Posted on Leave a comment

Intervju med Jörgen Zetterström om spillerutvikling

Jörgen Zetterström er en 49 år gammel svensk fotballtrener som har jobbet med fotball på heltid de siste 27 årene. Han er nå akademisjef for Jämtlands fotballakademi, hvor han har ansvar for 65 16-19-åringer som kombinerer videregående skolegang med fotballtrening i Östersund. Tidligere har han jobbet 11 år som juniortrener i Brommapojkarna, en av de beste klubbene i Skandinavia på spillerutvikling.

Zetterström har også jobbet som juniortrener i Helsingborg, trener i AIKs kvinnelag i Damallsvenskan, vært akademisjef i Västerås SK, jobbet som spiller- og trener utvikler i Vålerenga, og vært trener for det svenske G94-landslaget da de var juniorer. Han har hovedsakelig jobbet med talentfulle spillere i 16-19-årsalderen, og på lista over spillere han har vært med på å utvikle finner vi blant andre Viktor Lindelöf (Manchester United), Andreas Granqvist (FK Krasnodar) og Ludwig Augustinsson (Werder Bremen). Vi har tatt en prat med den erfarne svensken om det han kan best: spillerutvkling!

zetterstrøm
Jörgen Zetterström, akademisjef for Jämtlands fotballakademi.

Anders Johansson (AJ): Hva er grunnen til at du har holdt på så mye i spillerutviklingsdelen av fotballen? Hva er det du liker så godt med akkurat det?

Jörgen Zetterström (JZ): Jeg liker å jobbe med ambisiøse spillere som vil veldig mye. Mange unge spillere har en drøm om å bli veldig gode og er forberedt på å legge ned mye tid for å nå målet sitt. Å hjelpe disse guttene driver meg, og jeg får energi av deres vilje.

Jeg har hatt gleden av å få trene mange spillere som har blitt ganske gode, og det er veldig gøy å få være en del av deres utvikling.

 

“Jeg har hentet mye fra ulike individuelle idretter. Disse utøverne er ofte bedre på å ta ansvar for sin egen utvikling enn de som driver med lagidrett.”

AJ: Kan du kanskje nevne noen av dem som ble god, også?

Andreas Granqvist, Viktor Lindelöf og Ludwig Augustinsson er tre spillere som jeg har jobbet med som alle tre nå er fast i det svenske A-landslaget.

For meg er lederskap viktig, at spillerne får en stor tillit til deg som trener. Det handler om at jeg skal coache et annet menneske, og da er det viktig at det mennesket har tillit til meg. Du hører ikke på noen du ikke har tillit til. Og så gjelder det for så vidt å vite hva man prater om også.

Jeg jobber mye med at spillerne skal bli sine egne coacher; Å gi dem så mye kunnskap at de selv kan styre sin egen utvikling. Jeg har hentet mye fra ulike individuelle idretter. Disse utøverne er ofte bedre på å ta ansvar for sin egen utvikling enn de som driver med lagidrett. Om en spiller forstår hvorfor og hvordan han skal trene på et moment, så gir det ofte en større motivasjon enn å bare gjøre noe fordi treneren sier du skal gjøre det.

AJ: Kan du gi et eksempel på hvordan du gir en spiller et slikt egenansvar? Tror det er en interessant tematikk som ofte blir oversett. Og hvordan implementerer du dette når du trener en 13-åring sammenlignet med en juniorspiller (16-19)? Skjer det i like stor grad og på samme måte som når de er unge?

JZ: Gjennom å være nøye med å alltid si hvorfor vi gjør ulike ting. Alltid fortell formålet med øvelser. Hva vi trener på, og hvorfor.

Jeg har ofte individuelle samtaler med spillerne der vi prater om hvilke egenskaper som er viktige ut ifra posisjonen på banen. For eksempel: Hva er viktig å være dyktig på om du er sentral midtbanespiller? Hvilke egenskaper bør du forbedre og hvordan gjør du det? Både taktisk og teknisk koblet til sin posisjon.

