Posted on Leave a comment

Intervju med Per Inge Jacobsen om cupfinale og Champions League

En mørk høstdag for et drøyt år siden rykket Per Inge Jacobsen ned fra 3. divisjon herrer med sitt Nordstrand IF. Laget han ledet til opprykk i 2014 endte på en bitter sjetteplass, noe som ikke var nok til å berge plassen denne sesongen – på grunn av den velkjente serieomleggingen. Dermed ble det slutt på tredjedivisjonstilværelsen for Nordstrand og «Perry». Men til tross for nedturen var det ikke fjerdedivisjon herrer haugesundværingen skulle befinne seg i når det var klart for ny fotballsesong. Han skulle konkurrere i helt andre ligaer, nemlig Toppserien, og – etter hvert – selveste Women’s Champions League. I morgen, lørdag, skal han lede sitt nye lag, Avaldsnes, ut i kvinnenes cupfinale. Kontrastene kunne knapt vært større for 37 år gamle Jacobsen. Om ikke kvinnene fra Karmøy stikker av med cupgull, da. 

Anders Johansson (AJ): Hvordan er det å være i Cupfinalen? Og hvordan vurderer du mulighetene deres mot Vålerenga?

Per Inge Jacobsen (PJ): Å nå finalen har føltes veldig godt! Det var et av hovedmålene som vi satte oss før sesongen, så det er vi fornøyd med. Samtidig er vi veldig klare på jobben ikke er gjort enda. Det er fortsatt en veldig viktig kamp igjen. Vålerenga har et veldig godt lag som vi har stor respekt for. Dessverre for dem har de ikke fått ut hele potensialet i serien, men i cupen har de levert veldig bra. Vi, på vår side, har vært jevnere hvis man ser sesongen sett under ett, det blir derfor spennende å se hvem som får ut sitt makspotensiale denne dagen. Er det oss så har vi gode muligheter til et godt resultat.

AJ: Avaldsnes har i tur og orden slått ut Åsane, Sandviken, Klepp og Arna-Bjørnar på veien til Telenor Arena. Sett bort fra en grei 8-1-seier mot Åsane i første runde, har det ikke vært noen enkel vei; Både Sandviken og Arna-Bjørnar ble slått med ett mål, og det måtte straffekonkurranse til for å slå Klepp i kvartfinalen. Men finale ble det.

Og som om ikke det var nok, nådde laget sluttspillet i Champions League tilbake i august. Dét etter å ha slått Breznika, Qiryat Gat og Spartak Subotica og vunnet hele gruppa. Dermed fikk de møte Barcelona med Lieke Martens i spissen – den beste kvinnelige spilleren i verden i 2017, ifølge FIFA. Selv om det ble 6-0 til katalanerne sammenlagt, er det liten tvil om at Avaldsnes har hatt en svært solid sesong. Sølv i Toppserien ble det også. Avaldsnes kan vel sies å være favoritter i cupfinalen, både i publikum- og bookmakeres øyne. På den andre siden har de også tapt finalen begge de tidligere gangene de har vært i den. Og lagets rike onkel, Arne Utvik, har flere ganger uttrykt forventninger om sølvtøy.

Er presset på dere, og føler dere det, i så fall?

PJ: Vi lever godt med det. Det viser jo bare at folk har tro på oss, og det kan da aldri være negativt. Det har vært store omveltninger i klubben de siste årene og det er først nå man ser viktigheten av kontinuitet. Klubben har derfor nå lagt en mer langsiktig plan, og det er ikke noe indre press om at vi må vinne i år. Men selvsagt så ønsker vi at alle gode ting er tre i år.

Uansett om enden på cupferden ender med gull eller sølv, har det vært et utrolig år for Avaldsnes. Men hva ligger egentlig bak suksessen som har tatt dem til Europa, og nå til Telenor Arena? Og hvordan har Jacobsen selv gått fra nedrykk i tredjedivisjon til cupfinale på et drøyt år? Det er noe av det vi har pratet med Avaldsnes-treneren om!

AJ: Hvorfor spiller Avaldsnes cupfinale?

