Posted on 1 Comment

Hvordan anvende psykologi og veiledningssamtaler i praksis

Har du noen gang tenkt at du bare skal legge deg litt nedpå og ta en liten blund, for så å våkne når du hadde planlagt, men ikke klart og la være å falle for fristelsen til bare å lukke øynene igjen? Grunnen til at du våkner til det øyeblikket du hadde planlagt, er at kroppen følger hjernen. I Pakistan er det vanlig ikke å bruke vekkerklokke, fordi de våkner når de vil. Dette er effektivt, prøv det selv. Fortell deg selv at du skal våkne om så å så lenge (for eksempel 4 timer). Du må si om hvor lenge, ikke et klokkeslett. Du vil bli overrasket over hvor godt det fungerer.

Men problemet i denne historien er ikke hvorvidt metoden fungerer eller ikke, men at fristelsen til å fortsette den gode søvnen, kan være vanskelig å unngå. Sannsynligheten er stor for at du lukker øynene dersom dette er det hjernen og kroppen din er vant med fra tidligere. Handling taler mer enn ord. Hvor mange røykere tror du har startet sin uheldige trend med “jeg festrøyker bare”? Eller, et annet eksempel – hvor mange overvektige tror du har startet med bare en sjokolade ekstra i ny og ne? Det blir en vane å gjøre dårlige avgjørelser, og hjernen glemmer ikke det.

Jeg irriterer meg ofte over spillere som er useriøse i tekniske utførelser og avgjørelser som krever fysisk og mental kapasitet. På trening her om dagen utførte spillerne tekniske øvelser, og der var vendinger som ble gjennomført unødvendig lite effektivt, det var ikke hundre prosents-bevegelser, det var hælspark og andre, unødvendige tekniske finesser. Hjernen vår er laget slik, at når disse spillerne skal utføre disse bevegelsene i kamp, så husker den ikke nødvendigvis forskjell på de utførelsene som er utført bra eller dårlig. Det er litt som middagsluren som noen gang blir litt for lang. Hjernen blir bortskjemt. Den trenger disiplin, som alt annet.

Nå skal det sies at isolerte, tekniske øvelser ikke er det beste alternativet for å gjøre hjernen vant med å utføre hundre prosents-utførelser. Det er lett å falle bort fra disiplinen og heller gjøre det som er morsomt og behagelig. Det å tulle og gjøre behagelige vendinger i tregt tempo er mer behagelig enn å gjøre det i kamplikt tempo (med en rasende motspiller i hælene). Dette er for så vidt en av grunnene til at vi som trenere bør bli flinkere til å unngå slike øvelser – som spillernes hjerner naturlig sliter med å gjøre sitt beste i. Dette er naturlig, jeg vet at jeg selv ville slitt. De mest dedikerte vil naturligvis være blant dem som tar oppgaven mest seriøs, men vår jobb som trener er å legge til rette for alle. Dersom noen spillere sliter med å holde fokus, så betyr ikke det at de ikke har potensial. Kanskje er det de trenger, disiplin fra treneren, eller øvelser som gjør det vanskelig for dem ikke å gjøre sitt beste, det vil si benytte øvelser hvor fokuset må være tilstede.

Ideelt sett gjør spillerne alltid sitt beste, og er fullt konsentrert. Dette kan mange av oss bli flinkere til å jobbe med, individuelt med spillerne. For øyeblikket prøver jeg å lese meg opp på ulike bøker og høre podkaster innen psykologi, og spesielt veiledningssamtaler. I den forbindelse vil jeg sterkt anbefale to episoder fra Radio Captains U sine podcaster (ca. 25 minutter per episode). Disse podkastene er «What is flow» og «What challenges do female athletes face?». På generelt grunnlag vil jeg anbefale alle podkastene fra denne radiostasjonen, da de kan hjelpe oss til å komme på ideer til tilpasninger av treningene, slik at den enkelte utøver blir bedre i stand til å takle utfordringene i idrett.

Dersom du ikke lytter til de anbefalte podkastene, skal jeg likevel gi deg et lite sammendrag av noen viktige og interessante elementer. Bare ded å gi utøveren et innblikk i mentale prosesser og reaksjoner, vil sette i gang produktive prosesser i utøver. Dersom du spør spillerne dine om de mener holdninger og mentale egenskaper er viktig for å prestere bra, så vil de fleste spillere (til og med ned i 8-9 års alderen) samtykke og vedkjenne at de gjør det. Da kan man følge opp med oppfølgingsspørsmålet om hvor ofte de faktisk tenker gjennom dette og prøver å bli bedre. Svaret er sannsynligvis sjelden. Men disse to spørsmålene alene kan være nok til at spilleren blir mer bevisst på egne tanker og reaksjoner.