Jo eldre spillerne blir, blir dette en gradvis større del. Men man kan til og med begynne med unge spillere.

En måte å få unge spillere til å ta ansvar for sitt kosthold, er å utdanne dem. Lære dem hva de bør spise og drikke. Hva som er hensiktsmessig kost, og hvordan det påvirker prestasjonen.

Ett eksempel jeg har gjort noen ganger er å la spillerne løpe tre kilometer på tid. En gang når de får forberede seg normalt, og neste gang løper vi på lørdag eller søndag formiddag. Den gangen får ikke spillerne spise eller drikke noe til frokost. Det gir spillerne et bilde av hvor stor forskjellen er mellom å være forberedt og å ikke være det. Både følelsen når man løper og tiden man kommer inn på, altså prestasjonen. Det har vært nyttig, og det pleier å gi effekten at spillerne blir mer nøye med kostholdet sitt.

“I Sverige jobber vi mye mer med å utvikle spillere, men i Vålerenga snakket man mye mer om laget. Der trente man mye mer ut ifra at laget skulle nå et resultat.”

AJ: Hvilke grep mener du norske toppklubber må ta for at de skal kunne konkurrere med de beste i Norden?

JZ: Det er vanskelig for meg å gi et bra og enkelt svar på det, for jeg kan ikke norsk ungdomsfotball så kjempegodt. Men da jeg kom til Vålerenga så reagerte jeg på en ting: I Sverige jobber vi mye mer med å utvikle spillere, men i Vålerenga snakket man mye mer om laget. Der trente man mye mer ut ifra at laget skulle nå et resultat.

Min oppfatning er også at de beste spillerne i Sverige går tidligere til de større klubbenes akademier. Der får man mer og bedre trening i et bedre miljø og omgivelser. De store klubbenes akademier er ute i Europa og spiller veldig mange gode kamper, noe som er viktig for utviklingen. Det er viktig å hele tiden få prøve seg mot bedre lag og spillere. Under min tid i Vålerenga startet den nasjonale G16-serien, hvilket jeg synes er et bra steg for norsk ungdomsfotball.

Jeg tror dog at spillerne må spillere flere tøffe kamper tidligere. Der mener jeg at spillerne både i Sverige og Danmark ligger foran.

Får man flere bra kamper så høyner det nivået på treningene. Generelt så tenker jeg at tempoet og det fysiske spillet var høyere i for eksempel Brommapojkarna enn det jeg opplevde i Norge.

AJ: Har du noen formening om hvor tidlig de beste spillerne bør gå til de største klubbene?

JZ: Jeg tror det er umulig å si noe eksakt, for det er noe veldig individuelt. Det man kan si er at jo mer god trening og matching du har, desto bedre er det. I visse tilfeller så har kanskje en spiller best av å bytte miljø tidlig for å stimulere og utvikles, men det finnes også mange som kan spille i sin lille klubb lenge men også få trene og spille matcher med et akademilag hver uke.

Det er mye som skal fungere. Alt i fra at spilleren skal være mentalt moden nok til å bytte miljø til at det skal fungere rent praktisk. Jeg tror det sjeldent er en bra løsning når spillere under 13-14 år har lang reisevei til treningene. Det tar masse tid, kraft og energi, hvilket kan lede til at spilleren slutter etter noen år. Om en spiller får en god fotballutdanning fra han er 10-12 år men slutter når han er 17, så har ingen vunnet på det.

Derfor liker jeg det systemet som man har i Norge i for eksempel den nasjonale G16-serien, der man får låne inn spillere fra andre klubber. Det gjør jo at talentfulle spillere kan spille gode kamper men fortsatt bli værende i klubben sin. Så: Individuelle løsninger for alle. Men som sagt: Jeg tror det er svært viktig for unge spillere å få være i et stimulerende miljø slik at de utvikles.

