Posted on 1 Comment

Intervju med Bruno Filipe Reis

Etter at Fotballdykket skrev artikkel om at portugiseren Tomas Pereira hadde fått rollen som Sportings speider i Skandinavia fikk jeg venneforespørsel fra Bruno Filipe Reis. Han er også portugiser, men det viser seg at han ikke kjenner Pereira personlig, men som vi vet så er ikke dette et uvanlig fenomen i dagens sosiale mediehverdag. Bruno er svært aktiv på Facebook og deler ofte interessante lenker om fotballtrening. Da jeg tok kontakt og luftet ideen om intervju fikk jeg spørsmål om hva Fotballdykket er for noe. Vi lar ham slippe med gult kort for forseelsen denne gangen!

Portugisiske trenere har etter hvert fått et godt rykte på seg i norsk fotball – blant annet for sin faglige dyktighet. Det sies at de i Portugal har et like stort bibliotek av fotballitteratur som eskimoene har ord for snø. Nå har jeg faktisk fått avkreftet at myten om eskimoene ikke stemmer, og i denne artikkelen skal vi blant annet dykke ned i myten om det portugisiske biblioteket. Mon tro, er det sant eller usant?

Det siste året har vi i Norge skrytt av en portugisisk trener som tok en askeladd til cupfinalen (Luis Pimenta i Kongsvinger), og som kjent så elsker vi askeladder i Norge. Vi har også sett en portugisisk trener, ansatt i Norge (Hugo Pereira i Rosenborg) fått skryt av Sir Alex Ferguson, og som kjent så elsker vi nordmenn at utlendinger (spesielt kjente utlendinger)omtale Norge. Vi skal i dette intervjuet la dere bli kjent med nok en portugisisk fotballtrener med et skip fylt av godbiter for kunnskapssultne trenere, og jeg trygt slå fast at gjennom intervjuene vi har gjort til nå, så er dette det klart ivrigste intervjuobjektet! La oss sette i gang: 

Peder Bjugn (PB): Kan du fortelle leserne om deg selv?

Bruno Reis (BR): Mitt navn er Bruno Reis og jeg er 35 år gammel. Jeg har utdanning i fysisk fostring- og sport, og for øyeblikket tar jeg mastergrad i høyprestasjons-trening (high performance training). Jeg har jobbet som personlig trener i ni år, og jeg har UEFA B-lisens.

PB: Hvilke tankegods har du tatt med deg fra personlig trening til fotballen?BR4.jpg

BR: Mest at når du har et mål du vil oppnå, så er det alltid et motiv for handling, og det er det som er motivasjon. Det er enkelt å si at man skal gjøre ditten og datten, men det kan være vanskelig å faktisk gjøre det. Jeg har også tatt med meg mye nyttig inn mot å hjelpe enkeltmennesker til å gjøre sitt beste. Hvis resultatene ikke kommer, så har jeg feilet. Det gjelder også i fotball!

PB: Hvilke forskjeller er det i motivasjon inn mot fotballspillere sammenliknet med andre idretter?

BR: Som personlig trener møtte jeg utøvere som rett og slett omfavnet fysisk trening som voksne mennesker. Man kan si at de følte at de kunne oppnå, skinne og bevise for dem selv at de kunne oppnå noe – selv om de ikke nødvendigvis klarte det i ung alder. Når det gjelder fotballspillere, og det er dette som gjør fotball til «kongesporten», fordi i fotball er det så mye følelser, engasjement, vilje.

PB: Er det slik at du sparker litt i retningen av fotball, når du snakker om at «de kunne bevise for seg selv at de dugde, også i voksen alder»? I hvert fall i Norge, så viser trenere (gjennom sine handlinger) at de mener at noen spillere har mer potensial enn andre, allerede fra tidlig alder. Hva tenker du om det?

BR: Dette er en uting som ikke bare er tilfelle i Norge. Trenere som gjør slikt yter faktisk en dårlig tjeneste overfor fotballen. For øyeblikket er det umulig å spå hundre prosent spilleres potensial basert på hvor gode de er som 12-åringer. Hvor utviklet er en 12-åring? Eller en 15-åring for den saks skyld? Jeg skal gi et eksempel: I finalen i U-17 EM 2009 spilte Tyskland mot Nederland. Det er en selvfølge at disse landslagene hadde spillere av topp kvalitet i forhold til resten av lagene i turneringen. Hvor mange av dem tror du nå er toppspillere? De mest kjente er nok Ter Stegen (Barcelona) og Mustafi (Arsenal). Hva med de resterende 20 spillerne som spilte i finalen? Blant de nederlandske spillerne er De Vrij mest kjent (Lazio). Dette beviser hvor vanskelig det er å spå hvem som blir best – selv om en snakker spillere på junior-nivå. Italia, som gikk til semifinalen i turneringen hadde Al Shaarawy (Roma). Klubber som Dinamo Zagreb har utviklet noen utrolige spillere, men det er fordi de har fått spilletid som 16, 17 og 18-åringer.

