Posted on Leave a comment

Hvilke øvelser inneholder en god trening?

Jeg talte opp øvelsene mine for å se hvor mange forskjellige øvelser jeg har i min øvelsesbank. Jeg endte på elleve øvelser, men hva betyr det i praksis å kunne flere forskjellige øvelser?

I spilløvelser bestemmer vi selv betingelsene i spillet. Ved å gjøre endringer og justeringer i for eksempel lengde og bredde på banen, vil vi tvinge spillerne til å gjøre endringer i forhold til sitt vanlige tankesett. Vi kan få fram ønskede bilder og situasjoner dersom vi ønsker å fokusere på dem.

Former for smålagsspill kan ikke karakteriseres som øvelser, men som variasjoner av spill. I et landskap med stadig mer fokus på spillformer – har det noen verdi å ha andre øvelser?

Bør rent tekniske øvelser brukes over et visst aldersnivå? Sett at man er trener for et småguttelag, hvis tekniske ferdigheter ikke er tilfredstillende – hvordan forbedre dem? Pasning en-til-en? Forbedrer det pasningsferdighetene, evnen til å slå ballen til en medspiller, evnen til å være playmaker?

Det er mange gode øvelser som ikke inneholder motstand og retning. Disse to elementene er kanskje de to viktigste elementene når vi trener. Motstand for å ha press på seg, for konkurranseinnstiktet, for å gjøre all trening kamplik. Retning er viktig fordi det viktigste i fotball er målene, og en kan ha så mye possession en vil, men uten retning i spillet, så vil en aldri finne målet.

Når ønsket er å gjøre treningen kamplik for å få et miljø tilpasset å spille fotball, så må man gjøre drastiske tiltak. I journalitikken snakker en om å “kill your darlings”. Dette har mange trenere måtte gjøre de siste årene for å skape et mer kamplikt miljø på trening, men er det nødvendig? Er alle gamle, gode øvelser plutselig ubrukelig?

I Ajax har de en vendingsøvelse som går ut på å vende av en motspiller. To rekker, to kjegler på hver sin side av spillerne (god avstand mellom). Spillerne tvers over hverandre, og kjeglene tvers over hverandre, slik at det blir et kvadrat. Spiller A spiller ballen over til spiller B, som mottar og går i retning av ei kjegle. Han skal så vende, og føre ballen til den andre kjeglen. Her kan man bestemme hvor aggressiv forsvareren skal være i presset.

Den beskrevne øvelsen inneholder et visst nivå av press i form av en (passiv eller aktiv) motstander, som gir et litt kampaktig inntrykk. For viderekommende, kan forsvarsspilleren prøve å takle. Er dette en god øvelse?

Det finnes også spillformer som er fjerne i forhold til kamplike situasjoner:

Ta fotballtennis, som vi kan karakterisere som en øvelse. Det er ganske fjernt fra klassisk smålagsspill, men samtidig inneholder den mange gode momenter. Som et rent, teknisk supplement er det positivt. Den krever innsats, konsentrasjon og kommunikasjon. Man kan variere vanskelighetsgraden med å avgjøre hvor mange ganger ballen kan sprette i bakken.

En spilløvelse jeg setter pris på er 4-målsspill. Her kan man sette opp fire små-mål på langsidene av 16-meteren. To lag – hvor de forsvarer og angriper to mål hver. Selv om dette er en spilløvelse, er den ganske fjern fra andre former for smålagsspill. Den er ypperlig til å jobbe med bredde i angrep, overblikk, vending av spill og sideforskyving.

I smålagsspill har man fordelen av å kunne heve eller senke intensiteten med hvor lange intervaller man kjører. Dersom man har fokus på første touch, kan 3 mot 3 være en god spilløkt. Desto færre spillere, desto mindre spillflate. Disse faktorene avgjør i stor grad intensiteten. Som regel er det langt tøffere å spille 3 mot 3 enn 11 mot 11. Dersom man som trener er misfornøyd med intensiteten i økta, må man se på seg selv og hvilke øvelser man har benyttet seg av.

Er det slik at alle øvelser uten motstand og retning er bortkastede? Blir man en bedre avslutter av å utfordre en mot en isolert? Eller er det best å legge spilløkter til rette for at man kommer til avslutning etter å ha jobbet konstant for å vinne ballen? Hvilepuls kontra daukjørt?

Hvilke øvelser bør beholdes som et supplement til spilløvelsene, og hvilke bør kastes eller modereres – slik at man kan beholde hovedpoenget med dem og bringe det inn i en form for spill? Mange av momentene man jobber med i en øvelse kan overføres til spill ved hjelp av kreativitet – som ofte er en evne til å se sammenhenger mellom ting som man tidligere ikke tenkte hang sammen.

Advertisements

Leave a Reply