“Mange av de som er best når de er 15-16 er ikke de som når lengst senere. Spillere som Granqvist og Lindelöf var absolutt ikke best når de var i den alderen, men nå er det de to som spiller på landslaget.”

AJ: Du nevnte også at du har lært mye fra individuelle idretter. Kan du kanskje si litt mer om hva norske klubber, trenere og spillere kan lære fra hvordan det drives talentarbeid i andre idretter? Du sa jo litt om det med egenansvar. Kan du komme med eksempel på noe du har lært fra en individuell idrett, og hvordan du lærte det?

JZ: Det jeg opplever er at individuelle idrettsutøvere tar større ansvar for sin egen utvikling. Dette kan gå på at for eksempel svømmere alltid får et svar på sin egen prestasjon når han går i mål. Han får en eksakt tid som forteller om hvordan hans prestasjon var. En fotballspiller har større vanskelighet med å bedømme sin prestasjon. Laget kan jo vinne kampen med 5-0, men for den skyld kan det hende jeg som spiller ikke var så bra. I fotball er det ikke like enkelt å måle prestasjon som i individuelle idretter. Det tror jeg gjør at mange fotballspillere har vansker med å se hva de trenger å forbedre. Her kommer vi også tilbake til det med at det er viktig med utdannende og utviklende treninger og kamper.

Når jeg jobbet i Helsingborg så hadde vi friidrettstrening med spillerne en gang i uka. I Brommapojkarna så har vi jobbet med bryting og turn. I alle disse tilfellene så har vi leid inn instruksjoner fra disse idrettene. Det har jeg gjort fordi de er dyktige på å lære bort detaljer, dyktige på å forklare hvorfor man gjør ting, og dyktige på å få utøverne til å selv forstå viktigheten av å trene selv.

Et eksempel er en brytetrener vi hadde i Brommapojkarna som pratet om fallteknikk. Guttene fikk trene på å falle. Først syntes nok alle dette var latterlig, å trene på å ramle, men så forklarte han og viste han hvor stor forskjell det er på å falle på rett eller feil måte. Å falle på riktig måte kan bety at spilleren kommer seg raskere opp, og det kan også bety at man reduserer skaderisikoen ved fallene. Spillerne forstå ganske fort gevinsten av dette. For å kunne falle riktig er balansen viktig. Bevegeligheten er også viktig, og for å trene på å falle kreves også mot. Så … av en «enkel» øvelse der de skulle falle, fikk vi inn ganske mange ting og spillerne kjente selv et ansvar for bevegelighetstrening, for eksempel. Kunnskap og forståelse gjør ofte at spillerne selv tar ansvar.

AJ: Östersund, en klubb du kjenner godt til, har hatt stor suksess i Sverige – og Europa nå nylig.  Har du noen tanker om hvordan de har klart å komme seg til der i dag?

JZ: I Östersunds tilfelle så vil jeg si at det i veldig stor grad handler om at man akkurat nå har en utrolig dyktig trener/manager. Graham Potter har fått jobbet etter sin idé i mange år og har dessuten hatt mulighet til å rekruttere spillere som passer inn i hans spillesystem. Östersund har vært bra i 2 år og veldig bra i 6 måneder (Europa league), og vi får vente og se om klubben kan ha fremgang over en lengre periode når spillere og trenere byttes ut.

I Östersund så prates det veldig mye om hvordan ÖFK trener. Man trener betydelig mindre enn de fleste andre svenske lag. Dette er også noe de har innført på ungdomssiden i sitt akademi. Jeg tenker man må se forskjellen mellom hvor i utviklingen en spiller er. A-laget har én eneste oppgave og det er å vinne kampen sin på lørdagene. De er i en prestasjonsfase. Ungdommene er i en utviklingsfase, noe som gjør at jeg mener de må trene mer – veldig mye mer. Skal de noen gang kunne nå nivået for å spille i Allsvenskan, må de bli veldig mye bedre enn de er i dag og da tror jeg det bare finnes én vei, og det er å trene mye.