PB: Hvordan vil du definere høyprestasjons-trening i fotball?

BR: Høyprestasjons-trening i fotball er all kunnskap som tillater spillere og trenere å bli litt bedre. Kunnskapen jeg besitter gjennom utdanningen min er basert på vitenskapelige studier – spesifikt rettet mot fotball.

PB: Hvilke verktøy trengs for å utøve høyprestasjons-trening?

BR: Hard trening, engasjement, riktig bevissthet. Dette er nøklene. Jeg mener at trenerens evne til å påvirke alle disse egenskapene er undervurdert. Hvis du kan påvirke spillerne så kan du endre deres handlinger, tanker og bevissthet. Talentbegrepet er også overvurdert, i min mening. Få spillerne dine til å yte mer enn alle andre, så har du skapt vinnere! Cristiano Ronaldo har åpenbart mye talent, men det finnes dem med enda mer. Hans styrke er at han rett og slett nekter å være nest best!

PB: Bruker du individuelle samtaler for å hjelpe spillerne med mental trening?

BR: Individuelle samtaler er ikke bare anbefalt, det komplementerer også det som gjøres på feltet. Hva er forskjellen på en motivert spiller og en demotivert spiller på banen?

PB: At den motiverte jobber hardere?

BR: Ja, og det er det alle trenerne som har hatt ham, sier. Til og med treneren han ikke kom godt overens med, sier at han jobber hardere. Det finnes en historie fra Real Madrids treningsfelt, hvor den nye spilleren ønsker å vise hvor motivert han er, så han stiller opp på treningsfeltet to timer før treninga starter. Men han er ikke først, fordi Ronaldo har allerede kommet!

PB: Du bor i De forente arabiske emirater. Hvordan endte du opp der?

BR: Forrige sesong jobbet jeg på Luis Figo Football Academy i Kina. Det var en utrolig opplevelse, men akademiet er for spillere opp til 15 år, mens jeg føler at jeg passer best i aldersgruppa 19 år og eldre. Kona mi var i Emiratene, og derfor bestemte jeg meg for å trå ut av min egen komfortsone og reise dit. Nå har jeg vært her i tre måneder, og jeg har så langt avslått to trenertilbud her. Jeg har søkt (og fått godkjent) A-lisenskurs i Skottland – som er en av de beste i verden. Nå trener jeg ingen lag, men søker ny kunnskap. Jeg har tatt kurs i NLP (nevrolingvistisk programmering), som handler om å endre måten man oppfatter enkelte ting og jeg har deltatt på workshops for emosjonell intelligens (for å forbedre meg som trener og menneske).

PB: Hva vil du gjøre annerledes når du returnerer som trener?

BR: Nå har jeg bedre verktøy for å identifisere hva spillerne går igjennom; deres begrensninger, mentale blokker og jeg kan hjelpe dem til å komme over dette og dermed prestere bedre. “Fotball er spilt mer med hodet enn beina!” Hvis spillerne har en viss oppførsel, eller hvis laget for eksempel opplever et negativt kamputfall, så må treneren forstå hva som har hendt, og det krever tålmodighet. Jeg føler at jeg må sette meg i  deres sko i større grad, og på den måten hjelpe dem til å prestere bedre og å være mindre dømmende.

PB: Hvordan vil du gjøre det – sitte ned og snakke gjennom problemene deres, eller løse det gjennom flytende pedagogikk underveis i treningene?

BR: Egentlig begge deler. Fotball er en følelsessport, og fordi vi må forholde oss til mennesker som kan ha problemer og usikkerhet. Dette må vi alltid huske. Jeg må vel bli flinkere til å være tålmodig rundt spillerne. Jeg prøver å bruke pedagogiske verktøy, men noen ganger må spillerne faktisk bli fortalt i klartekst hva som forventes av dem. Med andre ord, være direkte og kanskje mer «aggressiv» i tilnærmingen. En god trener må være i stand til å identifisere den korrekte tilnærmingen for å få spillerne til å prestere. Mennesker er ikke datamaskiner, og dermed er ikke treneren bare noen tastetrykk unna fasiten.

PB: Det kan være et stort kompliment og få en tøff, men velment tilbakemelding. Men spillerne bør vel være klar for det?

BR: Du forstår det – du ser viktigheten av å ha de riktige verktøyene for å forberede spillerne med en tøff, mental kapasitet. Det er dette NLP gjør!

PB: Jeg også har stor tro på ulike verktøy innen mental trening, og ser at noen spillere har behov for mer direkte tilbakemeldinger. Samtidig kan det være skummelt for dem som ikke er klar for en slik tilbakemelding – selv om det skulle være andre spillere som får det.

BR: Under et kurs i NLP fikk jeg en kvinne til å ikke lenger like potetgull. Hun visste at dette ikke var bra for henne, og vi lærte en teknikk for å gjøre slikt. Jeg har snakket med henne i etterkant av kurset, og selv nå klarer hun ikke en gang lukta av potetgull.

