Posted on Leave a comment

Intervju med Torkild Veraas (spiller- og trenerutvikler i Nordland Fotballkrets)

Som ung spiller på Hamarøy i Nordland var Torkild Veraas et lite fotballtalent, men endte opp som som 3.divisjonsspiller – noe han ikke skylder på andre enn seg selv for. Nå sitter han på andre siden av ballen – som ansvarlig for spiller- og trenerutviklingen i Nordland fotballkrets.

I årene før Torkild begynte i Nordland fotballkrets tok han lærerhøgskolen i Bodø, grunnfag i idrett i Kristiansand, masterstudie på Idrettshøgskolen, var ett år i utlandet og jobbet med tennis, og var trener i Oslo-klubben Skeid.

Peder Bjugn (PB): Hva består jobben som spiller- og trenerutvikler av?

Torkild Veraas (TV): Som spillerutvikler har jeg ansvar for å tilrettelegge faglig og administrativt for de samlingene vi har i våre sju soner og kretssamlinger for spillere i alderen 12-16 år, samt å foreta uttak og være trener på landsdelssamlinger og nasjonale talentleire. Jeg har selvsagt et sterkt korps av trenere som hjelper meg med gjennomføringen. Faglig forholder vi oss til Landslagsskolen, som er vår sportsplan.

Trenerutviklerrollen går i hovedsak ut på å arrangere trenerkurs (C-lisens) lokalt i kretsen og innstille trenere til kursing på høyere nivå. Her kunne jeg heller ikke lykkes uten en fin gjeng med kursveiledere.

PB: Hva slags ferdigheter leter du etter hos spillere når du foretar uttak?

TV: Det er sammensatt og avhenger av hvilken rolle de har på banen. Men det er klart at man ikke kommer utenom ferdigheter med ball, og hva som skjer i forkant før de mottar ballen, og videre evnen til å vinne den tilbake når laget er i forsvar. Dette må være bra, og da må man ha referanser fra topp norsk og internasjonalt nivå for å vite hva bra betyr.

Videre forsøker man å finne potensialet hos spilleren. I den fasen av livet som jeg jobber med dem, skjer det mye. Både fysisk og mentalt. Da er det viktig å kunne skille mellom dagens prestasjon og forsøke å forutse hva fremtiden bringer. Å objektivt kunne følge dem over flere år, på et relevant nivå, danner grunnlaget for det. Jeg ønsker også å finne ut av graden av lidenskap for fotball. Hvor mye de trener, hva de trener på, tankene de gjør seg selv etter kamp og trening.

Alt dette er faktorer som i større eller mindre grad spiller inn i uttakene.

PB: Er det utfordrende og prøve å skille mellom dagens prestasjon og forsøke å forutse hva fremtiden bringer?

TV: Det er selvsagt mer utfordrende, 14741152_10157665620295352_1819119453_nja. Nå er vi en relativt liten krets og nokså bred i uttakene våre, så vi kan ha med både dagens og morgendagens helter.

PB: Hvordan går du fram for å finne ut hvor mye de trener, hva de trener på, tankene de gjør seg selv eller kamp og trening?

TV: De som er aller lengst fremme, og aktuelle for et nivå over våre kretstiltak, har jeg samtaler med rundt akkurat disse tingene. I tillegg er det viktig å vite hvordan de har det utenfor banen. Bli kjent med hele spilleren.

PB: Hvor lenge varer en slik samtale, og er det noen spesielle spørsmål du bruker?

TV: Nei, det varierer. Ut fra hvor godt jeg kjenner spiller, klubben og treneren dens fra før. I forkant av nasjonale tiltak har vi en litt lengre prat om målsetting, praktiske spørsmål og perioden inn mot samlingen.

PB: Er du ansvarlig for å lære opp kursholderne til UEFA-C?

TV: Mye av opplæringen har de i bunnen fra egen deltagelse på kurs, og en felles mal på innhold finnes, så min jobb blir først og fremst en presisering på en del emner og vektlegging og presenteringen av disse.

PB: Hvilke kriterier er det for å kunne holde C-kurset?

TV: Hos oss har vi satt krav om at veilederne må ha deltatt på ei nasjonal veiledersamling for C-lisens eller Grasrottreneren, som det heter. De fleste har også minimum UEFA B-lisens selv.

PB: Hva er ditt inntrykk av C-kursene som holdes? Fungerer de etter de mål som er satt?

TV: Slik jeg ser det er det et fint introduksjonskurs for trenere. Innholdet er meget bra, men kanskje ikke spisset nok. Man skal innom alt, og da blir det litt omfattende. Navne- og innholdsendringen til Grasrottreneren gjør at man tar i bruk e-læring og gjør kurset lettere tilgjengelig. Men tror at man i fremtiden vil gjøre det enda mer spisset og litt mindre omfattende.

