Posted on Leave a comment

Trenerutdanning over dammen

Kristoffer Lie er ny-studert med en mastergrad i ‘Sports Coaching’ fra Liverpool John Moores University som han tok kombinert med en praksisplass hos Everton, samtidig har han vært opptatt med UEFA a kurs i Irland. Nå som den jobbsøkende er gjennom den hektiske perioden har vi bedt han fortelle litt om hvorfor han valgte å ta utdannelse utenlands, samt en kort gjennomgang av fordypningsoppgaven hans og erfaringer fra a kurset.

 

Hvorfor trenerutdanning i utlandet?’

Først og fremst valgte jeg å ta en mastergrad for å få en “grunnmur” som jeg kan bruke til å utvikle meg videre på. Jeg tenker at en slik opplæring vil åpne mange tanker og refleksjoner i læringen, som igjen, kan bidra til en utvikling med mer kvalitet enn det jeg ville fått uten. I tillegg har skolen utrolig mange dyktige forelesere og forskere innenfor sport og fotball som kan veilede deg igjennom året, men også som kan være støttepersoner senere i karrieren.

Å ta denne utdannelsen utenlands gjorde jeg fordi en lærer veldig mye om seg selv når man flytter til et annet land, møter mange mennesker fra ulike kulturer i hele verden, får venner og et nettverk man kan dra nytte av og man forbedrer språkkunnskapene sine. Opplevelsene ville jeg ikke vært foruten. Dette, sammen med “grunnmuren” en slik utdannelse kan gi deg gjorde at jeg valgte en trenerutdanning i England.

 

Masteroppgaven

22236511_10159500037150217_1346041377_n

I masteroppgaven min ønsket jeg å utforske treningsaktivitetene og treneratferdene brukt av profesjonelle ungdomstrenere. Jeg vil gå kjapt igjennom og oppsummerer enkelt til slutt, uten noen lang diskusjonsdel.

Intro: fotballtrenere har kontroll over og påvirker utviklingen til spillere og lag. Alt du prøver å lære bort som trener og det som blir lært av spilleren omgir utvikling som kan bli sett på som en pedagogisk prosess og er selve hjertet i coachingen. Hovedingrediensen i denne læringen er treningsaktivitetene og treneratferdene som spillerne blir opplært under.

Tidligere forskning er samstemt om at treningsaktiviteter og treneratferder er sterkt påvirket av tradisjoner i fotballen og av gjenspeiling av andre, mer erfarne trenere. Disse tradisjonene har ført til en veletablert trenerpraksis som blir sett på som ekstremt normativ og preskriptiv og treningsaktiviteter som blir brukt er ofte basert på en lineær forståelse til læring hvor teknikk og ferdigheter må mestres før man “får lov til” å spille (med- og motspill). Ford et al. (2010) har forsket på temaet tidligere og har delt treningsaktiviteter inn ‘treningsform’ som består av fitness, technique og skills og ‘spillform’, som består av phase of play, conditioned games og small-sided-games.

Som en hypotese utfra tidligere forskning skrev jeg ned at jeg ville finne:

  • Mer treningsform enn spillform.
  • At treneres største atferd er instruksjon.
  • At trenere mangler bevissthet om hva som er gunstig treningsaktiviteter og treneratferder.

Metode: disse to inndelingen har ført til at cushion et al (2012) laget treneranalyseverktøy kalt cais (coach analysis and intervention system) hvor man brukte denne inndelingen for treningsaktiviteter sammen med ulike treneratferder. Dette verktøyet ble brukt under opptak av treninger med mikrofon og intervjuer av 4 trenere og deres lag; g10, g12, g15 og g18. Totalt ble det filmet 36 timer treninger og intervjuene ga 16 skrevne sider.

Resultater: treningsaktivitetene besto av 60% spillform og 40% treningsform totalt sett. De mest brukte treneratferdene var:

  1. Instruksjon (27,67%)
  2. Ros (16,97%)
  3. Stillhet (15,24%)
  4. Feedback (14,88%)
  5. Spørsmål (13,22%)

Når det gjelder treningsaktiviteter fortalte trenerne blant annet at de ofte startet med oppvarming med jogg, skadeforebyggende og quick feets/sprints ledet av “sport scientist’ene”, og at de ellers ønsket aktiviteter med spill-motspill;

“jeg foretrekker slike aktiviteter fordi 1; det er mer gøy for spillerne, 2; det er mer likt spillet og hva de trenger å bli opplært på etter min mening, og 3; det inneholder konkurranseelementet.”

