Posted on 3 Comments

Intervju med Peter Loffeld – World Football Academy

Vi har intervjuet Peter Loffeld fra World Football Academy om treningsmetodikk i ungdoms- og seniorfotball. Han har mange års erfaring som både fysisk trener og fysioterapeut i norske klubber og i Nederland samt høyskoleutdannelse fra Nederland. Peter er aktiv på Twitter og skriver ofte om treningsmengde og periodisering, det ville vi vite mer om.

Jonas Munkvold (JM): Hei Peter, fortell oss litt om deg som trener og fagmann?

Peter Loffeld (PL): Hei, veldig kjekt å få muligheten til å fortelle litt. Jeg har studert idrett i 3 år og er utdannet fysioterapeut. Innen fotball har jeg B-lisens og går gjennom en intens læringskurve hvert år, under ledelse av Raymond Verheijen. Som fotballtrener er jeg mest opptatt av spiller- og trenerutvikling. Uten bedre trenere utvikles det ikke bedre spillere. Som fysioterapeut er jeg veldig interessert i hvordan vi best kan forhindre skader før de oppstår og hvordan kan vi best trene opp en skadet spiller uten å utsette han for flere skader.

JM: Twitter skriver du mye om at de beste norske ungdommene trener for mye. Kan du utdype litt rundt det?

PL: Før jeg svarer på dette spørsmålet er det viktig å legge frem at det finnes ett hierarki innen fotball. Kommunikasjon er høyest rangert. På banen må spilleren bearbeide mye informasjon. Den kan for eksempel komme fra medspiller som går på løp, en møtende motstander, treneren som skriker noen ord. All slags verbal og nonverbal kommunikasjon.

Når all informasjon har blitt oppfattet må spilleren, med sin spilleforståelse ta et valg. Valget er derfor plassert som nr 2 hierarkiet. Etter at valget er tatt må han utføre det valget med sin individuelle teknikk. Utførelse av et valg er derfor nr 3 i hierarkiet. Dette er ikke min mening, men en naturlig prosess dermed et faktum. Når spilleren har utført denne prosessen har han utført en fotballhandling. Den store forskjellen i fotball på ulike nivåer er tempoet handlingene utføres på. Alt skjer på mindre flater på et høyere spillenivå. Rom og tid til å utføre blir mindre så alt må gå raskere. For at man ønsker å spille på et høyere nivå, for at fotball aksjon skal gå fra 100% til 101% er du nødt til å trene handlinger til enhver tid på 100%. En fotball aksjon består av kommunikasjon, et valg, utførelse av valget og har en fitnesskomponent i seg.

Mange unge fotballspillere blir belastet alt for mye. La oss ta et eksempel. Spiller X spiller for G16 i en Tippeligaklubb. Kanskje er han så god at han spiller på aldersbestemt landslag og hospiterer med A-laget. Gutten elsker idrett og velger fotball på VGS i tillegg. Det blir fort 8-12 fotball aktiviteter i uka. I tillegg kommer det mye annet i som må tas med i betraktning i den alderen. Hvor og når skal gutten hente seg inn? Hvem har ansvar når han skulle bli skadet? Alle vil ha sin del av æren. Mange blir skadet eller slutter. Hva har vi vunnet da? Norge har få å velge mellom og må sørge for at så mange som mulig spiller så lenge som mulig med de beste forutsetninger til å lykkes.

JM: Noen norske klubber sender heller trenerne sine på studietur til Tyskland fordi de mener Nederland har gått for langt i å redusere treningsvolum. Og ser man til landslag virker det som Nederland faller bak. Hva tror du det kan skyldes?