PB: På hvilke områder synes du kurset kan bli mer spisset?

TV: Det bør spisses inn mot hva som skjer på treningsfeltet. Det er viktigst.

PB: Hvordan er balansen på uttakene til krets, landsdel og nasjonalt når det gjelder posisjoner – er det overvekt av midtbanespillere eller er det slik at man heller tar ut spillere som kan spille i andre posisjoner (med andre egenskaper) for variasjonens skyld?

TV: Nesten utelukkende sistnevnte. Det tas ut spillere som bekler de ulike rollene. Vi omskolerer noen spillere, ja, men det er fordi vi tror at de kan nå lengre i en annen rolle enn de har i klubben.

PB: Er det alltid trenerne som bestemmer hvem som skal sendes til uttak, eller har du noen gang hatt en finger med i spillet?

TV: Sonetrenerne nominerer til noe vi kaller områdesamling, for Salten og Helgeland. Etter det avgjør jeg hvem som tas ut videre til kretssamling, så til kretslag, og videre til landsdel for nord-, midt- og vestlandet. Jeg får innspill og vi diskuterer underveis, men en må ta avgjørelsen til slutt. Jeg spiller også inn til landslagstrenerne på G 15, G16, J15 og J16. Så svaret er nei.

PB: VG-Svea har stilt seg kritisk til den nye, norske modellen med så mye smålagsspill. Han sier man kan ikke slå lengre pasninger på et lite område – på en overfylt bane. Hva synes du om det innspillet?

TV: Nok et eksempel i rekken av utspill og innspill etter Tyskland-kampen. Alt er visstnok galt i norsk fotball nå. Men spillformene våre er ikke så ulike andre land som Belgia og Island. Skoen trykker nok mest på kvaliteten og kvantiteten på aktiviteten i barnefotball.

PB: Har du noen gang følt deg sikker på at noen ville virkelig slå igjennom, men som ikke gjorde det? Hvis så er tilfelle, hva mener du gikk “galt”?

TV: Vi er aldri helt sikre i vår jobb. Opp til 16 år er fortsatt relativt ungt i det lange løp, og ganske mange kan ta de siste stegene. En del av forklaringene på at ikke alle talentene blir toppspillere skyldes først og fremst dem selv, deres motivasjon og vilje til å lykkes. Men de må unngå skader, ha tillit i den toppklubben de havner, spille utfordrende kamper og tilhøre ei passende treningsgruppe. På grunn av alt dette er i hvert fall jeg forsiktig med å utrope noen til kommende toppspillere.

PB: Men du må da ha blitt litt overrasket en gang? Eller kanskje skjedde det motsatte, at en spiller ble mye bedre enn du hadde forventning om?

TV: Overrasket er feil ord. Men det er interessant å følge to spillere som vurderes relativt likt og i omtrent samme posisjon som 14-åringer, å se utviklingen deres. Frem til vi “overlater” dem som 16-åringer, og deres videre karrierer. Daniel og Patrick er et godt eksempel. Begge født i -97, begge midtbanespillere, begge strålende på kretssamling som 15-åringer. Så sent som 12.juni spilte de mot hverandre i 3.div, og Daniels lag vant 3-2.

Sist helg spilte Patrick tippeligakamp for Bodø/Glimt, Daniel startet på benken mot Fauske/Sprint. Slike eksempler finnes det mange av. Jeg mener ikke at karrieren til Daniel er over, og Patrick er ikke på A-Landslaget enda, men det viser at spillerne utvikler seg på forskjellig måte og forskjellig tempo. Har nettopp vært på Island, og der er de flinke til å ta vare på begge typene. Kanskje vi har en tendens i Norge til å “kassere” 19-åringene i stedet for å fortsette å dyrke potensialet i dem.

PB: Hva kan kretsen gjøre for å bidra til at de som utvikler seg sent har større muligheter til å bli sett i ung alder?

TV: Ikke så mye. Sommeren det året de fyller 16 skal toppklubbene drive spillerutviklingen. Det sier seg selv at de som ikke er i toppklubb da er prisgitt det tilbudet og oppfølgingen man har i klubben sin. For 8-10 år siden hadde vi tiltak opp til 19 år. Kamper mot de andre nord-norske kretsene og toppklubbene. Men dette var naturlig nok ganske kostbart, og ble derfor avviklet.14647435_10157665620320352_1723949906_o

PB: Det utvikles mange mellomromsspillere i Norge, og lite klassiske vinger, målsniker og “tunge” midtstoppere. I Portugal produseres enda klassiske vinger som er sterke 1v1. Hva tenker du om denne utviklingen?