PJ: Det tror jeg er en kombinasjon av nøyaktighet og erfaring. Det er flere spillere i troppen som har vært med på dette tidligere, noe som gjør at hver at de har opparbeidet seg en trygghet i henhold til å spille kamper som betyr litt ekstra. Vi er også veldig nøye på de små detaljene som vi mener kan bli avgjørende i slike kamper. Analyse er en av de tingene vi bruker mye tid på, både når det gjelder egen prestasjon, men også for å kartlegge mest mulig av motstander. Det skal også sies at vi har hatt stort fokus på å ha uthvilte og ikke minst skadefrie spillere i disse kampene. Her har vårt medisinske apparat gjort en formidabel jobb.

AJ: Kan du si litt mer om analysene? Hvor mye er “mye tid”? Er det video-møter med hele laget, eller tar dere analysene videre fra trenerteamet til spillerne via kommunikasjon og/eller treningsøktene? Og hva ser dere etter?

PJ: Senest 24 timer etter kamp mottar alle våre spillere en grov analyse på video hvor alle deres involveringer ligger. De mottar også en fullversjon av kampen, samt utdrag av aktuelle sjanser og dødballer. Vi i trenerteamet ser gjennom vår siste kamp to ganger mens vi velger ut videobilder som spillergruppen får servert. Det varierer om vi tar hele gruppen, lagdeler eller spillerne enkeltvis på disse analysene. Vi velger bilder ut i fra ting som vi føler at må rettes på, eller bilder ut i fra det vi brukte mest tid på inn mot den aktuelle kampen.

Vi ser alltid motstanders siste 4-6 kamper. I tillegg ser vi vår siste kamp mot den aktuelle motstanderen. Spillerne våre blir servert utvalgte videobilder fra motstander hvor bildene stort sett viser styrker og svakheter hos motstander. Denne inneholder selvsagt også hvilke rom vi ønsker å utnytte og hvilke rom motstanderen normalt sett ønsker å angripe. Spillerne får også en analyse av hver enkelt spiller hos motstanderlaget slik at spillerne våre kan lese seg opp på styrker og svakheter hos spilleren de mest sannsynlig vil ha mest nærkontakt med i løpet av kampen.

AJ: Interessant! Du nevnte også det medisinske apparatet og uthvilte spillere. Lag som kommer til cupfinale kan ofte sier å være i god fysisk form – i hvert fall sent i sesongen. Hvordan har dere fått til det?

PJ: Periodisering av økter er en viktig del av hvordan vi har fått laget i ønsket form. Ukene våre ser veldig forskjellig ut avhengig av om man er i preseason, har en kamp i uken eller flere kamper i uken. Vi legger opp treningen i forhold til når og hvor ofte vi har kamper, det vil si at vi selvsagt som alle andre lag nok trener hardere og oftere før sesongstarten enn det vi gjør i sesong.

Vi har også et meget godt samarbeid med Privatsykehuset Haugesund og Vici treningssenter, noe som gir oss muligheten til å “screene” spillerne gjennom sesongen. Ved hjelp av pulsklokker og en nøkkelchip har vi til enhver tid oversikt over hva spillerne gjør, noe som gir oss mulighet til å justere kursen underveis. Ikke bare vet vi hvilke pulssoner spillerne trener i, men chipen gir oss også oversikt over mange kilo og hvor mange repetisjoner hver enkelt spiller tar i de forskjellige apparatene på treningsstudioet.

AJ: En tradisjonell periodiseringsmodell, altså? Kan du gi en kort oversikt over hvordan en uke ser ut i preseason og i sesong?

PJ: Vet ikke om den er veldig tradisjonell, er nok mer lik en portugisisk-spansk periodiseringsmodell enn tradisjonsrik norsk. Men selvsagt tilpasset på grunn av av vår veldig lange oppkjøring her hjemme.

I sesong: Kamp søndag – søndag

Mandag: Lett restitusjon

Tirsdag: Fri

Onsdag: Middels

Torsdag: Hard

Fredag: Lett

Lørdag: Middels/Lett

AJ: Og blir alle treningsøkter blir gjennomført med pulsklokke? Kan du kanskje gi et eksempel på hvordan dere bruker informasjonen dere får fra screeningen?

PJ: Ja, alle økter blir gjennomført med pulsklokke. Vi bruker det mest for å sjekke at vi ligger i riktig treningssone ut i fra hva som er målet på treningsøkten. Men det er klart at det gir oss også en oversikt over spillernes form, om det er fare for sykdom og så videre.

AJ: Hvordan og i hvilken grad bruker dere treningsstudioet?