PL: Mange nederlandske trenere lever fortsatt i troen at hva vi gjorde for 25år siden fremdeles er godt nok. Resultater i fortid har ingen garanti for suksess i fremtid. Du må konstant utvikle deg. Nederland har nå satt i gang en prosess for forandring som forhåpentligvis setter dem på kartet igjen. Tyskland er et av de landene som har forandret alt og har nå gode resultater å vise til. Det er bra å besøke andre klubber både i Norge og andre land. Utfordringer er at mange kopierer direkte hva de ser. Klubbene som besøkes har utviklet en filosofi over flere år via trial and error. Du kan ikke kopiere det. Ting tar tid. Du må selv utvikle en filosofi. En egen referanse som gjelder som utgangspunkt. Når du besøker f.eks Barcelona tar du med deg noe og ser om det passer i din filosofi eller tilpasser det slik at det passer inn i din referanse. Dersom du har utviklet en egen filosofi om hvordan du vil utvikle spillere blir det mye lettere å implementere nye ting. Har du ingen filosofi å forholde deg til blir det bare kaos.

“En god regel du kan bruke her er at du ikke trener mer i oppkjøringen enn du gjør i sesongen”

JM: Du har skrevet om fotballkondisjon som delt inn i «fitness» og «freshness», kan du utdype litt rundt det? Hvorfor er det viktig at fotballtrenere er klar over forskjellen?

PL: Forskjellen mellom begrepene er enklest å forklare med et eksempel. På slutten av en sesong har spillerne høy fitness fordi de har trent en lang sesong og har spilt mange kamper. På grunn av denne lange sesongen er freshness lavt. Spillerne føler seg ofte ikke så pigge på slutten av en sesong. Det motsatte skjer ved oppstart av en ny sesong. Etter noen ukers ferie er kroppen uthvilt, fitness derimot har blitt mindre. Med andre ord kroppen har lyst til å jobbe, men tåler det ikke enda. Det er derfor veldig fornuftig å starte opp sesongen med å øke fitness gradvis med behold av freshness. Bygger du opp fitness gradvis med behold av freshness har du mulighet til å øke fitness i løpet av sesongen. Nettopp fordi du har spart kroppen for en for stor belastning tidlig i sesongen. Mange små steg i starten gir store hopp på slutten av sesongen.

JM: Hvordan kan man som trener bruke denne kunnskapen i treningsplanleggingen? Hvordan bør man bruke periodisering for å få holde både freshness og fitness stabilt høyt?

PL: La oss fortsette med eksempelet fra forrige spørsmålet. Du har høy freshness ved oppstart av en ny sesong og relativ lav fitness. Det som oftest skjer er at lag øker treningsmengde betraktelig ved start av oppkjøringen. Det forsøkes å øke fitness raskt uten å ta hensyn til freshness. Når du har relativt lav fitness og øker belastning med store mengder gir det et sjokk for kroppen. All energi brukes for å kunne restituere til neste økt i stedet for å beholde lysten til å trene (opprettholde freshness). Du har nå bygget opp en stor grad for tretthet før sesongen har startet. Den trettheten er ikke lett å bli kvitt når kampene begynner. En god regel du kan bruke her er at du ikke trener mer i oppkjøringen enn du gjør i sesongen. I tillegg kan du trene noe kortere økter i de første 1-2 uker i januar. I Norge har vi til tross en oppkjøring på mellom 12-16 uker. Det er mer enn nok tid til å øke fitness, men viktigst er å utvikle din spillestil og alt som hører til for å bli et slagkraftig lag, da kommer fitness av seg selv.

JM: Det du nevner her er veldig interessant. Hva er konsekvensene av å overbelaste spillerne når de har lav fitness og høy freshness tidlig i oppkjøringen? Du nevner at man bør trene kortere økter, hvorfor det?

PL: Det sier seg nesten selv. Når du må gjøre mer enn du er vant til går du fort på reservekreftene. Når du har brukt opp de øker du sjansen for skader. Ved flere skader kan du ikke trene og spille kamper med ditt antatt beste lag. Når du ikke kan spille og trene med alle spillere tilgjengelig blir kvaliteten av kommunikasjon på feltet dårligere. I tillegg mer belastning på de som er igjen. Konsekvensen er dårligere resultater. En måte for å la kroppen bli vant med fotballbelastning igjen er å korte inn på lengden av økta. Slik at utførelses-hastighet på fotballhandlinger er til enhver tid 100%.