AJ: Vet du hvor mye Östersund trener, ettersom du sier de trener betydelig mindre enn de andre svenske lagene? Og Raymond Verheijen har vel tidligere påstått at unge spillere i dag ofte trener for mye. Du er ikke enig i den påstanden, vil jeg tro?

JZ: Östersund følger Verheijen til 100 prosent. Han er deres gud. Jeg ser ikke hver trening, men vanlig fotballtrening kjører de sjeldent mer enn tre ganger i uka under sesong, det er jeg ganske sikker på. Det er mindre enn andre Allsvenskan-lag. Men jeg vet at de også kjører treninger på gymmen.

De har funnet sin veg å gå, og så lenge de har fremgang så bør man la dem fortsette slik.

AJ: Du har jobbet med flere store talenter, mange som senere har lyktes som profesjonelle. Blant annet de du nevnte, som Lindelöf. Er det noe som har kjennetegnet de som lyktes? Var det mulig å gjette hvem som kom til å lyktes og hvem som ikke hadde det som trengtes?

JZ: Jeg tror det er veldig vanskelig å vite hvem som kommer til å bli best. Mange av de som er best når de er 15-16 er ikke de som når lengst senere. Spillere som Granqvist og Lindelöf var absolutt ikke best når de var i den alderen, men nå er det de to som spiller på landslaget.

En forutsetning for å lykkes er at du elsker å spille fotball, og elsker å trene fotball. Alle spillere jeg har hatt som har nådd langt har elsket å trene fotball. Det er de som kan stå timer å trene selv. Ikke for at noen sier at de skal, men for at de selv vil. En annen egenskap jeg tror er viktig, er at man kan ta instruksjon, å være villig til å lytte og få hjelp. Mange dyktige spillere som er 16 tror de er best i verden og ikke trenger å lære seg mer. Det kommer alltid noen som har gått sin egen vei, men de fleste som blir riktig bra er de som er ydmyke. Uansett hvilken vei man velger så trengs det mange timers trening.

“En fotballspiller har større vanskelighet med å bedømme sin prestasjon. Laget kan jo vinne kampen med 5-0, men for den skyld kan det hende jeg som spiller ikke var så bra.”

AJ: Forstår. Du føler ikke da det er litt selvmotsigende å si at de beste skal dra tidlig til de beste klubbene, samtidig som du påpeker at det ikke alltid er de beste i ung alder som faktisk blir best? Kan du eventuelt forklare forskjellen på disse to synspunktene?

JZ: Det er like viktig for alle å få så bra trening som mulig. Alle utvikles mer om de får den stimulansen de behøver. Ut ifra det, så er det nyttig å kanskje bytte klubb om din lille klubb ikke kan gi deg den kvaliteten på trening og kamper som du behøver.

Så er det alltid spørsmålet når og i hvilken grad man skal bytte. For enkelte holder det med å få trene og spille kamper i et bedre miljø to ganger i uken, men for andre så har man best av å bytte miljø helt og tilhøre det bedre miljøet fullt ut.

Hvilke som senere blir best er vanskelig å si, men ingen – eller, i hvert fall utrolig få – som blir bra har trent dårlig og spilt dårlige kamper til han er 18 år og senere spilt i Allsvenskan eller på landslaget.

De eksemplene jeg viste tidligere var ikke spillere som var best i Sverige da de var 15 år gamle. Det fantes spillere som var bedre, men det er klart at Granqvist og Lindelöf var ganske bra også i den alderen.

Jeg tror at de som er like under de beste får kjempe mer enn de som er best, og det gjør at mange av disse spillerne blomstrer og blir elitespillere. Granqvist og Lindelöf var ganske bra, like bak de beste, og fikk bra trening og gode kamper. Ettersom de ikke var best, ble de tvunget til å gi 100 prosent på hver trening og kamp for å prestere. Gir man 100 prosent, utvikles man.

zetterstrøm2
Jörgen har også jobbet i Norge som trener i Vålerenga, og så klare forskjeller på spillerutviklingen her og i Sverige. Foto: Privat

AJ: Du har snakket litt om det allerede, men: Etter å ha jobbet i både Norge og Sverige, hvilke forskjeller opplever du i hvordan toppklubbene arbeider for å produsere bedre spillere? Du nevnte det med fokuset på lag vs. individer?