PJ: I henhold til treningsstudioet så brukes det til generell basisstyrke i kjernemuskulatur (felles). Alle spillerne har individuelt tilpasset program, slik at de får arbeidet med det de trenger ut i fra hvor de er i utviklingsløpet. Det er også individuelt hvor mange økter de kjører.

AJ: Dere gjorde et par solide spillerkjøp før sesongstart. Hvor betydningsfullt har dét vært for årets suksess?

PJ: Spillerkjøp er nok å ta vel i. Ja, vi hentet noen spillere i vinter, men det var alle spillere som var såkalte Bosman-spillere. Flere av de som kom til oss i vinter har vært veldig betydningsfulle. Blant de spillerne vi hentet var det en keeper, to forsvarspillere og en defensiv midtbane. Når vi da ser at vi er det laget som har sluppet inn færrest mål i Toppserien 2017, så føler vi at vi traff godt med disse spillerne. Også Emily Gielnik i frontleddet har innfridd våre forventninger med 12 mål og 9 målgivende pasninger denne sesongen.

AJ: Hva vil du si til dem som kaller dere et “kjøpalag”? Hadde suksessen vært mulig uten pengene?

PJ: At Avaldsnes de siste årene har vært et såkalt kjøpelag er det nok ingen tvil om, men selv de tidene forandrer seg. Budsjettet i år er halvparten av hva det var sist gang klubben var i en cupfinale og langt ifra det største i Toppserien i år. Jeg tror ikke suksessen til Avaldsnes hadde ikke vært mulig uten Arne Utvik.

AJ: Spillerne dere har signert har innfridd, også. Er du enig? Hvordan har dere gått frem for å sikre dere disse kvalitetsspillerne? Hva ser du etter i en fotballspiller før du tar fram sjekkheftet?

PJ: Ja, det vil jeg si at de fleste har gjort, ellers hadde vi nok ikke tatt verken medalje i serien eller spilt cupfinale. Når man skal hente spillere, er det en lang prosess. Først starter vi med å kartlegge hva vi har og hva vi eventuelt trenger. Ut i fra hvordan vi ønsker å fremstå så har vi laget en rollebeskrivelse; En kravspesifikasjon, om du vil. Når prosessen med å kartlegge hva vi trenger er ferdig, starter vi dialogen med agenter, samtidig som vi begynner å kartlegge de ulike ligaene og se kamper hvor det er interessante spillere. Før vi eventuelt reiser for å se spillere live, ser vi en god del fulle kamper med den aktuelle spilleren. Når vi har funnet spillere som vi tror kan passe inn, drar vi for å få sett dem spille. Jeg så blant annet våre tre australiere i tre kamper live før vi bestemte oss for å gå for dem.

Det er også viktig for meg å bli så kjent med spilleren som overhodet mulig i forkant. Jeg snakker med tidligere trenere, fysioterapeuter og eventuelle leger om det er mulig å få et bilde av tidligere historikk. Vi ønsker jo ikke å hente spillere som er veldig skadeutsatt eller ikke fungerer sosialt utenfor banen. Derfor er researchen viktig.

AJ: Kan du beskrive din lederstil?

PJ: Jeg har nok en veldig inkluderende lederstil; Jeg ønsker at spillere skal ta ansvar for både egen utvikling. Jeg vil også at de skal inkludere seg i jobben inn mot kartleggingen av neste motstander, slik at de er best mulig forberedt på hva som møter dem. Sammen er vi sterkere!

AJ: Hvordan vil du beskrive din fotballfilosofi? Har den fulgt deg hele veien, eller tilpasser du den til laget du har? Hvordan, i så fall? Oppfølging: Kan du komme med et eksempel?

PJ: Når man tar over et nytt lag så prøver jeg å tilpasse filosofien ut i fra spillermaterialet. Men selvsagt, etter som tiden går og man får forme det slik man selv ønsker, så går man mer over i den filosofien jeg har tro på, som er av en veldig ballbesittende stil. Vi ønsker å vinne tilbake ballen så tidlig som mulig om vi mister den. Vi skal prøve å lese spillet grundig underveis, slik at vi angriper der hvor motstander gir oss rom.

Jeg tror at det er viktig for oss trenere å utvikle oss og ta lærdom av både de miljøene vi er i, men også utvikle oss i forhold til hva som skjer internasjonalt. Min fotballfilosofi er derfor utviklet over tid og er nok heller ikke ferdig utviklet enda, selv om jeg er veldig bestemt på hvordan jeg ønsker at mitt lag skal fremstå.

