Posted on Leave a comment

Vær et eksempel som leder

Dette er noe jeg har jobbet mot hele tiden som trener. Ved å gå foran som eksempel for hvordan vi oppfører oss og ter oss som representanter for klubben vår. Hvorfor er det så viktig? Det handler om at vi utdanner mennesker, ikke bare trener fotballspillere. Man kommer langt med god, gammel folkeskikk.

Brendan Rodgers har sagt at man trener hunder, men utdanner mennesker. Vi vet ikke hva slags oppdragelse samtlige spillere har fått hjemme. Vi vet ikke hva slags holdninger de har blitt lært. Dersom de står på fotballbanen og ikke er interessert i å bidra til laget deres vinner fotballkampene, så er det en dårlig innstilling mot livet generelt. Enten man liker det eller ikke, så er livet en konkurranse. Konkurranse om gode karakterer, gode jobber, hvilke partnere vi ønsker oss, hvor godt liv vi får, hvor lenge vi skal leve og så videre.

Dette betyr ikke at man skal stå og kjefte på spillerne fordi de mangler vinnervilje, men at vi kan hjelpe dem til å ha en sunnere holdning mot livet. Konkurranseevner og vilje til å ville være den beste versjonen av seg selv bør være et kriterium som trenere ønsker å videreformidle til sine spillere, og da er viktig at treneren selv lever etter denne ånden. Jeg er ikke perfekt. Jeg har mine feil. Alle har sine feil. Det eneste mennesket som har levd feilfritt, er Jesus.

Å stå med cola-flasken i lomma på trening ser ikke bra ut. Å stå med hendene i lomma hele treningen vitner om liten vilje til å ville gjøre endringer, noe som ikke er sunt siden noen situasjoner krever endringer. Det er selvsagt lov å variere hvor man har hendene, og dersom de finner lomma en gang i blant, så er det ingen stor synd. Det er ikke slik som jeg opplevde i Forsvaret, hvor ett av våre befal faktisk gjorde alvor av trusselen om å sy igjen lommene på to av rekruttene som stappet hendene ned i lomma. Likevel, det ser bedre ut dersom man begrenser bruken av lomma som tilholdssted for hendene.

Dersom laget taper, bør treneren være positiv, takke respektfullt for kampen og fortelle dommeren at han gjorde en god jobb – selv om han ikke nødvendigvis mener det fullt ut. Dommeren gjorde helt sikkert sitt beste, er et menneske og føler sikkert med det tapende laget. Vis dommeren respekt uansett og be om at spillerne gjør det samme, selv om dommeren gjør en bommert eller to. Han er ikke Jesus, og det er ikke spillerne våre heller.

Mine lag har det ryddig rundt seg på banen. De liner gjerne opp bagene dersom de har dem med seg på trening. De kaster ikke tyggegummi på gressmatta. De banner ikke eller kjefter på medspillerne. De roper ikke skjellsord til dommeren, selv om de noen ganger kunne vært litt mer tilbakeholden mot ham. Vi spiller tøft, men ikke stygt. Vi respekterer motstanderne og viser klubben fram som et godt eksempel.

Alle disse eksemplene er eksempler som jeg ønsker å stå for. Jeg sier ikke at det alltid er tilfelle, men det er hva jeg strever etter i min jobb som trener og leder for en gjeng mennesker som jeg ønsker det beste for.

Leave a Reply