Posted on Leave a comment

Spørsmål fører til utvikling

Etter trening en gang kom en spiller til meg og sa at han hadde et spørsmål om egentrening. Han ønsket å forbedre kondisjonen sin og spurte etter råd for ulike løpsøvelser som han kunne gjøre utenom fotballtrening. Dette var en av de tingene som gjorde denne spilleren spesiell.

I forbindelse med spillersamtaler har jeg snakket med spillere individuelt over … si en halvtime, for så å avslutte med å spørre om de har noen spørsmål til meg. Responsen deres er ofte positiv. Det kommer faktisk ofte frem at flere av dem har relevante spørsmål om deres treningsmetoder. Dette er ofte spørsmål som jeg ikke har fått noen signaler på at de sitter inne med. Dette forteller meg at ikke alle spillerne, på samme måte som ikke alle elevene i et klasserom for eksempel, er så direkte at de kommer og spør hvis det er noe de lurer på.

Lærere framhever ofte hvor viktig spørsmålene er, og jeg husker tilfeller hvor klassekamerater fikk god karakter delvis på grunn av at de stilte mange spørsmål. Det er viktig å undre seg. Faktisk har de fleste oppfinnelser blitt påtenkt gjennom undringer. Det kan nok tenkes at ikke alle spørsmål er like relevante i oppbyggingen til spørsmålet som leder til en viktig oppfinnelse. Mange legendariske oppfinnere drev garantert på et tidlig stadium av sin karriere med aktiviteter som endte med at de sprengte “hull i taket i kjelleren”.

På fotballbanen kan en trekke paralleller til den legendariske fotballspilleren som i ung alder prøvde å ta tunnel på en motstander i egen 16-meter, men mistet ballen og var direkte skyld i at motstanderen scoret.

Evnen til å stille gode spørsmål både til seg selv og andre er essensiell for utvikling. Teorier, hypoteser, prøving og feiling er en vesentlig del av positiv utvikling – framgang. Den som aldri tør prøve, vinner aldri. Og den som er best er den som har feilet mest. Triumfsitatene ala dette finnes i hopetall, og ikke for uten grunn.

Tilbake til spilleren jeg nevnte i første avsnitt, så begynte jeg med å spørre hva spilleren så for seg – hva og hvorfor? Han tenkte å ta noen rolige løpeturer for å få opp kondisjonen, men var usikker på om det var det beste. Jeg fortalte ham at det gir enkelte fordeler ved å kjøre rolig langkjør. Personlig husker jeg at en trener jeg hadde oppmuntret oss til å ta en ukentlig løpetur, og det hjalp mange. Men det er mange år siden nå, og selv om “fire ganger fire øvelsen” eksisterte da og, så var det ikke like kjent at allment kjent at intervaller er den beste løpeformen for fotballkondisjon.

En annen spiller kom og fortalte at han innså at han ikke var den raskeste spilleren på laget, heller tvert imot. Vedkommende spiller spilte midtstopper og hadde tenkt mye over hvordan han skulle overkomme denne barrieren. Han hadde selv kommet fram til at posisjoneringen hans måtte være tilsvarende bedre. Ved å posisjonere seg bra, så ville sannsynligheten være langt større for å unngå løpsdueller – som han mest oftest ville tape. Dette førte til at han ofte senket seg og lot sin midtstopper-makker ta duellene. Denne løsningen kom som resultat av gode spørsmål og en god tankeprosess uten hjelp fra trenerapparatet (så vidt meg bekjent, uansett).

Jeg fortalte vedkommende spiller at han fikk bli vår Maldini. Jeg fikk til svar: “Hvem er det?”

Advertisements

Leave a Reply