Posted on 2 Comments

Skal fotballtrening være morsomt?

En problemstilling mange trenere sitter med er hvorvidt treningene skal være morsomme, eller seriøse. De færreste trenere i Norge er privilegerte nok til å jobbe med en jevn gruppe, på samme lag spiller det barn/ungdom med helt ulike ambisjoner og helt ulike ferdigheter. Men alle er enige om en ting, fotball er gøy. Og derfor møter de opp til trening flere ganger i uken, spiller fotball i friminuttene og på løkka.

Kampen, spillet, er gøy. Kampen bør også være utgangspunktet for trening, så kan man stille spørsmålet; forbereder man seg best til kampen ved å isolere deler, eller ved å spille forenklede versjoner? Trener man for å bli gode til å trene eller å bli gode til å spille?

Vi vet at barn enkelt faller av når det blir kjedelig, når det er lengre inaktive perioder og når det blir for enkelt eller vanskelig. Det vi også vet er at i spillet er alle aktive, og vanskelighetsgraden avgjøres av med-/motspillere og banestørrelse. Men barna kan ikke spille kamp hører vi, de er ikke flinke nok.

Alternativet er å isolere spillet. Begynne med nærteknikk, så pasninger osv, først når de mestrer disse kan de spille fotball. De som mener dette forstår ikke at en fotballhandling er en kompleks interaksjon mellom spilleren og omgivelsene. Før spilleren kan bestemme hvilken handling som er hensiktsmessig må han hente informasjon fra situasjonen, hva kommuniserer med- og motspillere, hva er stillingen/gjenværende tid, hva treneren sa om hvordan vi skal spille, er bare noen av tingene som vurderes. Når informasjonen er samlet tar spilleren ett valg, skal han bruke hammer, drill eller brekkjern. De som mener spillet må introduseres isolert ser ikke disse delene av fotballhandlingen, paradoksalt nok er det dette som skiller de beste fra de middelmådige. Det er ikke den tekniske utførelsen av pasningen som gjør Busquets unik, men hvordan han samhandler i laget og finner hensiktsmessige løsninger. Teknisk utførelse av valget bør trenes i kontekst av spillet, så ofte som mulig.

Pasningsøvelse med pasning fra A-B, B-C og C-A er ikke uvanlig, men hva er formålet? Er det gøy og utfordrende, eller for enkelt? Lærer spillerne å lese situasjonen, velge verktøy, utføre handling eller kun å utføre handlingen? Riktig utførelse av teknikken er ett mål i seg selv i turn og gymnastikk, ikke i fotball. Hver situasjon er ulik, og løses ulikt. Trening må forberede spillerne på å løse alle mulige slags situasjoner, repetisjon av utførelse av en bestemt teknikk blir da lite effektivt. Øv heller på situasjonen, og skap scenarioer som passer tema. Vil du ha en økt med pasninger i fokus; ja spill 5v4 med joker. Da vil det være hensiktsmessig for ballfører å sentre ettersom det alltid er minst en spiller som er spillbar. Samtidig kan spilleren drible, skyte og gjøre feil mens du som trener aktivt veileder enkeltspilleren. Ønsker du å trene med-/mottak; ha den samme øvelsen, men med andre punkter du veileder på.

En treners jobb er å tilrettelegge for læring og å veilede mottageren. Spillet kan justeres og forenkles for å skape flere gode bilder, så kan du veilede enkeltspillerne i den konteksten de faktisk blir vurdert i. Det er selvfølgelig mye enklere å sette opp en pasningsøvelse hvor A sentrer til B og tilbake igjen, men setter du da spilleren først? Om argumentasjonen er at de har for dårlige offensive ferdigheter, reduserer kompleksiteten; øk størrelsen på banen, øk overtallet, men ikke ta fra dem muligheten til å gjøre feil!

Universelt for mennesker er at vi digger mestring, og den følelsen vi opplever ved å mestre noe utfordrende er utrolig. Noe av målet med trening må være å lage utfordringer som spillerne enten kan mestre alene, eller sammen og så bygge utfordringen videre slik at de hele tiden jager mestringsfølelsen. Det å ikke klare noe kan være utrolig motiverende for noen, og demotiverende for andre, vi som trenere må skape et klima der det å lykkes etter hardt arbeid belønnes (uformelt, implisitt og eksplisitt). Jeg har stor tro på å skape denne type klima i en kampkontekst, med med- og motspill. Det er sikkert mulig i isolasjon fra spillet, men er det like effektivt?

En barne-/ungdomstreners viktigste jobb er ikke å lære bort overstegsfinter og utsidepasninger, men å introdusere barna for spillet på en måte som gjør at de gleder seg til neste trening. Morsomt er nok ikke riktig begrep (mtp overskriften), men om barna ikke trives på trening gjør du som trener en dårlig jobb.

Under følger en oversikt vi delte på vår facebookside for en stund siden. Hva kan vi lære av denne?

Kids leaving sports.jpg

 

 

2 thoughts on “Skal fotballtrening være morsomt?

  1. Så enig så enig! 🙂

    1. Takk Rune, hyggelig med slike tilbakemeldinger fra kompetente folk!

Leave a Reply