Posted on Leave a comment

Hvordan hjelpe spillere med lav selvtillit

En teori om at en spiller har lav selvtillit i fotballsammenheng kan bekreftes ved å se klare tendenser i prosessen med å ta valg. Usikkerhet i reaksjonene før ballmottak, lav selvtillit i utførelse av valg og generell liten grad av bestemthet i sine aksjoner. Spillere som ikke søker ballkontakt er sannsynligvis lite trygg på sine ferdigheter med ballen.

Andre derimot er veldig sikker på egne ferdigheter med ballen og ønsker derfor å gjøre noe med ballen når de får den. Et klassisk eksempel er dribling, som er en krevende øvelse som krever stor selvsikkerhet og grad av bestemthet. Kan være har spilleren også rett i sine antakelser om sine antakelser om ferdigheter med ballen, men mangler likevel tilstrekkelig selvtillit til å lykkes med gjennomføringen av sine valg. Det er lett å gi slike spillere merkelappen egoistiske. Det er dumt at spillere mangler selvtillit, fordi det bor en spiller i alle, og alle som spiller fotball har muligheter til å utvikle ferdigheter som laget kan dra nytte av.

Jeg ble inspirert til å skrive denne artikkelen etter å ha sett dette intervju med Barry Hawkins hvor han forteller “hele verden” hvordan han føler at han ikke hører hjemme blant dem han konkurrerer mot – at han føler seg underlegen (løst sitert). Jeg finner dette fascinerende, fordi det er uvanlig å høre en utøver på verdensklasse-nivå uttale noe slikt.

De fleste idrettsutøverne på høyt nivå verdsetter effekten av placebo, om så på et ubevisst nivå. Placebo-effekten handler om at tro kan flytte fjell – som ordtaket sier. Vitenskapelig forskning har påvist effekten av sterke, positive forventninger i møte med ulike medikamenter og andre stoffer som forventes å framkalle reaksjoner i kroppen.

Den moderne topputøvere verdsetter kanskje også denne effekten på et bevisst nivå ved at de bevisst framkaller positive tanker om seg selv for å framstå mer selvsikker. Forskning tyder på at bare det å bevisst framstå selvsikker kan påvirke ens selvsikkerhet positivt. Tenk over dette: Føler du deg mest selvsikker dersom du står med begge beina plantet balansert i bakken, eller dersom du står med tyngden på ene foten? Den anerkjente motivatoren Tony Robbins anbefaler å stå foran speilet og strekke armene ut for å gjøre deg størst mulig i den hensikt at vi også vil føle oss større og dermed tryggere. Det kan være vanskelig å sette fingeren på hvorfor noen har mye karisma, men et kjennetegn er ofte at de i stor grad bruker kroppen og kroppsspråk.

Kan spillere med lav selvtillit med fordel oppmuntres til å gjennomføre øvelser ala den som er beskrevet i forrige avsnitt? Grunnen til at mange idrettsutøvere hører på musikk før de skal konkurrere er fordi musikk kan ta oss i den rette sonen. Utøvere som skal utøve sport som krever mye adrenalin kan få et kick av å høre høylytt musikk og dermed gjøre seg ytterligere klar til å prestere – på samme måte som et hardt “Tarzan-klaps” på brystet gjør en sint og dermed øker adrenalinproduksjonen (eller noe sånt. Ikke arrester meg dersom jeg tar feil, jeg er ikke lege). Hensikten med disse bevisste strategiene er å prestere bedre gjennom å komme i riktig modus.

Og bevisste strategier er et nøkkelord – en mulig døråpner for spillere med lav selvtillit til å føle seg mer selvsikre. Jeg tror at de fleste det gjelder er fullstendig klar over at de lider av manglende selvtillit. Kan hende bruker de mye energi på å tenke over akkurat dette. Dette er negativ energi og tapper dem for krefter. Men livet er dessverre ikke slik at problemene løser seg bare fordi en er klar over at problemene faktisk er tilstede. Hadde det vært så enkelt, så hadde for eksempel ingen vært deprimerte. Jeg blir ikke overrasket om nevnte Hawkins har fått råd fra en mental trener/psykolog om å stå fram med sine personlige problemer med selvtillit. Det kan være faktisk psykologiske fordeler ved å sette problemer fram i lyset, fordi det som kan ha føltes som et indre gnagsår, som er upassende i ens situasjon, nå kommer fram, og forhåpentligvis forblir ute eller i det minste forsvinner litt i den ytre verden.

Å si høyt eller skrive ned utfordringer og tanker om ens utfordringer er en annen måte som kan hjelpe fordi problemene da settes svart på hvitt. Dette gjør det enklere å få oversikt over egne tanker og følelser. En som er i dårlig humør tar ikke feil, men han behøver ikke forbli i dårlig humør.

Tanker er ikke permanente – de har potensial til å forsvinne like raskt som de kom. Et tips hvis en føler seg dårlig overfor, for eksempel en kommende utfordring, prøv å manifestere dette høyt og i tredjeperson. Se i speilet og si høyt, la oss si, “-mitt navn- bruker tid og ressurser på å bekymre seg for noe som ikke ennå har begynt”. Det kan være vanskelig å la være å le litt av dette fordi det høres litt banalt og lite konstruktivt ut når det settes fram sånn. Og vips så har man ledd litt av hele greia, noe som får kroppen vår til å produsere mer konstruktive følelser. Dette er en morsom øvelse som demonstrerer at følelsene våre er høyst midlertidige, og at det er bare vi selv som tillater negative tanker og følelser å få bli værende når de kommer.

Når det er sagt, så er det ikke enkelt å la seg påvirke mindre av negative tanker. Ved å selv teste ut disse praktiske øvelsene, gjøre dere noen refleksjoner som kan hjelpe, så kan dere som trenere videreformidle dette til spillerne deres for eksempel gjennom spillersamtaler. Fant dere innholdet i denne artikkel interessant og nyttig, så kan dere sjekke ut min tidligere artikkel om spillersamtaler eller eventuelt intervju med Klaus Pettersen om metoder for mental trening i fotball.

Advertisements

Leave a Reply