Posted on 4 Comments

Derfor er tilbakemeldingene så utrolig viktige for utvikling

Tilbakemeldinger er direkte oversatt fra det engelske ordet feedback, og vi mottar dem stort sett hele tiden – og på alt vi gjør. På en fotballtrening er det naturlig å tenke at spillerne får tilbakemeldinger fra både trenere og medspillere. Men ikke glem at selve utførelsen av handlinger også gir en form tilbakemelding om kvaliteten i utførelsen. Her ser du hvorfor:

En spiller som sikter på krysset og så treffer krysset får en rask og effektiv tilbakemelding på at han gjorde noe riktig i den tekniske utførelsen. Selv om denne tilbakemeldingen kommer raskt, så kommer det enda raskere tilbakemelding i det foten treffer ballen. Lenge før ballen går i krysset, så har signalene nådd hjernen og gitt ham et pekepinn på kvaliteten i hans tekniske utførelse. At ballen går i krysset blir da bare en bekreftelse på at følelsen stemmer.

Denne (beskrevne) tilbakemeldingen er den samme som en sjåfør får dersom hun slår av lysene på dashbordet og ikke lenger kan se speedometeret, men likevel har en god følelse på farten som holdes. Dette kommer av at denne formen for tilbakemelding preges av tidligere handlinger, det vil si tidligere erfaringer. Alt vi gjør, gir oss en eller form for tilbakemelding. Hvis vi sier noe frekt, så stopper vi sannsynligvis opp et øyeblikk og tenker oss om – var nå virkelig dette så smart å si? Dette er reflekterings-prosessen, og reflekteringer vi gjør, vil påvirke våre framtige handlinger og utførelse.

Tilbakemeldinger og refleksjon er svært viktig i utviklingsprosesser, og Tynke Toehrings forskning fra Norges Idrettshøgskole har vist en generell sammenheng mellom spillere på høyt nivå og deres evne til å reflektere over egen læring. Dette kalles selvregulering av læring, og er et veldig viktig element i forberedelsene til framtidige handlinger (ettersom spilleren bør lære av erfaringen.)

I fotball – som det meste annet – må en trene for å bli god. Dette er et ganske utbredt faktum, og selv unge spillere kan forstå mekanismene bak det. Men forstår alle de unge spillerne dette i praksis? Har de i det hele tatt blitt fortalt om 10.000 timers regelen? Det den sier er at (på generelt grunnlag) kreves 10.000 timer med målrettet trening for å oppnå verdensklasse-nivå. Når de så kjenner til dette, anser de det da som en mulighet eller en begrensning for deres egen utvikling? En ting er at treneren forteller dem dette, noe annet er at han hjelper dem å utvikle en dypere forståelse for det, og ikke minst, hvordan bedrive målbevisst trening.

I større klubber, med gode ungdomssystem og gode spillerutviklere, gis spillerne innhold til disse ordene. Spillere med dyktige pedagoger får mer innsikt i prosessene som ligger bak hvorfor noen blir bedre enn andre. I teorien er 10.000 timer tall, noe kvantitativt – selv om det påpekes målrettet trening antyder at det gjelder kvalitet, men likevel er det ikke da gitt at to spillere som trener målrettet over 10.000 timer blir like gode. Nå tenker jeg ikke på arvelige egenskaper (som for eksempel hurtighet), men heller hvor god kvaliteten er i det som gjøres. Jeg kan se to spillere bedrive noe jeg kan kalle målrettet trening, men likevel peke på grunner til at den ene driver enda mer målrettet trening enn den andre (med enda høyere kvalitet). Dette er grunnen til at det kan være relativt stor forskjell på utøvere også i verdenseliten. Lionel Messi er en bedre spiller enn for eksempel Alexis Sanchez, men begge er verdensklasse. Nå vet jeg ikke hvem at dem som har trent mest, men det er gode beviser for at Messi har hatt en bedre prosess.

All trening handler om prosesser – fra forberedelse til etterarbeid. Alle gjennomgår forberedelser før trening, det være seg mentale eller fysiske. Spillere som har skadet seg hyppig tidligere (som følge av dårlig oppvarming) har forhåpentligvis større motivasjon til å varme opp i framtiden. Det kan også sies at spillere som har blitt skadet av andre tidligere kan få en mental sperre mot å gi alt (i frykt for å bli skadet igjen). Dette er et eksempel på en spiller som bør bedrive mental trening og fokusere på å maksimere nuet i større grad.

Spillere som vet at de har mange timer med kvalitetstrening på frispark i kroppen, vet at de kan stole på godfølelsen når de stiller seg opp og skal ta frispark. En spiller som har få frispark i kroppen vil kanskje føle en større usikkerhet, og tenke veldig mye over teknikken sin. Samtidig kan spilleren som er usikker gjøre mentale øvelser for å forberede seg mental, og prestere bedre av den grunn. Han bør finne et godt minne fra en gang han lyktes, gjenskape de gode følelsene og hige etter å oppleve det igjen. Med større sannsynlighet for å lykkes kan han nå fokusere på for eksempel den tekniske utførelsen. Det kan også rett og slett hjelpe ham i balanse med seg selv ved å jevne ut dårlige følelser. Dette er et av verktøyene som kan brukes ved hjelp av målbevisst, mental trening.