De fortalte også at de brukte manipulerte spilløvelser med begrensninger for å øke læringen.

Når det gjelder treneratferd var det blandede svar:

“jeg foretrekker bruk av spørsmål med begrunnelse på de enkle faktaene at det engasjerer spillerne og involverer dem i egen læring.”

“hvorfor ikke bare gi dem svarene og så se om de klarer å gjenkjenne de. Det kan ikke bare være problemløsning hvis de ikke vet svarene.”

Utover de to ulike svarene var det en trener som påpekte at det viktigste var å bruke disse atferdene til riktige tidspunkt og være bevisst på sine spilleres respons. Det ble også nevnt at å rose for mye kan være skadelig da det gir et inntrykk av at nivået er bra i situasjoner hvor det egentlig kreves mer.

 Oppsummering: forskning viser til at langsiktig spillerutvikling i fotball bør bestå av mest mulig aktiviteter med “høy kontekstuell forstyrrelse” (lee & simon, 2009), noe trening i “spillform” består av. Funnene viser at treningene består av 60% “spillform”, noes om er langt høyere enn tidligere forskning har funnet. Trening i “spillform” bidrar til “perceptual-cognitive skills”, samt “motor skills” (Williams & Hodges, 2005). Ved bruk av “treningsform” vil man utvikle fysiske og tekniske ferdigheter, men det vil være på bekostning av “perceptual-cognitive skills” (Schimdt & Lee, 2005). Det skal også nevnes her at “høy kontekstuell forstyrrelse” kan være destruktiv for kortsiktig prestasjon, men det er hensiktsmessig for langsiktig utvikling (Landin & Herbert, 1997).

Autokratisk og preskriptiv treneratferd kan være hemmende for utviklingen (Williams & Hodges, 2005). Bruk av for mye eksplisitt instruksjon kan føre til at spillere bryter sammen under press (Gabbet & Masters, 2011) og at motivasjonen synker (Amorose & Horn, 2003). Det blir anbefalt å bruke et minimum av preskriptive treneratferder som mulig for at spillerne skal kunne problemløse, men også her skal det nevnes at kvaliteten på instruksjonen vil hjelpe spillere til å prestere på kort sikt (Partington et al., 2013). Utfordringen for trenere er å bruke riktig treneratferd i riktig kontekst og i riktig situasjon til enhver tid.

Ut fra hypotesene jeg skrev ned ut fra tidligere forskning fant jeg ut følgene:

Mer treningsform enn spillform?

  • Nei, forskningen fant 60% spillform og 40% treningsform.

At treneres største atferd er instruksjon?

  • Ja, trenernes største atferd var instruksjon (27,67%).

At trenere mangler bevissthet om hva som er gunstig treningsaktiviteter og treneratferder?

  • Nei, tvert i mot. Trenerne viste til treningsaktiviteter og treneratferder som er basert på forskning, også med flere gode begrunnelser.

 

A lisensen

Kurset finner sted på nasjonalarenaen til det irske fotballforbundet (FAI) i Dublin. Det toppmoderne anlegget ble helt ferdig i fjor og har alt man skulle trenge for å legge til rette for prestasjoner og utvikling fra U15 og opp til A-landslaget og trenerutdanning. På kurset er det store flertallet fra irske klubber, men kurset har også trenere fra Everton, Arsenal, Leicester, Nottinham og Sheffield.