JZ: Det er veldig interessant for jeg opplever en stor forskjell i hvordan man jobber. Ikke bare i klubbene, jeg merket det også i kontakten jeg hadde med norsk toppfotball.

I Norge så prater man mye mer om spillesystem og om hvordan laget skal spille. Det trener mer taktisk med spillerne i Norge enn i Sverige. Hver spiller får tidligere lære seg å spille i en spesiell rolle på banen. Min følelse er at spillesystem går først og individuell teknisk trening og problemløsning kommer i andre rekke.

I Sverige trenes det mer på individuell teknikk og problemløsning. Altså at spilleren skal løse en situasjon på banen med hjelp av teknisk ferdighet og beslutningstaking. Hva er den beste løsningen her og nå? I Norge får spillerne mer svar av trenerne på hvordan hver situasjon skal løses.

 

AJ: Fra din tid i Norge, opplever du at norske barne- og ungdomsspillere trener nok? Hvor ofte bør man trene på de ulike alderstrinnene? Gjerne en grov inndeling her. F.eks. fra 6-10, fra 10-12, 13-16 og 16-19.

JZ: Alt handler om ambisjonsnivået. Men prater vi om at du forsøker å bli en dyktig fotballspiller, så må du øve, trene og leke fotball ofte.

Det er vanskelig å si eksakt, men ser man til at barn i Sverige spiller mye mindre spontan fotball med sine kamerater nå, så må de trene mer i klubbene. De barna som spiller fotball hjemme hver dag har ikke samme behov for mye klubbtrening frem til de er ca. 12 år gamle.

Om vi går ut i fra at man har lyst til å bli god, så:

6-10 år: 2-3 ganger / uke.

10-12 år: 3-4 ganger

13-16 år: 4-5 ganger

16-19 år: 7-10 ganger

AJ: Det mest oppsiktsvekkende der er vel 7-10 treninger per uke som 16-19-åring. Hvor mange av disse øktene er fotballtreninger, og hvor mange er styrke, “basis” eller annen form for trening?

JZ: Når jeg trene Helsingborgs U19-lag så hadde vi 8-9-treninger hver uke pluss en kamp. Av disse treningene var én økt rehabilitering etter kamp, én økt var kampforberedende (veldig lav fysisk belastning), to fysiske treninger uten ball og 4-5 «vanlig treninger» hver uke.

I Brommapojkarna trente vi ca. én økt mindre hver uke på grunn av at reisene til og fra treningen i Stockholm tar så lang tid. Der vurderte vi det til at det var viktig med en fri hverdag hver uke.

AJ: Jeg regner med du da har opplevd å ha suksess med dette? Spillerne ble ikke slitne eller utbrent?

JZ: Jeg får ofte høre at vi kjørte for hardt med spillerne i Helsingborg. Men fire fra den gruppen har gjort kamper for det svenske A-landslaget og åtte stykk har spilt i Allsvenskan!

Om vi trente ni ganger pluss kamp en uke så hadde vi 13-15 timer den uka, hvorav minst 2,5-3 timer er uten fysisk belastning. Første økt etter kamp og siste økt før kamp er på veldig lav fysisk belastning.

Dette er mye trening for en fotballspiller, men prat med en turner, svømmer, skiløper … de blir ikke så imponert over 8-12 timer trening i uka. Der er vi igjen tilbake at fotballspillere har mye å lære seg av individuelle idrettsutøvere.

AJ: Du nevnte tiden i Brommapojkarna, en av de aller beste klubbene på spillerutvikling i Sverige. Hva mener du er nøkkelen til at så mange spillere har klart å gå veien der? Gjerne grei ut om flere faktorer. Hvordan trener man på de ulike nivåene, hvordan deler man inn lagene et cetera.