JM: På mange måter utvikles det altså en “short term fitness” om man trener for mye på kort tid?

PL: Det er helt riktig. Du utvikler short term fitness. Når du øker belastning fort øker du din fitness fortere. Da kan det virke som om at du er i bedre form i starten av sesongen, men spørsmålet er om du klarer å opprettholde den gjennom hele sesongen. Ofte gjør du ikke det. Særlig unge spillere som er ferske A-lagsspillere, de med en skadehistorikk og nye spillere som kommer fra en annen klubb eller fra et lavere nivå har mer utbytte av å bygge opp fitness gradvis over tid. Med andre ord individuell tilpasset trening. Noen andre faktorer som du må ta med i betraktning er for eksempel om spillerne jobber ved siden av, familielivet, studier, reisetid. Alt må vurderes for å kunne optimalisere treningshverdagen.

JM: Kan du gi oss innsyn i hvordan treningshverdagen- og uka for lagene du har vært involvert med har sett ut? Hvordan tar dere hensyn til 20+ individer med ulike behov?

PL: I en vanlig uke har vi kamp, restitusjon, en fridag, fotballtrening, fotballkondisjonstrening, fotballtrening, fotballtrening, kamp. Dette er ikke noe spesielt. Mange lag har en hverdag som dette. Utfordringen ligger å planlegge den individuelle periodiseringen. Før sesongen starter har du fått deg en oversikt over de ulike spillerne. Hva skal spiller A gjøre? Hva skal spiller B ikke gjøre? Skal spiller B gjøre mindre permanent eller midlertidig? Hvem kan gjøre alt? Osv. Når du har den informasjonen du trenger kan du planlegge øktene. Det har blitt bedre, men det er her mange lag har mye å hente.

JM: Hva gjør dere i fotballkondisjonstreningen?

PL: I fotballkondisjonstrening spiller vi kampsekvenser 11v11 ned mot 4v4 i en bestemt rekkefølge fordelt over 6 uker. I noen uker legger vi inn sprinttrening med korte eller lengre pauser. Målsetningen er å forbedre kvaliteten på fotballhandlinger og i tillegg opprettholde den forbedrede kvaliteten over tid.

Peder  Bjugn (PB): I lynsjakk må en tenke raskt og handle raskt, og kvaliteten blir ikke helt det samme som i langsjakk. Er det litt slik i fotballkondisjonstreningen også – at man ikke stopper opp, men spillerne må ta mange valg for å forbedre kondisjon og rask kommunikasjon?

PL: Ja det er riktig. Du stopper ikke spillesekvensen når det foregår. Du gir tilbakemeldinger i de korte pausene. Kommunikasjon mellom spillerne er viktigst i fotball. Den skal du trene hver trening for å øke forståelsen mellom spillerne, samt å bli mer forutsigbar som lag. Målsetningen i en fotballkondisjonsøkt er å øke/forbedre dine fysiologiske grenser.

JM: Kan kommunikasjon trenes isolert? Eller må man ha den fysiske, taktiske og tekniske biten tilstede i hver øvelse?

PL: Nei, kommunikasjon kan ikke trenes isolert. Kommunikasjon skjer på banen. All info spillerne oppfatter, får meg seg via lagspillere, motstanderen, dommeren, osv verbalt og non-verbalt kalles kommunikasjon. Hver fotball aksjon består av kommunikasjon et valg, en utførelse og har en fitness komponent i seg. Tar du bort en komponent er det ingen sammenheng lenger. I fotball er kommunikasjon viktigst, det er her taktiske prinsipper blir trent. Når du har mange spillere som har utmerket spilleforståelse (kunne ta riktige valg) og en god utførelse (teknikk) kan din fotball fitness bli veldig bra. Ved flere riktige valg, god utførelse på lite rom/tid kan du sørge for at spillere kan gjøre alt på et høyere tempo og opprettholde det 90min pluss.

“Du blir god det du trener på. Trener du i lavt tempo spiller du i lavt tempo.”

JM: Når er det lurt å trene isolert?