TV: Uenig i premissene dine for spørsmålet, i hvert fall i det segmentet jeg jobber. Men, det tar tid å utvikle de spillere i de rollene du etterlyser. Da må en få tid, tillit i klubb og god veiledning. Et kinder-egg som ikke alle toppklubber evner å by på.

PB: Hva mener du er de viktigste fotballfaglige tingene å tenke på for grasrottrenere?

TV: All aktivitet i spill. Med både medspillere, motspillere og retning (mål). Og ball selvsagt! Variere størrelse på bane og antall spillere, ut fra hva man vil øve på. I spill øver man ferdighet, valg + teknisk utførelse. Man bør også tenke på å differensiere. Det vil si, av og til dele gruppen man trener i mindre grupper med spillere på omtrent samme nivå. La de på samme nivå spille med og mot hverandre.

PB: Jeg regner med at ulike treningsfilosofier setter spor i spillerne. Du jobber med mange spillere på ulike nivåer. La oss si at du ikke vet noe om spillerne, ville du klart å peke ut hva slags trenere de har i sin egen klubb? (gjennom deres væremåte/spillestil)

TV: Nei, ikke på trenernivå. Men klubbmiljø. Spillerne er selvsagt preget av de klubbene de kommer fra. De fleste er godt skolerte ferdighetsmessig, men forskjellen dreier seg ofte om gjennombruddshissigheten kontra det å beholde ballen i laget. Her er det forskjell på nasjonalt nivå. Jeg mener også å merke forskjell på om de kommer fra et treningsmiljø hvor det er lagt opp til en problemløsende metode eller om det er faste rammer.

PB: Hva mener du med forskjell på nasjonalt nivå?

TV: Vi har bare en toppklubb i kretsen. Observasjonene gjaldt landsdelsamlinger og talentleire.

PB: Glimt-spillerne er vel vant med fastere rammer? Hva har dette å si for dem når alle er samlet? (fordeler/ulemper med det ene og det andre)

TV: Ulikheter der også selvsagt. Tabloid kan man si meget gode i kontringsfasen og litt mindre god i bearbeidingsfasen.

PB: Var på et seminar med trenere fra Ajax. I følge dem finnes talent overalt, også i Norge. Det kan virke som om norske spillere som drar utenlands, og kanskje for første gang opplever motgang, har vanskelig for å reagere positivt på dette. Hva er ditt inntrykk av norske spilleres mentalitet/mentale tøffhet? (kanskje du selv har en bedre forklaring eller begrep på dette)

TV: Det vi ofte glemmer er at det mest sannsynlige for alle talenter er at de ikke lykkes. Tror ikke norske talenter er spesielt dårligere rustet mentalt, men at man kanskje drar litt for tidlig ut. Noen har knapt hatt en god sesong i Tippeligaen. Kanskje sjelden opplevd motgang. Da kan man ikke forvente at alt skal være på plass i hodet.

PB: Synes du det er litt ekstra morsomt når du ser fremgangsrike spillere fra mindre klubber, og er det noen forskjell i deres mentalitet til forskjell fra spillerne fra for eksempel Glimt?

TV: Alle spillere som er fremgangsrik har gjort en god innsats på egentrening. Derfor er det like moro at vi nå har tre spillere i det siste G15-landslaget. En fra Bodø, en fra Mo og en fra Hattfjelldal.

Glimt har imidlertid et system med ansatte som legger til rette for mye og god trening. Og god matching. Når spillere fra mindre klubber lykkes er det litt mer avhengig av at enkeltpersoner/trenere i klubbene har gjort en god, frivillig, jobb over flere år. Disse fortjener ekstra ros. Håpet er at flere og flere klubber blir en del av NFFs kvalitetsklubb, slik at det blir mindre tilfeldig hvor spillerne får god oppfølging.

På svakt statistisk og generelt grunnlag kan jeg si at spillere som ikke er fra Glimt har måttet gjøre en større jobb på egen hånd, og fått større ansvar for egen utvikling, og dermed er litt mer selvstendige, eller mentalt modne om du vil.

PB: Til slutt; Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra klubber som har blitt en del av NFFs kvalitetsklubb?

TV: Kvalitetsklubb er noe som alle skryter av, både prosessen man har måttet gjøre i klubben og nå-situasjon for klubben. Ingen tvil om at det er ett av de viktigste svarene på kritikken norsk fotball opplever om dagen.

Leave a Reply