Jeg tenker også at å klargjøre premissene for hva en skal jobbe med og mot er viktig for å godt utnytte av tilbakemeldingene. Si at underlaget på kunstgressbanen er dekket med snø eller is, noe som vil gjøre forholdene krevende. I en slik situasjon bør en legge til i forberedelsene og beregningene at en ikke kan ha optimal teknikk uten at det medfører en risiko for å skade seg selv. Skal en ha en god teknikk i for eksempel gjennomførelsen av et skudd, må en fullføre skuddet gjennom ballen. Dette kan raskt føre til ubalanse og at en havner på stumpen. Først og fremst må en tenke over denne risikoen for å komme til konklusjonen at en kanskje ikke bør trene på disse type skudd akkurat i disse forholdene. Sannsynligvis vil også utførelsen preges av at det ubevisste sinn ikke ønsker å få vondt i stumpen (dersom en likevel bestemmer seg for å øve på denne teknikken).

Tilbakemeldingen fra ulike tekniske utførelser gir et pekepinn på hvor langt en har kommet i utviklingen. Før spillere kommer på trening, bør de ha satt seg mål og laget en fokusplan. Denne planen kan de godt sette sammen med treneren sin, som forhåpentligvis har kunnskap på temaet. Fokusering på elementer skal forhåpentligvis øke graden av konsentrasjon man legger til for å få maksimalt ut av tilbakemeldingene som kommer. Og da er det greit å vite at det er lettere å fokusere på noen få ting enn mange. Der finnes forskning som peker klart mot det faktum at multitasking er en svært lite effektiv bruk av hjernen, og derfor ikke noe en bør streve etter. Mentaltreneren Erik Bertrand Larsen vektlegger dette i stor grad i sine bøker (“Bli best med mental trening” og “Helvetesuka”). Bruk av mental trening som verktøy er så å si uvurdelig for unge idrettsutøvere, og jeg ønsker at man skal bevisstgjøre dem på at de skal være bevisst i forberedelsen og utførelsen av trening, slik at de får mer igjen for tilbakemeldingene.

Når jeg selv står på løkka eller spiller biljard (som jeg ofte gjør), så befinner jeg meg ofte i en situasjon hvor jeg føler meg både som spiller og trener. Jeg kan lett si at jeg har trent mange spillere som er bedre å lære enn meg, men jeg prøver så godt jeg kan, og jeg føler at det gir meg bedre læringsutbytte å ha kunnskap om disse prosessene. For eksempel har jeg merket stor forbedring i hvor mye jeg husker av det jeg leser. Når jeg kobler det jeg leser opp mot noe som jeg har stor interesse av å bli bedre i (ofte som fotballtrener) så husker jeg mer – fordi jeg kobler stoff opp mot allerede godt aktive nervetråder i hjernen (gjerne arrester meg om jeg bruker feil begrep). Dette gjør at jeg i mindre grad trenger å notere det jeg leser, og jeg kan lese mer effektivt på samme tid som om dersom jeg også hadde notert.

Det er mange ulike innganger til å utvikle seg, og mental trening vil garantert gi god gevinst i større utbytte av trening. Dette blir et effektiviseringsverktøy, og spillere bør få kunnskap og lære seg å bruke disse verktøyene, for det vil gjøre dem bedre!

4 thoughts on “Derfor er tilbakemeldingene så utrolig viktige for utvikling

  1. Hei, og takk for gode artikler, hatt myr glede av disse. Ang denne 10000 timers “regelen” man stadig referer til: slik jeg har forstått opphavet til denne oppfatningen, kommer det fra studier av kinesiske (?) barn som spiller piano, og der krevdes det dette antallet timer. Det å direkte overføre dette til f eks fotball, er vel ikke helt valid tolkning? At e piano spiller kan trene 4-5 t daglig, er vel ikke sikkert gjelder fotball, mtp kvalitet i arbeidet, freshness, restitusjon osv osv

    1. Denne 10 000 timers “regelen” har blitt ganske misforstått av mange opp gjennom årene. Det var Anders Ericsson som foretok de første studiene på det vi kaller “Deliberate Practice”. Studien har primært fokusert på musikk og de har ikke klart å dokumentere de samme resultatene innenfor idrett. Kun 12-20% av proffspillere kan bruke Deliberate practice som et hovedargument for at de oppnådde ekspertise.

      Ericsson selv liker ikke denne 10 000 timers regelen, fordi mange henger seg opp i kvantiteten og ikke kvaliteten. At det hjelper å trene mye er det ingen tvil om, men når alt kommer til alt er det kvaliteten på øktene som har mest å si. Som du sier er det tilnærmet umulig å trene 4-5t med høy kvalitet hver eneste dag, men all løkketrening hjelper også.

      For å oppsummere og svare litt på spørsmålet ditt: Ikke tenk så mye på 10 000 timer, men tenk heller på kvaliteten på hver enkelt økt. Det har en viss overføringsverdig til fotball og andre idretter, men som du sier det er mye mer fysisk så du kan ikke ha like lange økter uten at det går utover kvaliteten. Jeg vil likevel påstå at teorien om Deliberate Practice er meget overførbar til fotball. Finnes flere gode artikler om dette hvis man leter litt.

      Håper jeg svarte greit på spørsmålet ditt.

      1. Det var fint med en avklaring. Enig angående kvalitet, kvantitet og hva som bør fokuseres på.

  2. Oj, dette er nytt for meg og et spennende innlegg. Jeg må innrømme at jeg bruker denne påstanden fordi det er en allmenn oppfatning. Derfor bra at du arresterer meg litt dersom hva jeg sier ikke medfører hundre prosent korrekthet.

Leave a Reply