Isolert trening har sin plass i fotball. Spørsmålet er når. Selve fotballspillet (11v11) er vårt utgangspunkt. Ved barn kan det være 7v7/5v5 eller noe lignende. Som trener analyserer du kampen og ser at en bestemt spiller sliter med å få til en bestemt handling. La oss si at din venstreback sliter med pasningsspillet sitt. Først må du finne ut om det er valget eller utførelsen han sliter med. Deretter må du finne ut av om det posisjonen, momentet, retningen eller hastigheten i den “dårlige” utførelsen han må jobbe med. Når den informasjonen er på plass kan du trene dette. For at spilleren kan øke antall ganger han kan bli utsatt for den vanskelige utførelsen er et mindre antall spillere en mulighet. Dersom du går fra 11v11 ned til 7v7 er det muligens fortsatt for få repetisjoner for å bli bedre. Går du ned til 4v4 blir det mye 1v1 og muligens enda vanskeligere om å få det til. Spilleren trenger enda mer rom og tid for å trene opp pasningsspillet sitt. 4v2 er en løsning. Her får han mer rom og tid og du som trener øker sjansen for at han får det til. Skulle det hende at det fortsatt er vanskelig å få til kan du øke rom -som gir mer tid eller gå ned til 5v1.

Til slutt tar du vedkommende fra banen og lar han sparke ballen mot veggen. Isolert trening bør være unntaket til regelen. Igjen, viktig å si at hver fotball aksjon består av kommunikasjon, et valg, utførelse av valget og har en fitnesskomponent i seg. Tar du bort en komponent blir det urealistisk.

JM: Er intensiteten (hvor mange handlinger en spiller utfører per minutt) viktig for hvor effektiv treningen er? Hvordan kan du som trener styre/kontrollere dette?

PL: Hvor effektiv treningen er og blir er avhengig av hvor god treneren kan lese spillet. Er han flink så kan han forutse situasjoner og veilede og coache dem. Har treneren mindre forståelse mister han mange sjanser for å forbedre spillere. Hvor godt kjenner du deg selv? En trener som er flink til å lese spillet har dermed automatisk et høyere tempo på sine økter, for han bruker hver anledning til å coache sine spillere. I motsetning til en mindre dyktig trener, som ikke ser mulige coaching-momenter, er intensiteten per definisjon lavere. Spillerne merker dette og kan lett slurve unna. Handlinger skal alltid utføres på 100%. Når spilleren får sjansen til å slurve unna, gjør han ikke de oppgavene han skal gjøre, og intensiteten går ned. Igjen det er treneren som er ansvarlig her. Som med alt er spesifisitetsprinsippet viktig. Du blir god det du trener på. Trener du i lavt tempo kan du forvente lavt tempo i kampen.

PB: Kan du utdype hva du mener med at trenere som er flinke til å lese spillet har høyere tempo på sine økter?

PL: Alle spillere har klare oppgaver de skal utføre på banen. Disse er avtalt i forkant. Det er prinsipper du trener hver dag. Når du som trener ikke ser de situasjonene hvor spillere skal gjøre jobben sin i posisjonen hans får spillere sjansen til å slurve unna. Eller når du ser situasjonen hvor en spiller skal gjøre en jobb, men du ikke coacher ham på det, kan spilleren velge å la være neste gang også. Spiller nr 7 har som jobb å løpe retur når en bestemt situasjon skjer. Spiller 7 velger å la være, fordi du ikke ser det eller fordi du ikke har minnet ham på det. Når flere spillere ikke gjør sin jobb blir tempoet mye lavere.

JM: Gjelder det uavhengig av alder/kvalitet på spillerne eller er det ulike hensyn man må ta om man trener barn, ungdom eller voksne?

PL: Nei det er ikke avhengig av alder. Du tilpasser rom/tid og andre variabler for å nå målsetninger for økta og for at spillerne får mange repetisjoner i kamplikt tempo på hver sitt nivå, slik at hver enkelt kan forbedre sine valg og utførelser.

