Posted on Leave a comment

Spillere med negative tankemønstre og hvordan hjelpe dem

Hvordan har det seg at noen spillere i større grad enn andre lider av et negativt tankemønster? Hvordan kan man finne ut hvem det gjelder? Hva skyldes det? Hvilke løsninger finnes på dette problemet?

“Vi forteller våre utøvere at de hele tiden bør være på farten, fordi det er når du stopper opp at du begynner å tenke. Og når du begynner å tenke, så kommer angsten og de negative tankene.” – Bill Beswick, tidligere sportspsykolog for Manchester United og forfatter av boka Focused for Soccer.

Trenere vil være i stand til å peke ut spillere som ofte er stillestående, noe som altså ifølge Beswick lettere fører til negative tanker. Dette er naturlig, prøv selv: Har du aldri kjent på følelsen av at de negative tankene kommer når du har lite å gjøre, og/eller er alene med dine egne tanker? Dette er grunnen til at mange synes meditasjon er fremmed og skummelt, fordi de er ikke vant til å være alene med sitt eget hode. Når man er alene, så er det så mye enklere å la seg drukne i smart-telefonen sin framfor å kjenne på egne tanker og egne følelser.

Og det er altså dette, å bruke denne kunnskapen som er essensielt for utøvere av sport. Når vi fordyper oss i smart-telefonen, så tenker vi mindre konsentrert. Midt i en YouTube-film lar vi oss rive med av det som foregår i filmen, og da tenker vi mindre på oss selv.

Liverpool-keeper Simon Mignolet har fortalt åpent om hvorfor han til tider har vist stor usikkerhet. Det er fordi han tenker for mye. Med dette menes selvsagt at han tenker for mye på ting som er forstyrrende for hans prestasjon – altså er han ikke i den flyten han bør være i for optimal prestasjon.

Jeg har trent spillere som foretrekker å bli dirigert underveis i kampene. Jeg regner med dette gir dem en følelse av trygghet, og dersom de i tillegg mestrer instruksene på en OK måte, så føler de til en viss grad også mestring. Men ønsker jeg at de skal mestre bare det jeg ber dem om? Nei, jeg vil heller at de skal føle mestring gjennom å forsøke nye ting, tørre å prøve, tørre bruke egen spilleforståelse.

Jeg ser for meg at spillere som “tenker for mye” tenker at “dersom jeg følger trenerens direkte instrukser så havner jeg i alle fall ikke i trøbbel.” Allerede på dette stadiet er spilleren i en posisjon hvor negative, forstyrrende tanker har begynt å melde seg, og som dermed påvirker spillerens mentale situasjon og dermed den totale prestasjonen.

Jeg tror ikke nødvendigvis manglende taktisk forståelse ene og alene er grunnen til at noen er mer selvgående enn andre, selv om jeg taktisk forståelse kan variere fra spiller til spiller i stor grad. Det handler også om selvtillit, personlig erfaring gjennom arv og miljø. Mennesker som i stor grad blir styrt fra foreldrene sine kan raskt ta samme rollen på fotballtrening fordi det er rollen de er vant med å ha. Men er det noen god grunn til at de skal innta samme rollen på trening, selv om det er komfortabelt?

Vi har sett mange norske spillere dra til utlandet, møte konkurranse og legge seg ned og syte. Noen måneder senere er de tilbake i mammas fang, ja eller Eliteserien som det også kalles. Kritikere hevder det er konsekvensen av at norske spillere gis for gode lønninger i for ung alder, at de ikke har måttet kjempe for sin plass i en veldig snill garderobekultur.

“Løver sammenlikner seg ikke med vanlige mennesker.” – Zlatan Ibrahimović

Spillere som ikke liker å bli dirigert vil ofte vise dette tydelig ved å protestere på en eller annen måte – enten ved å overse instruksene eller aktivt si ifra. Personlig er jeg en type trener som ikke ønsker å gi spillerne for mange instrukser underveis i kamper da jeg mener dette bør forbeholdes trening, og så skal kampens handlinger være et resultat av spillernes egne tanker som de har opparbeidet gjennom treningshverdagen.

Men, det hender seg likevel at jeg ikke klarer å dy meg fra å rope ut instrukser. Spillere som motsier meg eller ikke gjør det jeg ber om vil som regel ikke møte noen konsekvenser da jeg liker at de har nok tro på seg selv til å ta egne avgjørelser. Her er selvsagt noen unntak, så ta denne påstanden med en klype salt – jeg mener, dersom spillere ikke reagerer på posisjonsbytter jeg ber om, så blir det noe annet enn dersom de slår et høyt innlegg når jeg sa at jeg foretrekker lave. Hvis de scorer på et høyt innlegg, skal jeg fremdeles vise hvem som er sjefen ved å la det få konsekvenser at de ikke gjør som de blir bedt om? Det sier seg selv at det ville vært tullete å utøve et slikt lederskap.

