Posted on Leave a comment

Intervju med Jovan Dabic med fokus på konkrete eksempler på hvordan bruke periodisering

Jovan er nestemann ut i Fotballdykkets presentasjon av periodisering med WFA-utdannede trenere. Under foreligger våre tidligere samtaler:

Dette intervjuet er gjennomført av Sebastian Loram. Dette er andre gang han skriver for Fotballdykket, men forhåpentligvis kommer det mer! Sebastian analyserer og jobber som spillerutvikler for Southampton Solent Herrer 1 mens han studerer fotballstudier. Han har definitivt en av de beste fotballhjernene jeg vet om. Håper dere setter pris på denne.
– Jonas Munkvold

Fotballdykket har fått et eksklusivt innblikk i hodet, erfaringene og nåværende arbeidssituasjon i Guangzhou R&F FC i Kina. Lagets assisterende trener Jovan Dabic er periodiseringsekspert, og er en av flere framtidsrettede trenere er ute som ønsker å forbedre det moderne spillet. Med sin spesielle reise inn i trenerkarrieren, kan Jovan tilby glitrende motivasjon og tips for trenere som er ivrige på å komme opp og frem – i tillegg til å bistå med all sin kunnskap om fotballtrening og periodisering.

Sebastian Loram (SL): Kan du starte med å fortelle om din vei inn i fotballen og veien som har ledet deg dit du er nå?

Jovan Dabic (JD): Reisen startet som 17-åring, men jeg trodde ikke jeg skulle ende opp som trener, for jeg drømte bare om å spille selv. Men et dårlig kne og en kneskade som 17-åring gjorde at jeg ikke kunne komme tilbake på banen. Min store drøm forsvant over natta, kan du si. Min eks-trener, som jeg kjente godt, tilbød meg jobb i akademiet som juniortrener. Han kom en dag og sa at veien for å bli fotballen for meg var gjennom å være trener eller noe sånt. Det smertet å høre, men det vekket meg også, derfor startet jeg å overføre treningsattituden jeg hadde fra før til mitt nye game.

Jeg startet min trenerutdanning ved Universitet i USA for et Coerver treningkurs.  En dag spurte en professor meg om jeg ønsket å være hans assistent for universitetslaget, og dette gjorde jeg i to år. Deretter mistet jeg kontakten med ham, men etter noen år tok han kontakt og lurte på om jeg ville være med ham til Kina, og dette ble starten på min neste reise.

På dette tidspunktet var jeg misfornøyd med måten man trener fotball og utdanner trenere. Problemet er at det er for basert på meninger og subjektivitet. Selv på Coerver-utdanningen var fokuset på “hvordan”, og ikke “hva”. Jeg hørte en podkast hvor Raymond Verheijen forklarte sin fotballspråk-teori. Først var jeg forvirret, men noe inni meg sa jeg skulle lytte igjen flere ganger. Dette gjorde at jeg begynte å forstå hva Verheijen mente; “handlingsspråk”, “handlingsteori” og “periodisering”. Nå skjønte jeg innholdet, men bare ikke hvordan jeg skulle bruke det!DABIC

Jeg deltok på et basiskurs i Lisboa, og der hørte jeg om mentorprogrammet i Amsterdam. Jeg ble fortalt hvor utfordrende det var, og at mange sluttet. Dette var akkurat det jeg ønsket, og trengte. Gladiatoren inni meg hadde våknet! Dette skulle vise seg å være den beste avgjørelsen min noensinne. Jeg valgte å følge World Football Academy (WFA) hvert år. Fra et nåtidsperspektiv så var skaden min for nesten 14 år siden det beste som kunne hendt meg! Verheijen har hatt en stor positiv på livet mitt, og jeg prøver å gjøre dem stolte.

SL: Si litt mer om din første jobb i Kina. Kan du bruke spesifikke eksempler på å forklare din rolle som periodiseringsekspert?

JD: Min første jobb var som juniortrener i Shenzhen, men etter to år skjønte jeg at jeg ville ha større utfordringer på veien mot profesjonalisering, så jeg valgte nok et mentorprogram i Serbia og ekspertmøter med WFA. Dette ga meg sjansen til å jobben i et annet akademi i Serbia, nå i Dalian. Men her følte jeg man manglet gode systemer, det var ingen konkurranse og fotball føltes bare som en annen sportslig aktivitet. Jeg forhørte meg angående en jobb i en tredjedivisjonsklubb, og dette ble min første erfaring på seniornivå. Og på toppen var det som periodiseringstrener! Dette var et steg i riktig retning, og jeg hadde kontrollen på mer enn 80 prosent av treningsplanen – både taktisk, fysisk og restitusjonsbiten.

Fra denne posisjonen skjønte jeg at mye manglet – først må man ha taktisk- og kommunikativ periodisering i tillegg til fysisk periodisering. Dernest må hele lagets progresjon gå hånd i hånd med de overnevnte. Til sist så må det være positive omgivelser og miljø som skal forbedre alle på et ubevisst nivå.

SL: Klarte du å formidle disse ideene til spillerne dine – er det viktig at de forstår dine metoder?

JD: Jeg synes spillerne bør forstå “hva”, “hvorfor” og “hvordan”. Jeg hadde språklige og hierarkiske utfordringer, så jeg måtte via hovedtreneren, så skulle han avgjøre om hvem av oss som skulle ta dette overfor spillerne. Treneren valgte å gjøre dette selv, og jeg kunne bare forklare spillerne dersom de kom til meg og spurte.

 SL: Hva er noen eksempler på hvordan vil planlegge en ukentlig treningssirkel underveis i en sesong?