JM: Spesifisitetsprinsippet er mye diskutert når det gjelder tidlig spesialisering. Bør unge fotballspillere i større grad bli “utsatt for” flere idretter?

PL: Ja. Ett godt grunnlag i generell motorikk er uhyre viktig for utviklingen. Det mer variert det bedre. Men de som er veldig glad i fotball holder på med ball uansett. Er du glad i ball så er du glad i ball. Det er vel nok eksempler å finne som aldri har gjort noe annet uten at vi må generalisere. Men ikke bruk min kostbare tid med stiger, ringer, hekker og lignende.

JM: Brasil må nevnes som den største produsenten av verdensklassespillere. Der spilles det kun fotball, men i ulike former, gatefotball, futsal osv, kan det bidra til å gi disse et bedre motorisk grunnlag enn mange norske spillere som kun spiller fotball? Eller er det slik at man må ut av fotballen for å danne grunnlaget?

PL: Kroppen er skapt for å bevege seg. Det kan du gjøre på ulike måter. I Brasil er fotball en religion. I Norge er det ulike andre fristelser å velge mellom. I tillegg har størsteparten av barna mye mindre aktivitet i løpet av en uke enn for en del år siden. Dette sørger for en mindre symmetrisk motorisk utvikling. Frister iPad og Iphone mer enn å klatre i et tre? Barna spiller fotball fordi de synes det er kjekt og ønsker å være med venner. Så egentlig må vi være glad til at de kommer seg ut og springer etter en ball en time eller to i uka. I Brasil er fotball en mulighet for å komme seg ut av sumpen. I Norge er det en av fristelsene. Det du ofte ser nå er at trenere bruker 10-15min i en times økt på slik generell trening. Enda verre, noen prøver å tjene penger på dette fenomenet.

Hvorfor kommer barna på fotballtrening? For å ta armhevinger eller for å sparke ball? Dersom treneren mener at barna ikke er god nok motorisk utviklet bør han heller sette opp en gymtime og driver med det i tillegg. På fotballtrening spiller vi fotball. Treneren må spørre seg selv: Hvorfor kommer barna på trening? Hva er hensikten med disse generelle øvelsene? Hvor mye fotball lærer jeg dem med disse generelle øvelsene? Han kan ikke vite om et barn er “dårlig” motorisk utviklet, men mindre han er legen hans eller foresatt til et bestemt barn. Hvem er det som avgjør om et barn har dårlig motorikk? I forhold til hvem? Noe jeg ofte hører fra ungdom som har skiftet klubb og måtte øke treningsmengde betraktelig. “Treneren mener at jeg må trene mer styrke… Og da kommer det all slags bortforklaringer om hvorfor gutten skal drive med tung styrketrening. Har treneren spurt seg selv om gutten har kommet i pubertet? Har treneren all informasjon om gutten som rettferdiggjør trenerens valg? Som oftest velger trenere dette fordi, de har gjort det selv og ble god på grunn av det eller på tross av det… Ubevisst inkompetent kalles det. Sørg heller for at du planlegger veldig sjekke fotballtreninger hvor alle ønsker å komme tilbake uken etter. Da øker du sjansen for å få en Messi i Norge.

PB: Er Sergio Busquets dårligere motorisk utviklet enn Andres Iniesta, siden han ser litt klumsete ut? Har de med bedre teknikk bedre motorisk fotballutvikling?

PL: Hva er en bedre teknikk? Teknikk er personlig og det finnes ikke bedre eller dårligere. Utførelsen av en bevegelse eller en fotball aksjon er individuelt. Så lenge spilleren kan utføre det valget han hadde tenkt, og han kan gjøre det i et høyt tempo over hele kampen, er det ikke viktig hva folk synes om hvordan han beveger seg.

PB: Vil kanskje en trener som er svakere på denne type bedømming, ville karakterisert Busquets som “dårlig” motorisk utvikling, som du nevnte i forrige svar?

PL: Det er mulig, men jobben til en fotballtrener er ikke for å se om han beveger seg annerledes enn andre, men å forbedre valgene og utførelsen av disse valg. Og hvis det viser seg at noen i hans generelle motorikk må forbedres hentes det inn fagfolk som kan dette.