JZ: Det finner flere faktorer som ligger bak Brommapojkarnas framgang. Man skal huske at AIK, Hammarby og Djurgården er veldig mye større enn Brommapojkarna, så de får ingenting gratis. De har virkelig jobbet hardt for sin framgang.

For det første tror Brommapojkarna steinhardt på sin virksomhet. Klubben er tydelig med hva de vil. Alle andre får ha hvilke utsikter de vil, Brommapojkarna tror på sin virksomhet. Det betyr at om du vil være med så er det på klubbens vilkår. Det spiller ingen rolle hvor bra en ung spiller er: Om ikke spilleren og foreldrene retter seg etter klubben, kan du ikke være med. Jeg har selv fjernet en gutt som var landslagsspiller men som ikke fungerte i klubben. Jeg mener dette er en utrolig styrke av Brommapojkarna. Sånn har man jobbet i mange år derfor vet også alle de som kommer til Brommapojkarna hva som gjelder.

De har også bra scouting. Tommy Söderstöm, som jobber hos Brommapojkarna, ser utrolig mye fotball. Han vet om hver gutt i Stockholm som er god. Tommy er den som får de unge talentene til å velge Brommapojkarna fremfor de tre stor klubbene.

Treningsmiljøet er også fantastisk. Gode treningsgrupper der alle spillerne hele tiden får trene med andre gode spillere.

Så har vi trenerne. Brommapojkarna har gjennom årene alltid hatt veldig gode trenere på sine ungdomslag. Enkelte har vært der veldig lenge, hvilket gjør at de har lang erfaring med talentutvikling. De har sett mange spillere bli riktig gode og de vet hva som kreves.

Brommapojkarna har ca. 350-400 barn i sin knøtteskole hvert år. Fra den gruppen tar man ut de 7-8 beste som utgjør et lag 1 i aldersgruppen. Det laget får en god trener og trener like mye året rundt. Allerede der drar de i fra mange. Deres spillere får et godt og proft miljø allerede som 6-7-åringer.

AJ: Kan du si litt om hva som er en bra trener i Brommapojkarnas øyne?

JZ: Å være en god pedagog er viktig. Arbeider du med barn blir din pedagogiske kunnskap viktig. Hvordan du er som menneske er det viktigste. Å ha erfaring med talentutvikling, så du vet hvilket nivå i trening og kamp som er bra.

Alle gode trenere i Brommapojkarna er de som legger ned veldig mye tid for sine spillere og for sine lag. Ikke bare legge ned minuttene de har betalt for. De beste trenerne er de som gjør alt ekstra som gjør at spillerne trives. Ungdomstrenerne i Brommapojkarna er veldig dyktige til å få spillerne sine til å trives. Det er veldig sjeldent en spiller forlaget Brommapojkarnas akademi for å bytte til noen av de tre store klubbene. Guttene trives i Brommapojkarna, hvilket følgelig påvirker deres utvikling positivt.

“Jeg får ofte høre at vi kjørte for hardt med spillerne i Helsingborg. Men fire fra den gruppen har gjort kamper for det svenske A-landslaget og åtte stykk har spilt i Allsvenskan!”

AJ: Jeg har hørt at du er svært opptatt av teknikktrening. Hva er teknikktrening, i dine øyne? Hvordan utformer du denne typen trening? Uten motstand, passiv motstand, motstand … Hvordan ser progresjonen i treningen ut?

JZ: Jeg tror det er viktig at man har god teknikk for å løse situasjoner på banen. Til en viss grad jobber jeg med isolert teknikk, men den største delen vil jeg ha inn i spillmoment med motstandere. Behøver ikke være samme antall på ballbesittende lag og motstandere, og ofte spiller jeg ulike varianter der de som har ballen blir i overtall. Det blir det lettere å beholde ballen og da kan man også få flere tilfeller til å trene på det som er hensikten med en øvelse.

