Posted on 1 Comment

Forbedret selvtillit gjennom eksterne faktorer

I fotballen ser man til stadighet spillere som gjør det dårligere eller bedre enn forventet etter å ha skiftet beite. Et av de mer kjente eksemplene er Diego Forlan, som både før og etter tiden i Manchester United var en kvalitetsspiller, men som ikke lyktes i den engelske industribyen. Yngre lesere kan bruke Angel Di Maria som referanse.

I begge spilleres tilfeller var trolig den største faktoren for at de mislyktes eksterne faktorer, altså faktorene som lå utenfor deres egen kontroll. I deres tilfelle det naturlig å tenke at de mistrivdes i manchesterklimaet og lengtet etter bedre klima, eller en annen bykultur. Det lå ikke i deres kontroll å bestemme hvordan miljøet i Manchester var, og dette bidro negativt for deres trivsel og dermed også selvtillit i jobben deres. Denne artikkelen kommer til å omhandle eksterne faktorer, og hvordan trenere kan bruke slike eksempler som gode metaforer.

Som faste lesere av Fotballdykket har fått med seg, så er jeg svært interessert i køsport som biljard og snooker. Jeg spiller jevnlig i en biljardklubb, og nylig opplevde jeg noe interessant som jeg ønsker å dele. Jeg tenker dette er en interessant refleksjon som forhåpentligvis kan sette i gang produktive tankeprosesser hos andre.

Jeg har opplevd stadig framgang den siste tiden fordi jeg nylig har trappet opp min treningsmengde. Men i det siste har jeg spilt forferdelig dårlig. Jeg har bommet på enkle putter, har hatt tilsynelatende grusomme, tekniske støt. Dette har ført til at jeg, som vanligvis er en biljardspiller med balansert temperament, har forbannet meg selv og ønsket å knekke køen ved flere anledninger.

Så spilte jeg mot en erfaren spiller. Han påpekte at det var en merkelig lyd i køen min når jeg støtet. Ved nærmere undersøkelse fant han en stor skade på køtuppen (som vist på bildet). Dette har uten tvil har gjort tuppen svært vanskelig å spille med og bidratt til for eksempel ufrivillig skru.Knekt køtupp

Det som da jeg ble klar over dette var interessant. Jeg hadde ikke mulighet til å bytte tupp der og da, for det trengte jeg å komme hjem og finne fram utstyr og en ny tupp. Så jeg spilte litt videre. Fra å ha spilt veldig dårlig og vært forbanna, begynte jeg å spille bedre og hadde generelt stor selvtillit. Rent teknisk medførte skaden at jeg måtte spille roligere og prøve å unngå å spille for teknisk avanserte skudd.

Mentalt opplevde jeg en stor endring. Etter en stund ble jeg klar over at jeg faktisk spilte ganske bra, selv med hardt skadd tupp. Jeg tror jeg spilte bedre fordi jeg forstod at det ikke nødvendigvis bare var min egen feil at jeg spilte så dårlig tidligere.

Hvordan kan man bruke dette på treningsfeltet, i møte med seg selv og sine spillere? Kan en spiller for eksempel ha splitter nye sko, de nyeste av det kuleste merket, for uvitende å ha en fot som ikke passer til akkurat det merket? Vil spillerne fortelle treneren sin om at skoene er nye og kanskje vonde? Noen vil kanskje, andre ikke. Kan man som trener få bedre oversikt over om dette er et problem? Kan for eksempel en spillersamtale involvere et spørsmål ala “hvordan kjennes fotballskoene dine ut?” Eller, “hvordan kjennes føttene dine ut etter trening og kamp?”

Kan man eventuelt komme med hverdagseksempler, slik som min erfaring jeg forklarte overfor med køtuppen, som kan være gode metaforer for at det ikke alltid er ens egen feil til at man ikke lykkes som man ønsker?

Man skal selvsagt ikke leke psykolog som trener. Dette er ikke etisk forsvarlig, man har ikke rett til å gjøre det og man har sannsynligvis heller ikke kompetansen til å gjøre det. Men å bruke metaforer er en fin metode som brukes av blant annet psykologer og terapeuter, som trenere også kan bruke. Min mor pleide å lese ulike, korte moralhistorier til meg og mine søsken, da vi var yngre. Det kunne være kulturelle historier, religiøse sagn og myter som alltid inneholdt elementer vi kunne reflektere over. Vil spillerne synes dette er kjedelig? Jeg vet ikke, kanskje. Selv var jeg ikke alltid det mest tålmodige barnet, men jeg satte pris på å høre slike historier.

Ved å gi spillerne våre innsikt i at ting kan påvirke oss, enten det er vår direkte feil eller utenforliggende faktorer, er å gi dem en gave. Hvis man er forbannet over at man ikke får til det man forsøker på, så kan det komme av for eksempel at skoen ikke er tilpasset vår fot. Det kan også være andre ting som påvirker humøret vårt. Har vi for eksempel fått i oss nok mat og drikke, rumler det kan hende i magen vår?

Dere lesere er selvsagt i stand til å diske opp egne eksempler fra deres egne liv som dere kan bruke som metaforer. Kjente fotballspillere som Forlan eller Di Maria er alltids en god reserveløsning fordi både trenere og spillere vet hvem det er snakk om og sannsynligvis historien, og det er fint å gi dem en kjent knagg å henge eksempelet eller teorien på.

1 thought on “Forbedret selvtillit gjennom eksterne faktorer

  1. […] har også tidligere skrevet litt om bruk av metaforer. På ulike norske biblioteker vet jeg at man kan finne eksemplarer av Bill Beswicks Focused for […]

Leave a Reply