PB: Hva tenker du om rolig langkjøring som supplement til fotballtrening?

PL: Den største forskjellen mellom fotball på ulike nivåer er tempoet det spilles på. På et høyere nivå får du mindre rom og tid til å ta dine valg og utføre den. Du må utføre alt raskere. Det vil si at fotball er en intensitetsidrett og ikke en utholdenhetsidrett.  Fysiologiske treningseffekter forbedres via både fotball og rolig langkjøring. Blant annet mer effektiv bruk av lungekapasitet, flere røde blodceller, hjerte blir sterkere. Du trener ikke de raske muskelfibrene heller ved rolig langkjøring. Det er de raske fibrene du trenger for å kunne være så eksplosive som mulig i hver aksjon du utfører. Den store forskjellen er at oksygen ved langkjøring blir brukt til arbeid. I fotball brukes oksygen som restitusjonsprodukt. Aller viktigst er selvfølgelig at du ikke forbedrer fotball med rolig langkjøring. Skulle du i et sjeldent tilfelle ikke ha noe annet valg enn å løpe, bør du gjøre det i intervallform, slik at du gjør noe tilsvarende det som skjer på banen. Fitness er en integrert del av fotball. Fitness er ikke noe du trenger for å spille fotball, det er noe du utvikler mens du spiller fotball.

PB: Hva er en restitusjonsøkt?

PL: Når du har spilt en kamp bygger du opp tretthet. Denne trettheten må du bli kvitt før neste økt. Hvorfor har vi restitusjonsøkter? For å få tilbake freshness etter kampen, for å unngå økning av tretthet og for å forberede til neste trening eller kamp. Hvordan kan du gjøre det? Først og fremst er det viktig å utdanne spillere. De må vite hvorfor vi har slike økter. Det andre er næring og søvn. Hva du faktisk gjør er helt avhengig av treneren, forholdene, økonomi, osv.

PB: Hva slags pedagogiske tilnærminger og metoder bør treneren bruke for å øke bevisstheten rundt kommunikasjon?

PL: For å øke bevisstheten må spillerne først vite hvordan de kan kommunisere sammen. Det kan være verbal og nonverbal. Som trener ønsker du helst at all kommunikasjon på banen foregår nonverbalt. For da blir det vanskeligere å lese for motstanderen. Et eksempel. Spiller A slår en hard pasning til spiller B. Det kan bety at spiller B har en mann i ryggen. Den harde pasningen er en form for nonverbal kommunikasjon. En god måte for å få det til på er å stille spørsmål. Generelle åpne spørsmål kan stilles for å se om spillerne har innsikt i tematikken i det hele tatt. I noen tilfeller kan ledende spørsmål sørge for svaret. Av og til lukkede spørsmål.

JM: På fotballtrening må det trenes fotball som du sier, det er derfor spillerne møter opp og det er det vi trenere har kompetanse på. Hvordan bør toppklubber gi sine unge talenter den motoriske plattformen de trenger? Bør de selv arrangere treninger med eksterne, kompetente, trenere fra andre sporter, oppfordre spillerne til å drive med andre aktiviteter på fritiden eller holder det å kjøre ett fysisk opplegg som oppvarming/nedkjøling til fotballtrening?

PL: Først og fremst må vi spørre oss om vi trenger denne ekstra “fysiske” treningen. Fotball er fysisk trening. Når du trener og spiller i en toppklubb, spesialiserer du deg i fotball. Også her skal fotballøktene kun bestå av fotballtrening. Som jeg nevnte tidligere så bør treneren holde seg til fotballtrening og kan hente inn fagfolk for å vurdere enkeltpersoner. Skulle det vise seg at en spiller trenger hjelp i et bestemt område, kan det iverksettes tiltak. Tiltaket skal først og fremst finne sine løsninger i fotballrelaterte øvelser. Ingen har skade av å trene “skadeforebyggende” øvelser. Jeg hadde satt dem før økta, det er også en god preparasjon før treningen.