Jeg overhørte en samtale en gang, hvor den ene påpekte at han ikke klarte å stoppe og «tenke over at jeg tenker». Det er en filosofisk betraktning. Det var filosofen Descartes som sa «jeg tenker, altså er jeg», en av de viktigste setningene i filosofien. Den andre virket lettet, og utbrøt «jeg har det på samme måte». Dette beviser en åpenhet for å tenke over hva som skjer i hodene våre, men siden det på sett og vis ble lagt fram som en blanding av noe positivt og negativt, så kan det tyde på manglende evne til å bruke dette på en effektiv måte. Det er morsomt å forestille seg hvordan livet i hjernen må utarte seg for psykologer – som har det som jobb å konfrontere tanker og forestillinger. Fordelen er at de har stor forståelse for hvilke mekanismer en kan gjøre noe med, og kunnskap om hva en kan gjøre med dem.

For eksempel har vi alle automatiske tanker, det vil si tanker som dukker opp nå og da som på autopilot. Disse er en del av en konstant tankestrøm. Noen ganger kan disse utgjøre stammen i vår personlighet – negative automatiske tanker kan gi negative assosiasjoner og reaksjoner, mens positive kan gi god selvtillit. Fordelen med å vite dette, er at dersom en har negative, automatiske tanker, så er en klar over at de er der, og man lage seg strategier for å unngå dem. Alle har negative, automatiske tanker i blant, for vi er menneskelig (og vi har emosjoner). En strategi for å unngå dem kan være å visualisere en dør, og at en går gjennom døren inn i et nytt rom – hvor de negative tankene ikke kan følge oss. For mange vil dette være nok til å kutte forbindelsen med tanker vi ikke ønsker å vedkjenne oss ved, eller ikke ønsker i våre resonnementer.

For to år siden startet jeg på det som nå er en revidert versjon av en mal for spillersamtaler. Siden den gang har jeg gjort en del forandringer. Det er godt å se at verden går framover, og at skjemaet har blitt noe mer sofistikert. Dessverre har jeg ikke brukt skjemaet i praksis, fordi jeg har aldri hatt en spillersamtale utenom kortere samtaler og spørsmål på trening. Veiledningssamtaler har jeg skrevet en artikkel om tidligere, men den handlet mer om spesifikke problemer, og kan gjennomføres som en kortere samtale på feltet. Selv om det er anbefalt å gjøre det over en lengre samtale, så er det ikke alltid mulig å gjennomføre, og da kan også kortere veiledningssamtaler hjelpe på.

Jeg tror spillersamtaler med inkluderende veiledning og innblikk i den mentale verden er noe mange trenere skulle ønske de gjorde mer av, men føler at de mangler kompetanse og erfaring i å gjennomføre slike samtaler. Slik har det i alle fall vært for meg, men så prøver jeg å tenke logisk, og kommer da fram til at vi får erfaring gjennom å prøve og feile. Jeg tror trenere som er lærere eller veiledere i jobbsammenheng har en stor fordel, da de har gjennomført slike samtaler før.

Å ikke gi spillerne våre, innsikt i disse mentale prosessene, er å gjøre dem en bjørnetjeneste. På fotballbanen er det mange automatiske tanker som spiller en stor rolle i spillernes prestasjon, og begynnelsen på å forbedre det mentale spillet er og begynne å reflektere over dem. Selv om spillerne ikke bevisst går inn for å forbedre dem, så vil det å ha denne samtalen liggende i bakhodet, gjøre det til noe de av og til tenker over. Hjernen vår fungerer på den måten alt den får inn, blir tatt i bruk på en eller annen måte, og det kan fort hende at når spillerne står i dusjen etter trening, så dukker disse tankene opp. «Hvorfor tenkte jeg akkurat det nå, og hvilken effekt har det for min prestasjon?»

