Posted on Leave a comment

Beskyttelsespsykologi hos maktpersoner, aka hovedtreneren

Hva er den historiske konsekvensen av at personer i sterke maktposisjoner føler seg utfordret? Den gode gamle herskeren kunne beordre drap, og problemet var løst. Han visste at naturens forløp er at utfordreren, den nye en gang ville velte den regjerende makthaveren. Hva har så dette med fotball å gjøre?

Vel, hvis vi fjerner drapselementet, og bytter ut herskeren med treneren, så kan du kanskje gjenkjenne atferden hvor det å beskytte en maktposisjon blir viktigere enn å forbedre sine spillere. Å ville beskytte sin egen maktposisjon kan være en naturlig reaksjon i møte med dårlige resultater. I praksis kan dette medføre at treneren går inn i posisjon preget av frykt for å få sparken, og derfor isolerer seg og sine lojale tjenere mot verden utenfor. Andre årsaker kan være generell dårlig kultur i klubben eller landet eller mangel på intelligens eller kunnskap. Managere i store ligaer kan ironisk nok miste jobben som følge av frykten for å miste jobben, mens i mindre ligaer kan den type uheldig atferd rett og slett være måten trenere forventes å ha.

Se for deg at du jobber i et trenerteam i en klubb som tradisjonelt gjør det bra. Til tross for å være en relativt suksessfull klubb, så har du oppdaget ting som kan forbedres på treningsfeltet. Disse endringene kan forbedre spillere og øke sjansene til opprykk. I oppkjøringen til sesongstart forteller du hovedtreneren om dine ideer til forbedringer. Treneren er overrasket, men tillater at du implementerer endringene i treningen. Hovedtreneren avslår enkelte forslag fordi han ikke har noen god erfaring med akkurat disse.

Altså fikk du klarsignal til å gjøre noen endringer. På dette tidspunktet er treneren mindre dedikert enn normalt. Men et par dårlige resultater helt på tampen av oppkjøringen gjør at hovedtreneren snur om på hver stein i treningsarbeidet, og de absolutt første steinene var de du hadde lagt. Nå er situasjonen at hovedtreneren stenger ørene for sine assistenter og fortsetter i samme spor som de siste sesongene. Dette fører til forbedring i resultatene, og sjefene i klubben virker fornøyd med endringene. For å være ærlig, så er du selv enig i at dette kanskje var en god ide. Dette er ingen uvanlig tankegang i en slik situasjon, men hva er egentlig den langsiktige konsekvensen av å gjøre det samme i sesong etter sesong?

Når treneren lukker ørene for alle innspill fra sine underordnede, så er han i beskyttelsesposisjon. Snu så om på eksempelet, og forestill deg at du er hovedtreneren. Hva er konsekvensene av å stenge ute alle innspill fra assistentene dine? Ikke bare vil treningsstandarden forholde seg slik den alltid har vært, spillerne vil også reagere negativt på å se en hovedtrener som ikke ønsker å forbedre seg.

Når hovedtreneren stenger ørene eller fjerner dem han anser som trusler, så vil de underordnede slutte å komme med forslag som i teorien kunne forbedret laget. Dette er ikke den grunnleggende ideen bak å ha underordnede med på laget. Når hierarkiet fungerer optimalt, så er de underordnede gode støttespillere og hjelpere. Du vil vel ikke ende opp som den maktsyke herskeren, som eliminerte trusler framfor å bruke deres kompetanse?

“Det gir ikke mening å ansette smarte folk og fortelle hva de skal gjøre; vi ansetter smarte folk som kan fortelle oss hva vi skal gjøre” – Steve Jobs

Jeg ville satset mine penger på at de svake resultatene i eksempelet kom på bakgrunn av andre faktorer enn endringene som ble gjort på treningsfeltet i oppkjøringen. Hvis endringene var svake, burde de ikke ha blitt avbrutt lenge før de aller siste treningskampene? Hovedtreneren burde være mer takknemlig for å ha dedikerte hjelpere. Å isolere seg fra omverdenen når ting går dårlig, og å tenke at man selv er supermann og kan klare alt, er aldri løsningen!

Marcus Walfridson har gitt oss tillatelse til å publisere oversatte artikler fra hans blogg https://mwalfridson.com/

Originalartikkel: https://mwalfridson.com/2017/11/03/protect-it/

Advertisements

Leave a Reply