“Spilleren er utgangspunktet. Modellen bare et verktøy”

JM: For å avslutte. Hvordan ville du lagt opp en økt? Hvordan ser oppvarmingen, hoveddelen(e) og avslutningen ut og hvor mye tid legger du til hver? Avhenger det på spillernes nivå/ambisjoner, i så fall hvordan?

PL: Hver økt tilnærmes ulikt. Det er avhengig av mange faktorer om hva, hvordan og hvorfor noe planlegges i hver økt. Er det en midtuke-kamp? Er det en frihelg som kommer? Osv. I et av de forrige spørsmålene la jeg frem et eksempel på en treningsuke. Det blir for mye å gå gjennom en hel uke, så jeg skal legge frem generelle råd om hvordan det kan planlegges. Vi starter med oppvarmingen. Ofte starter lag med samme type oppvarming hver trening. Oppvarmingen er ikke bare å gjøre klar kroppen for arbeidet som kommer, men en utmerket mulighet for å lære. Jeg leste nylig en flott artikkel om Stephen Curry som bruker oppvarmingen til å fortsette læring. Setter du opp intensive eller ekstensive øvelser og hvorfor? Har oppvarmingen din en form for handlingsvalg i seg? Oppvarmingen bør helst være en intro til det som kommer i hoveddelen, slik at du har mest mulig læring i treningen. Hoveddelen av treningen består av pasnings- og/eller possessionøvelser og spill i ulik format. Alle øvelser er rettet mot å forbedre din spillestil og spilleprinsipper du, som trener, ønsker å se i kamp. Arbeids/hvile forhold er avhengig av når i uka treningen er planlagt og hva innholdet dagen før var og hva planen/programmet fremover er. Trener du mindre enn 5x i uka blir planleggingen noe annerledes, men prinsippene gjelder uansett. Hva slags pasningsøvelse velger du? Hva type possessionøvelse velger du? Hva er arbeids/hvile forhold i disse øvelsene? Blir de ekstensiv eller intensiv? Hvor i uka er det best å trene fotballkondisjon? Hvor plasserer du repetert sprinttrening? Må du bruke repetert sprint på alle nivåer? Skal spillere få lov til å ha avslutningstrening hver økt? Er det lurt å la dem skyte mange ganger dagen før en kamp? Hvor mye arbeid skal målvaktene gjøre? Skal de kun trene alene? Hvor mye valg/nytte har en isolert målvaktsøkt? Det blir nesten en egen artikkel å svare på disse spørsmålene. Men kanskje viktig å tenke på når du setter opp en økt.

Når ambisjonsnivået ligger lavere (les, ha det kjekt) kan du selvfølgelig vurdere å tenke i andre baner. Selv om ambisjonsnivået ikke er Tippeliga bør vi, som trener, sørge for en eller annen form for læring/fremgang. For det er utrolig gøy å få noe til det du ikke klarte uken før.

PB: Hva mener du med ekstensiv trening?

PL: Ved flere motstandere blir det færre repetisjoner per spiller. Større rom gir mer tid og øvelsen blir ekstensiv. For eksempel en possessionøvelse 7v7+2 er et eksempel på en ekstensiv øvelse og 2v2+4 er en intensiv øvelse.

PB: Si at du trener et guttelag eller småguttelag (som mange av våre lesere gjør). Du trener kanskje tre ganger i uka. Hvordan ville du lagt opp ei slik uke?

PL: Jeg har i år trent et G16 lag breddefotball. Vi trente 3 ganger i uka. Det var på tirsdagskveld, torsdagskveld og fredags ettermiddag etter skolen. I sesongen hadde vi tirsdag eller torsdag som kampdag. På tirsdag hadde vi stort sett planlagt en fotballkondisjonsøkt. På torsdag og fredag hadde vi en taktisk økt. Dersom vi hadde kamp på tirsdag flyttet vi fotballkondisjonstreningen til fredag. Utfordringen ble når vi hadde kampen på torsdag. Da kunne vi verken gjennomføre en fotballkondisjonsøkt på tirsdag eller fredag. På tirsdag trente vi ca 60% av en vanlig fotballkondisjonsøkt. Fredag etter kamp torsdag brukte vi da som restitusjonsøkt. Det er ikke optimalt, men det er ikke modellen som er utgangspunktet, men spilleren. Vi tilpasser planen etter forholdene.