Praktisk sett regner jeg med en a lisens utdannelse er veldig lik rundt om i Europa, da det er en del retningslinjer fra UEFA som må følges. Forelesninger blir blandet med praktiske økter og refleksjoner grupper. Forelesningene har tatt for seg “reality based learning”, “how people learn”, “football language”, “guided discovery” og “football periodisation”. Inn mot det praktiske er det et stort fokus på egne valg inn mot observering av kamp, analyse og planlegging til den praktiske økten. “did you reach your objectives?” Høres ofte og du blir dømt på og får konstruktive tilbakemeldinger på det du selv har fremført av analyse fra kamp og planlegging av praktiske økter du selv skal ha. Dette utfordrer oss trenere på hele prosessen, da vi velger vår egen måte å løse problemet på. Eksempelvis kan du ha analysert en kamp hvor laget du har valgt vinner ballen i gunstige situasjoner ofte, men klarer ikke omsette gode gjenvinninger høyt i banen til kontringer og sjanser. Dette blir vist på video og forklart –og da er settingen for din praktiske økt satt. Andre varianter vi har praktisk er når vi blir satt opp i par, en hovedtrener o gen assistenttrener. Hovedtrener er sjefen og styrer prosessen fra utlevering av oppgave til evaluering er ferdig. Assistenttrener har ikke lov til å coache (rollene blir byttet om på neste praktiske økt). Når den praktiske økten er ferdig møter man et annet par til kamp (8min, pause, så 4min). I denne kampen blir man satt opp mot et par som har motsetningen til vår oppgave og man får da veldig gode svar fra kampen om kvaliteten på egen praktiske treningsøkt.

I forhold til de praktiske øktene har vi 5 faser som skal hjelpe oss med å skape noen mentale modeller for oss i coachingprosessen som kan være interessante. Disse fasene er:

Planlegging- og organiseringsfase

1.tema og mål for økt

2.jobb bakover fra 11v11

3.formasjoner på begge lag

4.nøkkelspillere i nøkkelposisjoner

5.nøkkelområder av banen

6.start av økt og progresjoner

 

Forklaringsfase

1.problemet (gjør dem oppmerksomme)

2.utfall (hva vis)

3.bruk av visuelle hjelpemidler

4.øktledelse

5.trenerstil / metode

6.organisering av økten

 

Orienteringsfase

1.kontroller tiden

2.påvirk motstanderen

3.systemer og strategier

4.opprettholde organiseringen

5.tempo

6.repetisjon av problemer som oppstår

 

Læringsfase

1.coaching periode – hva/hvem først?

2.hovedmål -sekvens?

3.observasjon og nøkkelfaktorer

4.utførelse av coachingmomenter

  1. Utførelse av spillerne

6.lag-ledd-individ

 

Gjennomføringsfase

1.uforstyrrende spill

  1. Oppretthold form på begge lag

3.observasjon av dine mål

4.bruk av trenerstil/metoder?

5.grennomgang av økten

  1. Bruk av ledende spørsmål (5ws)

 

Selvrefleksjon / vurdering

  1. Hva var formålet med treningen i forhold til prinsippene
  2. Hvilke fotballhandlinger ble praktisert?
  3. Hvilke valg hadde spillerne å gjøre?
  4. Hva var resultatet av treningsøkten?

5.fikk spillerne en bedre forståelse av deres rolle og har de utført disse på en bedre måte?

 

Refleksjoner + anbefalinger

Mine tanker etter det jeg har erfart dette året:

  • Press på ballfører. Man bør ikke ha for stort fokus på ”å lede” som 1f. Jeg føler at dette fører til at man blir stående 2m fra angriper. Press, bruk skulder, aggressivt og tett. Dette skaper tøffere spillere og tempo hos ballførere.
  • Fokus på spillpunkter med posisjoner på hver sin side av motstanderleddet man ønsker å spille seg igjennom.
  • Visualisering av økter før, under og etter planlegging og gjennomføring som trenere.
  • Utover visualisering –planlegging av økter generelt. Her tror jeg det er mye å hente!
  • Tren mest mulig i spillformer med spill- motspill om man jobber med utvikling av spillere.
  • Gi autonomi, selvbestemmelse og ”guide” spillerne frem til det bedre.

22207317_10159500017165217_1767638074_n

Til slutt ønsker jeg å anbefale alle med et ønsker om å utvikle seg som trener til å reise, oppleve, observere og diskutere fotball i andre land, i andre kulturer og med trenere med andre synspunkter enn deg selv, ta utdanning innen coaching/fotball, søk på trenerkurs der hvor man kan få plass og diskuter fotball og læring med kolleger og fotballvenner.

 

Advertisements

Leave a Reply