PB: Hvilke begrensninger kan spillere ha – som gjør det vanskelig for dem å prestere?

BR: Selvsikkerhet, usikkerhet, frykt. De kan være redde for å drible når det er nødvendig. Kanskje har de opplevd trenere kjefte på dem når de forsøker å drible. Hvis de dribler mye for å bevise at de faktisk har selvtillit (men egentlig mangler), så vil jeg hjelpe til å komme over den manglende selvtilliten; Det kan være å sette opp øvelser hvor de blir belønnet for å drible i riktig øyeblikk. Eller så kan vi sette opp spilløvelser hvor det legges opp til 1 mot 1-situasjoner.

PB: Hva med isolerte øvelser?

BR: Nei, dem tror jeg ikke på. Da jeg startet som trener hadde jeg mange gode, isolerte øvelser. Jeg tror fremdeles på utvikling av tekniske ferdigheter, og har analysert effekten av mine metoder siden jeg startet som trener. De første månedene endret jeg mye hele tiden. Størst effekt fikk jeg da jeg kuttet ut mange av mine gode, isolerte øvelser. Jeg så at spillerne ikke greide å benytte seg av teknikken i kamp (hvor de møtte motspillere), og dermed satset jeg mer på ulike former for spilløvelser.

PB: Med mer innsikt i mentale mekanismer, tror du at din gjetning om spilleres potensial er mer treffsikker nå enn tidligere?

BR: Definitivt. Fordi jeg har nå bedre forståelse av hvordan spillere reagerer på visse tilbakemeldinger. Avhengig av hvor hardt spillerne jobber og hvordan de utvikler seg, så har jeg i dag større sjanse for å gjøre gode gjetninger enn tidligere. For ti år siden ville jeg ikke hatt en sjanse tilå gjøre en treffsikker gjetning om potensial.

PB: Har du noen praktiske råd for håndtering av unge mennesker i et høyprestasjons-miljø?BR3.jpg

BR: Få dem til å forstå at de kan oppnå alt dersom de gir alt de har (og dermed også gir mer enn sine konkurrenter). Få dem til å visualisere en framtid hvor alt er mulig. Og så et råd til trenere: Jeg tror at alle trenere gjør så godt de kan, men vær ydmyke og søk ny kunnskap! En lærer sa til meg en gang: «Doktoren i medisin som bare vet det hun lærte under medisinutdanningen vet ikke en gang hva hun lærte i medisinutdanningen!»

PB: Hvorfor har du ikke søkt om å få ta A-lisensen før nå?

BR: Selv om jeg har 13 års erfaring med spillere i alderen fire til 35 år, så følte jeg hele tiden at jeg ville ha mer kompetanse for å kunne sikte høyere både på trenerstigen og for å ha høyere ambisjoner som trener.

PB: Hva skal du skrive om i oppgaven din på A-lisensen?

BR: Det er en hemmelighet som forblir mellom gudene og meg. Det jeg kan si er at oppgaven kommer til å gå i dybden på treningsuka og kampforberedelse.

PB: Er dette allmennkunnskap i Portugal?

BR: Jeg tror de fleste portugisiske trenerne bruker denne tilnærmingen. Det var Mourinho som først begynte å bruke konseptet om periodisering – eller i hvert fall den som gjorde det populært.

PB: Ville du kanskje takket ja til å komme til Norge og lære oss det – dersom du fikk tilbud av en norsk klubb? Vet du om norske klubber?

BR: Ja, da hadde jeg kommet! Jeg kjenner til de fleste klubbene i den norske eliteserien og også 1.divisjon. Jeg pleier å holde meg oppdatert på slike ting.

PB: Portugisiske trenere har gjort suksess i Norge i det siste. Det virker som om norske klubber og media anser dere som faglig sterke. Er det sant at dere har en enorm litteratur om fotball, sammenliknet med andre land?

BR: Det er fint å høre! Det er mange gode portugisiske trenere, og jeg vet av noen av dem som har gjort suksess i jobber i Norge og Finland. Angående litteratur så kan jeg si at det er veldig mange bøker om fotball, men det viktigste må selvsagt være kvaliteten på bøkene. Bøker som heter «1000 gode øvelser i fotball» er som regel ikke så veldig gode. For nybegynnere, kanskje, men hver trener har sin spillmodell og en trenger øvelser for å bygge opp under egen spillmodell. Jeg kan nesten garantere at Conte og Guardiola bruker forskjellige øvelser. Personlig har jeg aldri kopiert noen andres øvelser.

Takk til Bruno Filipe Reis som stilte velvillig opp til intervju med Fotballdykket!

1 thought on “Intervju med Bruno Filipe Reis

  1. […] et annet Fotballdykket-intervju, med den portugisiske treneren Bruno Filipe Reis stilte jeg følgende spørsmål: «Med mer innsikt i mentale mekanismer, tror du at din […]

Leave a Reply