PB: Kan du utdype hva du mener med å trene 60% av en vanlig fotballkondisjonsøkt?

PL: På et bestemt tidspunkt i planen din er 11v11 som kondisjonsform bygget opp til for eksempel 4x10min. Tar du 60% av det blir det ca 4x6min.

PB: Hvor viktig er sprint-trening, akselerasjon og hurtighet?

PL: Fotball går fortere og fortere. Alt skjer på mindre flater og fotballhandlinger må utføres raskere. Så en kan ha fordel med å være raske. Men er det viktigst? Dette bilde forklarer mer enn mine ord.

mn.png

PB: Hva gjør du hvis du er misfornøyd med intensiteten i en 10-minutters kamp, og hvilke årsaker kan det komme av at intensiteten ikke alltid når forventet nivå?

PL: Hvis jeg ikke er fornøyd med intensiteten, så er det mitt ansvar. Som oftest er intensiteten veldig bra i starten, men når spillerne etterhvert ikke klarer å opprettholde tempoet i spillesekvensener lenger må jeg sørge for, via min coaching, at de fortsatt gjør det de skal. Det kan være mange grunner å finne for at intensiteten noen ganger ikke er optimalt. Det er mitt ansvar å finne ut av hvorfor økta ikke blir bedre. Og selv om du veileder og coacher kan det fortsatt bli en dårlig økt. Det beste du kan gjøre da er å blåse i fløyta og sende dem i dusjen eller finne på noe helt annet, for eksempel lett-organiserte konkurranser.

JM: Jeg var på kurs med World Football Academy, ved Raymond Verheijen, i 2015. Kommer han til Norge i år og?

PL: I år holdt Verheijen et 3 dagers kurs på Isachsen stadion i Mjøndalen. I 2017 blir det holdt nye kurs i Oslo i mars i samarbeid med Høyskolen Kristiania og høyskolelektor Sigmund Apold B. Aasen. Han jobbet en del år på Toppfotballsenteret som fotballfysiologi-ansvarlig. Det kurset skal ha Youth Football og Pre-season som tema.

JM: Kan du utdype litt om hva eksakt innen youth football (barne- og ungdomsfotball) som er på agendaen?

PL: Vekstspurten blir diskutert og hvordan det kan påvirke talentutvikling. Det vises i detail hvordan du kan strukturere et akademi via en case-study. Også blir det gitt masse råd om hvordan og hvorfor du bør individualisere treningsbelastning i den største vekstfasen. Meget interessant for de som gir alt for god utvikling.

JM: Er det nødvendig med noe forkunnskap før man deltar på et slikt kurs eller har man nytte av det uavhengig av hvilket nivå man jobber på?

PL: Det er ikke noe behov for forkunnskap og trenere på alle nivåer har nytte av informasjonen som deles den helgen.

 

Ønsker du å vite mer anbefales det å ta en titt på artiklene under og å melde seg på når Raymond Verheijen og World Football Academy kommer til Oslo i mars. Peter kan nås på Twitter (@peterloffeld) eller mail: wfanorway@gmail.com

Send oss gjerne alt du har av spørsmål om intervjuet eller tematikken som ble diskutert!

Raymond Verheijen Football Action Model

Fotballdykkets “Fotballhurtighet”

Fotballdykkets kommentar til Raymond Verheijens “How Simple Can It Be”

Advertisements

3 thoughts on “Intervju med Peter Loffeld – World Football Academy

  1. […] Peter Loffeld about training methodology in youth and senior football […]

  2. […] Peter Loffeld om treningsmetodikk og kommunikasjon i barne- og voksenfotball […]

  3. Peter loffeld

Leave a Reply