En av årsakene til at Brendan Rodgers ble lei av Jonjo Shelvey skal visstnok være det stadige behovet for mannsdirigering underveis i kampene. Dette var en av årsakene til at Shelvey så ofte spilte på managerens side av banen, slik at de kontinuerlige beskjedene kunne overføres raskt og enkelt. Obs! Igjen må jeg påpeke at dette er en påstand jeg ikke har noen beviser for, men som jeg videreformidler da jeg føler det er et relevant eksempel.

Jeg tror en fornuftig løsning er spillersamtaler. Still gode spørsmål og bruk metaforer som skal vekke deres interesse for temaet tro på seg selv og tørre å ta egne valg. Gi dem forståelse av at dersom de ikke tar egne valg, så er det nesten enda mer sannsynlig at de vil mislykkes i det de prøver på fordi det er ikke deres valg. Og egne valg er som regel enklere å handle ut etter fordi det er litt som å skulle forklare noe du kan i motsetning til noe andre har forklart deg.

“Du lærer spillerne å se forbi tankene sine. Så du snakker med enkeltindivider om dette. Du tar det inn i praten med gruppa før kamp, og i andre sammenhenger. På denne måten økes bevisstheten og robustheten. Ting preller lettere av. Legg opp til situasjoner som skaper utfordringer mentalt, og forklar spillerne om tankens natur, og se hva som skjer.” – Klaus Pettersen, fotballtrener- og mentor

Det verste som kan skje når man utfører en handling er at man mislykkes. Sterk frykt for å mislykkes er en stor barriere, som i nesten hvert eneste tilfelle vil føre til at man lykkes mindre bra enn dersom man har stor tro på det man gjør. Men det er forskjell på å ha tro og på å ha tro. Virkelig tro krever så mange repetisjoner av fysisk og/eller mental gjennomførelse at man har lyktes allerede før man forsøker. Se på følgende eksempel:

Spilleren som visualiserer at ballen ligger i krysset, og som ser for sitt indre øye det samme i det han tar siste steget før han løsner skuddet vil sikkert bli irritert om keeperen skulle redde ballen, men han blir ikke nødvendigvis overrasket over at også keeperen har gode ferdigheter og kan redde skuddet. Vil spilleren som skjøt oppfatte at han mislyktes? Nei, han har forståelse for at utførelsen var god nok, men resultatet uteble. Fordi resultatet var ikke bare opp til ham å bestemme, der hadde også keeperen en hanske med i spillet.

Dette er et eksempel på en rekke elementer som henger sammen i forbindelse med selvtillit i praksis, og som kan være nyttig å snakke om med spillere, for eksempel gjennom nevnte spillersamtaler. Som en introduksjon til temaet, kan man lese vårt intervju med Klaus Pettersen om spillersamtaler,

Hvorfor skal spillere gå ut og være redd for å mislykkes? Det ligger ingen logisk grunn bak slike tanker. Men de kommer når man blir stående i ro! Spesifikke årsaker til frykt som fører til manglende selvtillit som jeg kan nevne fra egen erfaring er en spiller, veldig liten av vekst som ved flere tilfeller kolliderte med langt større spillere. Dette bidro til at han begynte å trekke seg i 50/50 situasjoner. Men er dette egentlig en god grunn til å la hele sin prestasjon falle? Mange vil nok si at dette er god nok grunn, men dessverre er det slike mennesker som ikke er rå i sine prestasjoner.

«Jeg kan akseptere at folk feiler, alle er ikke like gode til alt. Det jeg ikke kan akseptere , er å ikke forsøke.» – Michael Jordan, legendarisk basketballspiller

Løsningen på negativt tankemønster er å hele tiden foreta seg aktive handlinger, som å unngå å bli stående, alltid vurder egen posisjonering, be om ballen, orientere seg, hoppe inn i dueller så å si. Vær aktiv, unngå å bli defensiv. Visualiser at man lykkes på forskjellige ting, ikke bare på fotballbanen, alltid øv på denne fantastiske ferdigheten.

Fotballdykket har også tidligere skrevet litt om bruk av metaforer. På ulike norske biblioteker vet jeg at man kan finne eksemplarer av Bill Beswicks Focused for Soccer (som undertegnede for øvrig ikke har lest tvers igjennom).

Leave a Reply