreneren må kunne alle disse fagbegrepene for å overbelaste spillerne for å øke deres fysiske kapasitet?

Om man skifter fokuset til disse tingene og isolerer fitness som noe som eksisterer separat fra fotballen må man plutselig ha folk i trenerteamet med bachelorgrad i treningslære istedenfor fotball. I fotballkampen er ingenting isolert og målet vil alltid være flere og bedre handlinger, ikke oksygenopptak, det kardiovaskulære systemet eller energisystemer.

Formålet med fotballtrening må alltid være å utvikle bedre fotballspillere. Ikke å utvikle spillernes aerobe kondisjon ved å løpe rundt banen i ett tempo så mange ganger som mulig. Isolerer man aerobisk kondisjon må man finne en annen økt til å trene anaerobisk kondisjon, en økt til smidighet, en til akselerasjon og spenst samt en til hurtige retningsforandringer. Når skal spillerne da få utviklet seg som fotballspillere?

Ønsker man å utvikle aerob utholdenhet for fotballspillere må man trene på å spille fotball lengre slik at man overbelaster de systemene. Er spillerne kapable til å spille 45×2 minutter uten at kvaliteten faller veldig, men ser ut som de løper i sirup er løsningen korte kamper med smålagsspill. Ved å spille 3v3/4v4 tvinger man spillerne til å utføre mange flere handlinger per minutt enn i 11v11 og de vil klare å spille i et høyere tempo.

Fotballens naturlige rekkefølge

På treningsfeltet er det fire elementer man trener på. Alle lagstreningene må ha som formål å utvikle spillestilen med et holistisk perspektiv.

Non-verbal kommunikasjon spillerne mellom har høyest prioritet. Skjønner de hverandres bevegelsesmønstre? Klarer de å forholde seg til hverandre for å dekke rom i forsvar og å skape rom og pasningslinjer i angrep? Disse relasjonene er nødvendige for å skape en spillestil, og nesten umulige å bygge dersom man trener for mye. For mye trening fører til lavt tempo på trening og skader på spillere, dette vil igjen føre til at relasjonene svekkes. I praksis betyr det at laget vil miste ballen i frispillingsfasen, gi tilgang på feil rom i etablert forsvar og å ikke klare å utføre det høye presset fordi en spiller ikke er klar over egen rolle.

Av nest høyest prioritet er valg. Hva gjør spilleren basert på den non-verbale kommunikasjonen? Hvis ballfører ser at høyrekanten trekker innover skjønner han at backen er på vei fremover for å overlappe og slår ballen dit. Her ser vi et eksempel på at den non-verbale kommunikasjonen fra høyrekanten åpner for at backen kan motta ballen bredt-

Det neste spørsmålet er, hvordan skal ballfører slå pasningen? Hvordan er det mest hensiktsmessig å utføre valget? Er det spillere i mellom bør kanskje pasningen slås høyt med halvtliggende vrist, men er det en åpen pasningslinje er det mer praktisk å slå langs bakken.

Først her kommer det fysiske inn i bildet. Fotballkondisjon er å gjenta den overnevnte prosessen ofte og med kvalitet over 45×2 minutter.

Skjermbilde.PNG

I planleggingen av fotballaktiviteter er det nettopp det som er nøkkelen. Fotballaktivitet. For å utvikle spillere og lag, men isolerer noen av disse elementene ender man opp med noe som ikke er en del av spillet. Ingen situasjoner i kamp kommer noen gang til å være prikk like, så istedenfor å terpe innsidepasninger fra kjegle A til kjegle B kan man trene pasningsspill i smålagsspill.

Da må ballfører samle informasjon fra med- og motspillere før han tar et valg som bør legge til rette for scoring, så utføre valget med hensiktsmessig utførelse før han gjentar dette med hyppige mellomrom.

Taktisk periodisering er et verktøy. Det garanterer ikke suksess, ingenting gjør det i fotball. Fotball handler til syvende og sist om å vinne fotballkamper, for å gjøre det bør du spille med dine beste spillere og alle de bør være godt forstått med lagets spillestil.

Snarveien til dette er god planlegging.

Vil du vite mer om Verheijen anbefales denne artikkelen om hans bok «How simple can it be» og denne artikkelen om «Fotballhurtighet».

Advertisements

2 thoughts on “Taktisk periodisering

  1. God og grundig artikkel Jonas. Godt jobbet! 🙂

  2. […] Motsatte/samtidige bevegelser krever god (non-verbal) kommunikasjon (av både sender og mottaker), og er et resultat av en god treningshverdag. Eksempel på hvordan du kan planlegge en slik finner du her og her. […]

Leave a Reply