Posted on Leave a comment

Hvor fast bør trenerens filosofi være?

Har du noen gang spurt deg selv hvorfor du gjør og tenker som du gjør? Fotballtrenere flest er opptatt av sine filosofiske modeller. I artikler og intervjuer om berømte managere snakkes det stadig vekk om hvilke ideer som ligger bak metodene de tror på, og akkurat som barn ser sine idoler danse rundt på fotballbanen, sitter det mang en trener i stua og leser om sine idoler som står og dirigerer dansen ute på banen.

Noen ganger undrer jeg meg over om min egen filosofi står fast som fjell eller om den forandrer retning hvert et vindkast. Endret Nils Arne Eggen sin filosofi noen gang? Har Drillo noen gang gått vekk fra sine ideer til tross for at den spillestilen han står ved, møter en blest av taktikk hver i media annen hver dag? Er det populistisk å følge trendene i fotballen eller er det den moderne treneren som følger de taktiske trendene for ikke å bli forbikjørt? Norsk hoppsport har nylig innrømmet at de ikke har fulgt godt nok med i utstyrsracet. Noen ganger er det viktig å følge trender og være populistisk. Problemet blir når man direkte etterlikner, for så å ende med en dårlig kopi som ikke tåler den minste bris fordi den ikke er solid nok. Det er lett å lage et kliss lik kopi og nyte det fra utsiden, men utsiden sier ikke alltid noe om fundamentet som ligger i grunnmuren.

Hvordan skal norske hobbytrenere klare å holde på sine filosofier når de ser guruene innen fotballens verden av managere stadig endrer sine filosofier? Kan man vri spørsmålet rundt og spørre om det er en styrke å erkjenne sine feil? De som har lest Pep Confidential (Martí Perarnau skildring av Guardiolas første sesong i Bayern München) vet hvilke radikale endringer Guardiola gjorde i filosofi. Enkelte kamper var hans stil fra Barcelona vendt opp ned. Var dette et eksperiment eller en nødvendighet for å få maksimalt ut av Arjen Robben og Franck Ribery. Disse er spillertyper Guardiola ikke hadde i Barcelona og nå var de hans beste offensive spillere.

Den nederlandske trenerguruen Raymond Verheijen slenger ofte med leppa i retning av dem han kaller inkompetente trenere. Dyktige fotballtrenere jeg har spurt om Verheijen svarer at de ikke liker den arrogante tonen hans til tross for at de støtter mange av hans tanker og begreper om fotball. Jeg kjenner også trenere som simpelthen elsker måten Verheijen ikke pakker inn sine meninger i sølvpapir. Hvorfor lytter ikke trenere som blant annet Arsène Wenger og Jürgen Klopp i større grad til Verheijens kritiske bemerkninger angående fysisk trening og belastning? Han påpeker en sammenheng mellom hvor mye det trenes og hvor mye skader som oppstår – som følge av overbelastning, hevder han.

Klopp har kommentert bemerkningene ved å kalle Verheijen for en klovn. Er det ren arroganse av Klopp og Wenger eller er det en nødvendig forsvarsmekanisme for ikke å ville innse at de kan for lite. Det er enklere å ikke ville ta innover seg at man er feilbar enn å leve videre i placeborusen av å være full av selvtillit og på toppen av sitt game. Wenger har uttalt at fotballspillere som skal bli verdensklasse ha en uovertreffelig tro på seg selv. Denne påstanden underbygges av forfatter Matthew Syed (forfatter av boka Bounce, som vi ofte referer til i våre artikler). Placeboeffekten handler enkelt forklart om at de fleste fysiske reaksjoner i kroppen vår påvirkes av hjernen vår. Ved riktig stimulering og påvirkning kan hjernen sende ut de nødvendige virkestoffene som finnes i for eksempel ulik medisin – selv om medisinen ikke gis. Du kan ikke være hundre prosent sikker på at hodepinetablettene du inntar faktisk inneholder paracetamol, men du kan være rimelig sikker på at de ville døyvet smertene dine like mye som om de ikke gjorde det. I de fleste tilfeller er det våre forventninger som danner grunnlaget for kommende resultater, og det er derfor positiv psykologi i ulike former gir større form for gevinst i idrett og livet generelt.

Det å endre sin filosofi behøver altså ikke være så negativt, men det er kanskje greit for den positive psykologien ikke å tenke negative tanker om at en følger vinden som en fjær. Da er det bedre å overbevise seg selv om at man er en beinhard pragmatiker som har den beste hensikt og definitive sikkerheten i at enhver endring vil gjøre oss bedre egnet til coaching i verdensklasse – som Kjetil Rekdal en gang så fint beviste hvor mye selvtillit som er bra for en (og kanskje litt att på til). Den moderne treneren søker kunnskap fra flere kanaler enn magasinet Fotballtreneren. Idrettspsykologer er av de nye trendene i fotballen og verdensstjerner som Raheem Sterling og Jordan Henderson har uttalt over hvor mye utbytte de har hatt gjennom sine samarbeid med den anerkjente idrettspsykologen Steve Pieters. Denne psykologen er også mannen som bidro til at det engelske syklinglandslaget gjorde sterke prestasjoner i London-OL, og som har bidratt til at snooker-legenden Ronnie O ’Sullivan endelig fikk kontroll på sin tidligere problematiske psyke.

Sunn stahet er også bra, uansett hvor arrogant en oppfattes av andre. I Amsterdam i Nederland er de langt mer glad i typer som tør fremme seg selv enn vi er i Norge. I Maarten Meijers biografi om Louis Van Gaal drøftes dette, men selv i Amsterdam finnes dem som mener at Van Gaals balanse på arroganseskalaen har et heller usunt fortegn, men hvem skal dømme ham? Selv ikke Johan Cruyff klarte å dysse ned Van Gaal. Se på Van Gaals merittliste: Selv for en trener på hans nivå har han oppnådd eventyrlig suksess! Han har for øvrig endret på sin filosofi de siste ti-femten årene, spesielt tydelig i sin andre periode som landslagssjef for Nederland og i tiden i Manchester United. Der ble det dog ingen stor suksess, så det kan nok argumenteres for at endring ikke alltid er bra. Men så skal en heller ikke glemme at fotball er tilfeldighetenes spill – hvem kunne visst at Memphis Depay plutselig skulle miste selvtilliten sin foran mål? Det er vanskelig å beskylde Van Gaal for en felles kollaps av spillere på verdensklassenivå – uansett hvor mye tabloidmediene skal ha oss til å tro at så er tilfelle.

Ser du ut mot flyenes vinger i lufta og kjørende på bakken så ser du hvor mye de blafrer i vinden, men det er slik du vil ha det – fordi du vet at det gjør dem elastiske og dermed en mer smart konstruksjon. Det handler ikke om å være solid, men dynamisk. Styrken er der likevel! Det samme gjelder gull – elastisk, men veldig solid konstruksjon. Styrken er der likevel!

Leave a Reply