AJ: Kan du fortelle litt om treningsmetodikken din i Avaldsnes, også? Hva preger deres treninger?

PJ: Jeg bruker veldig mye possession i mitt virke, og så å si alle økter inneholder dette i større eller mindre grad. Når man trener et A-lag på dette nivået så må man selvsagt også kjøre en del formasjonsøkter slik at spillerne til enhver tid er forberedt på hva som møter dem. Cirka 70 prosent av våre økter inneholder spill og motspill i en eller annen form, possession inkludert.

AJ: Hvordan ser kampforberedelsene deres ut? Både med tanke på preseason og i sesong, Toppserien, cup og Champions League. Enn inn mot cupfinalen?

PJ: Kampforberedelsene våre er like uansett om vi møter Åsane i cupen eller Barcelona i Champions League. Vi prøver alltid å gjøre en grundigst mulig analyse av motstanderen som jentene får servert tidlig i forberedelsesfasen. Når det gjelder forberedelsene våre på feltet så varierer det i henhold til hvor mange dager det er til neste kamp. Vi må selvsagt komprimere og være uhyre effektive når vi spiller tre kamper i uken. Når vi har en kamp i uken har vi mer tid til å jobbe med detaljer.

AJ: Hvordan var det for dere å møte Barcelona? Kan du beskrive opplevelsen?

PJ: Det er klart at det er en stor opplevelse for alle involverte å møte Barcelona for et nesten fullsatt publikum. Når kampen er i gang derimot, så er det som en helt vanlig fotballkamp som man har fryktelig lyst til å gjøre en bra figur i. Dessverre så klarte vi ikke det denne gang, og det er vi skuffet over.

AJ: Hvilken lærdom tok dere med dere fra Champions League? Hva er forskjellen på Avaldsnes og Barcelona?

PJ: For det første er det enorme forskjeller på rammevilkårene. Barcelona har ti ganger mer enn Avaldsnes i budsjett, et helt annet klima og fasilitetene på deres treningsområde – som ligger vegg i vegg med velkjente Camp Nou – er fantastiske. Det er nok noe vi ikke kan konkurrere med i nærmeste fremtid. Rent sportslig ble jeg imponert over bevegelsesmønsteret til Barcelona, tempovekslingene med ball og evnen til å komme rettvendt inn i mellomrommet foran våre midtstoppere.

AJ: Dette er din første jobb som trener på øverste nivå, og det er vel det første A-laget du har ansvar for innen toppfotballen. Hvordan vil du beskrive rollen du har nå, kontra f.eks. å trene en breddeklubb eller din tidligere rolle som spillerutvikler i Vålerenga?

PJ: Det er veldig stor forskjell på rollen nå kontra det å være trener i en breddeklubb. Her er alle spillerne profesjonelle, de kommer uthvilt til trening om morgenen og kravene til spillergruppen er selvsagt mye høyere. I en breddeklubb er det mye vanskeligere å planlegge økter i forkant fordi det naturlig nok er en del forfall på grunn av andre ting som må gå foran (for eksempel jobb, skole og så videre.), mens man i en toppklubb som Avaldsnes kan planlegge økter i flere uker frem i tid, fordi en alltid vet hvem og hvor mange som kommer. Likhetene mellom alle de tre rollene som beskrevet er at man må komme tettest mulig på enkeltspilleren, få dem til å ta ansvar for egen utvikling, og bli bevist på hvordan man må strukturere hverdagen best mulig.

AJ: Du har gjort noe mange trenere drømmer om: Å gå fra breddefotball og aldersbestemt til toppfotball. Og uten nevneverdig bakgrunn som spiller. Hva har du gjort for å komme hit?

PJ: Nøkkelen for min del har vært å være i gode utviklingsmiljøer hele tiden. Miljøer hvor du kan få utfordre deg, men blir hørt og føler deg inkludert. Jeg har vært heldig å ha hatt gode mentorer og læremestere hele tiden.

AJ: Hvilke råd vil du gi håpefulle trenerspirer som ønsker å ta samme steg?

PJ: Tør å hoppe i det. Oppsøk miljøer hvor man kan få utvikle seg, uansett om det er som trener i klubb eller det er gjennom deltagelse på tiltak som for eksempel cupfinaleseminaret. Ta vare på kontaktnettet og brenn aldri broer. Du vet aldri hvor man møter gamle kjente igjen.

Advertisements

Leave a Reply