 JD: Trenerne trenger først 48 timer etter kampslutt til restitusjon. I de siste neste 48 timene skal de forberedes til neste kamp – det betyr to taktiske treninger. Hvis vi har 48 timer attpåtil i mellom disse dagene og eventuelt enda 48 timer (før-kampforberedelser), så kan vi ha taktisk-teknisk trening og fysisk trening. Se her:

Søndag – restitusjon

Mandag – fri

Tirsdag – taktisk-teknisk

Onsdag – fotballfysisk

Torsdag – taktisk

Fredag – taktisk

Lørdag – kamp 

Dette var et enkelt eksempel på en uke hvor vi har 6 dager mellom to kamper. Har vi færre enn det, så blir det annerledes. Husk også at bortekamper betyr dårlige restitusjonsmuligheter dagen derpå. Derfor måtte spillerne ha en ekstra dag restitusjon oppå de vanlige 48 timene. Spillerne i Kina bor som regel sammen på hotell gjennom sesongen, og de behøver også å se sine familier.

SL: Kan du utdype hvordan typisk treningsøkt ser ut hver dag?

JD: Restitusjonstrening er vanligvis rondos (ofte kalt possession) og fotballtennis – som fremdeles er konkurransepreget. Taktisk-teknisk trening er ifølge periodiseringsprinsippene basert på “fulltallskamper” (11v11 og 8v8) og med “middelskamper” (7v7 og 5v5) og “smålagsspill”(4v4 og 3v3). Dette er et eksempel på første dag etter restitusjonsperioden, så fokuset er på grundig possession og pasningsspill. Fokuset er alltid på enten angrep, overgang eller forsvar. Det er essensielt å variere intensitet gjennom antall spillere, banestørrelse og kamplengde. Flere spillere og mindre banestørrelse betyr færre handlinger per spiller per minutt.

Fotballfysisk trening innebærer intenst pasningsfokus med mindre rom og færre spillere, etterfulgt av skuddtrening (den første av denne type trening i uka). Jeg liker å gjøre skuddøvelser til spill (4v4 og 5v5) på relativt små baner fordi dette gir spillerne mulighet til å trene kommunikasjon og avgjørelsestaking, og ikke bare ren utførelse. Deretter spilles det utholdenhetstreningskamper med overtall. Om man spiller “fulltallskamper”, “middelskamper” eller “smålagsspill” avhenger av syklusen. Hvis du bruker spill som fysisk trening så må spillerne overbelastes, og det må være en klar taktisk referanseramme. Uten det, så er det umulig å overbelaste spillerne! Kinesiske spillere er vant til å tenke at løping, og bare løping, er fysisk trening, så derfor må jeg implementere intervalløping sammen med det jeg har forklart overfor.

Den første taktiske treningen bør være fokusert på neste motstander. Igjen er kampspill fokuset, men denne gangen med flere spillere og mer rom.  Den andre taktiske treningen, den før kampen, er mer intensiv. Dette betyr færre spillere og mindre rom. I tillegg er det skuddtrening før det avsluttes med større kamper på relativt små baner.

Jeg fokuserer alltid på fotball når jeg designer treningsøkter. Utgangspunktet er alltid 11v11, deretter kommer forklede former gjennom; 10v10, 9v9, 6v6 or 4v4 – og alltid kamper. For ofte velger trenere øvelser som ikke har element av kommunikasjon og avgjørelsestaking. Dette er de primære delene av fotballhandling, og fokuset bør alltid være å bedre kommunikasjonen – fordi det betyr bedre avgjørelsestaking, og den eneste måten å forbedre dette er å spille fotball!

SL: Kom med noen eksempler på hvordan du planlegger treningssykluser i oppkjøringen til sesongen.

JD: Uka er den samme som i sesongen. Det er de samme prinsippene som jobbes med. Vi spiller kamper, restituerer, så planlegger vi de taktiske elementene som skal jobbes med, har så taktisk-teknisk trening og overlaster spillerne.

SL: Så langt har du beskrevet din karriere i Kina. Synes du flere trenere bør se seg om etter jobb i Kina?

JD: Alt tilbyr en mulighet til å lære noe, og dette inkluderer Kina. For unge trenere kan det være fint å bli kjent med nye kulturer. Dette gir trenerne sjansen til å bli mer fleksible. Dette mener jeg er viktige egenskaper også generelt i livet, ikke bare i fotballen.

SL: Hva er planene dine for fremtiden, noen mål du ønsker å oppnå?

JD: Å leve uten mål er som å seile uten kompass. Jeg setter opp årlige mål og dagsmål. Kortsiktige mål bør være steg mot de langsiktige målene. Etter at jeg har bestemt hva jeg virkelig vil, så skriver jeg ned fra uke til uke og måned til måned i dagboka mi hva jeg må gjøre for å nå målene mine – og hva jeg faktisk gjorde. På denne måten har jeg data for min personlige utvikling. Jeg har oppnådd mange av mine mål, og jeg faktisk i ferd med å oppnå ett nå. Målsetning og å oppnå målene er litt som periodisering, i min mening. Min plan for framtiden er å bli så god trener som jeg kan i den hensikt å forbedre fotballverdenen.

SL: Til slutt lurer jeg på – hvilke råd vil du gi til dem som arbeider i profesjonell fotball?

JD: Unge trenere bør alltid fokusere på personlig vekst, hva de vil bli, og ikke hva de vil ha. Læringsmuligheter er overalt, og man må være åpen for muligheter i sine omgivelser. Invester i din kunnskap, finn mentorer og rollemodeller, fordi dette er veldig, veldig viktig!

Advertisements

Leave a Reply