Og det er slett ikke bare i idrettssammenheng dette vil gi spillerne et løft. På skolen, på fritiden, i sosiale sammenhenger er en avhengig av mental styring og rasjonalisering av tanker. Å vite at ens negative tanker om annet eller andre, ikke nødvendigvis er noe vi trenger å vedkjenne oss ved, kan gjøre det lettere å skyve tankene av gårde. Ved å gå ut av rommet hvor de negative tankene gir dem en negativ holdning, kan de jobbe med å komme i et mer konstruktivt, mentalt miljø og dermed prestere bedre, det vil ofte si å være mer tilstede for å få større læringsutbytte.

Jeg tror at for min egen del, så har jeg lest bøker og artikler om disse temaene, men jeg har ikke alltid klart å skjønne sammenhengen og ta dem i bruk på en konstruktiv måte. Men de har alltid ligget i bakhodet, og det å si at de ikke har vært til hjelp, vil være idiotisk å hevde, fordi jeg kommer på mange eksempler hvor jeg ved hjelp av mental tilstedeværelse har kunnet snu dårlige trender. For eksempel, dersom jeg ikke presterer så godt som forventet, og tenker at det kommer som et resultat av manglende ferdigheter, så kan jeg være fornuftig og se objektivt på fakta. Kanskje kom akkurat denne dårlige prestasjonen som et resultat av at jeg ikke var hundre prosent til stede, da jeg fremdeles var frustrert over noe som skjedde for et par timer. Dette er en rasjonalisering som i stor grad vil hjelpe meg mot et mer produktivt tankesett.

Det er viktig å reflektere over gode og dårlige prestasjoner. En kan be spillerne tenke over en god prestasjon. Hvilke tanker gjorde du deg underveis, hvordan føltes det, hvordan var miljøet? Slike spørsmål skal få ham/henne til å reflektere over ikke bare dårlige prestasjoner, men også dem som er verdt å ta vare på, nemlig de gode. Dette skal bidra til å prøve å gjenskape gode prestasjoner og føre til bedre visualisering mot nye, gode prestasjoner.

Det er en grunn til at de beste idrettsutøverne nevner mentale egenskaper og fokus når de snakker om gode prestasjoner og grunner til at de har kommet så langt i karrieren. Hvorfor skal det være så mye annerledes for våre unge utøvere, dem som ennå ikke har skjønt sammenhengene mellom det som skjer i hodet og prestasjonene som skal leveres på banen. Vi som trenere har en plikt i å legge forholdene til rette for positiv utvikling, det være seg å innhente kunnskap og prøve å gå inn i en situasjon hvor en sammen med utøver kan hjelpe ham/henne til å forstå. Både for at utøverne skal bli flinkere til å stille opp på egentrening, reflektere over trening, være i nuet, men også for å gjøre individuelle tilpassinger i treningen for å legge til rette for den enkelte utøver.

Gjennom veiledningssamtaler kan en også hjelpe spiller til å forstå hvilke tilbakemeldinger som gjør dem bedre, og dermed kan en tilpasse tilbakemeldinger i forhold til spiller. Dette har jeg vært gjennom tidligere, da en av spillerne oppsøkte oss i trenerteamet og fortalte at han ønsket skarpere tilbakemeldinger. Han ønsket rett og slett at vi skulle være tøffere og mer direkte i stilen mot ham, da den metoden vi benyttet, ikke i stor nok grad motiverte ham. Dette var mildt sagt overraskende for oss, men et veldig interessant innspill og et godt eksempel på en utøver som tar det mentale spillet på alvor, og som har tenkt gjennom hvilke forhold som påvirker prestasjonen hans.

Generelt er innblikk i disse prosessene viktig for alle mennesker, og kunnskap og erfaring med dem, mener jeg i stor grad kan hjelpe oss til å forbedre utøveren til å prestere bedre. Når utøverne presterer bedre, så vil det føre til bedring både i resultater og utvikling. Forhåpentligvis bidrar disse samtalene og økt forståelse av psykologiske prinsipper til at spillerne slutter å være useriøse på trening, noe som kan føre til dårligere prestasjoner når det gjelder. Og forhåpentligvis kan de bidra til at vi generelt blir flinkere til å skjønne at dårlige avgjørelser raskt blir en vane, og at det å bare ta en fem-minutter ekstra på øyet raskt kan føre til flere søvnløse netter!

Advertisements

1 thought on “Hvordan anvende psykologi og veiledningssamtaler i praksis

  1. […] spillersamtaler. Fant dere innholdet i denne artikkel interessant og nyttig, så kan dere sjekke ut min tidligere artikkel om spillersamtaler eller eventuelt intervju med Klaus Pettersen om metoder for mental trening i […]

Leave a Reply