For meg er det viktig å alltid ha et mål med hvert moment i treningen. Helst samme tema og mål rakt gjennom hele treningen, sånn at spillerne får øve mange ganger.

For eksempel: Dagens tema er veggspill. 1-2 enkle øvelser uten motstandere der spillerne får trene på den rette teknikken, timingen, kroppsstillingen med mer. Etter det har vi ulike former for possession-spill der det gjelder å få spillerne til å prøve å spille veggspill. Like viktig i disse spilløvelsene er det at spillerne skal lære seg å ta rett valg, bedømme hva som er best i akkurat denne situasjonen. Jeg vil at spillet skal gå ut på at veggspill er rett løsning sju av ti ganger, men tre ganger finnes det da andre løsninger som er bedre, og da skal spillerne velge et annet alternativ.

Det er utrolig viktig at den tekniske kunnskapen kobles i hop med problemløsningen. Førsteprioritet er at spillerne skal løse de situasjonene som dukker opp på banen med hjelp av rett teknikk. Det verste som finnes er spillere som vil bruke for mye teknikk for å løse en situasjon. For eksempel en spiller som vil drible en motstander selv om det finnes en enkel pasning å slå.

AJ: Ser denne treningsformen lik ut på alle nivå og aldre? Hva er evt. forskjellene?

JZ: Prinsippene er de samme i alle aldre, men jo yngre spillerne er, jo større blir den isolerte delen. Jeg trener min sønn som nettopp fylte sju år. Jeg trener hans lag etter disse prinsippene. Alt vi gjør forsøker jeg å sette inn i spillmoment slik at de lærer seg å gjøre det riktige, å ta rett valg. På juniorer er det kanskje 20 prosent isolert og 80 prosent teknikk i spill, mens hos knøttene er det helt motsatt.

AJ: Hvordan har du utviklet deg som trener siden du var ung og uerfaren?

JZ: Fremfor alt har jeg blitt styrket i min overbevisning om hvor viktig et bra lederskap er. At du som leder får med deg gruppen, hver eneste spiller. Det er noe som jeg jobber mye med og der har jeg lært meg mye. Erfaring har gitt meg mye kunnskap.

Siden har jeg utviklet mitt bilde av hva som kreves av en god spiller mye. Jeg har lært meg mye om på hvilket nivå en bra, ung spiller skal ligge i trening og i matching. Når det gjelder trening så synes jeg den beste utdanningen er å være ute og titte på andre trenere. Se hva de gjør og ta med deg de tingene som passer din måte å trene på. Jeg har utviklet meg mye gjennom alle år og jeg er utrolig takknemlig for alle de dyktige fotballmenneskene jeg har truffet og lært av.

AJ: Da tenker jeg vi avslutter med denne: Hva mener du kjennetegner en god leder, da? Du sier et godt lederskap er viktig – men hva er det?

Bra lederskap er mye. Du skal være en leder som har gode og sunne vurderinger. Du skal være rettferdig og behandle alle på riktig vis. Som leder skal du være et forbilde for dine spillere. For å være en bra fotballtrener eller leder må du få med deg gruppen. Spillerne må ha tillit til deg. Skal man utvikle og coache et annet menneske så må den personen ha stor respekt for og tillit til deg. Ellers hører de ikke på deg når du vil de skal utføre ting de enda ikke kan. I dette er det også viktig å være en bra pedagog som kan forklare på en enkel og tydelig måte.

Jeg synes det er interessant at Sveriges største trener gjennom alle tider, Sven Göran Eriksson, aldri var noen fantastisk spiller selv, men likevel har vært trener i 30 år for masse verdensstjerner. De har hørt på ham når han har fortalt dem hvordan de skal agere ut på banen. Lars Lagerbäck er likedan. Begge er fantastiske personer som er dyktige på å få tillit blant sine spillere.

En bra leder er også genuint interessert i å utvikle andre mennesker.

 

Leave a Reply