Posted on Leave a comment

Unge trenere er for egosentriske og må slappe mer av

Jeg liker det ikke når trenere tar svært aktive grep for å få spillerne sine til å lytte på hva som blir forklart av for eksempel taktiske instruksjoner. Selv har jeg gjort dette jeg nå kritiserer massevis av ganger, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Det er fordi det er irriterende når man skal formidle noe man har brukt tid på å forberede, og så føler man at spillerne ikke følger med. Hva er så galt med at trenere ikke nødvendigvis har alles øyne rettet mot seg? Er dette bare et eksempel på trenerens egosentriske utgangspunkt?

Denne undringen startet da jeg en periode under min første lærerjobb irriterte meg over elever som tilsynelatende ikke alltid fulgte med når jeg snakket. Jeg hadde ideen om at gode lærere hadde elevenes fulle oppmerksomhet, og jeg kunne for eksempel ikke drømme om at enkelte av mine lærerkolleger ikke alltid hadde elevenes fulle oppmerksomhet. Denne frustrasjonen ytret jeg overfor mamma, som selv er en erfaren lærer. Hun svarte i form av et retorisk spørsmål: “Ja, fulgte du alltid med i timene?” Jeg trengte ikke besvare det spørsmålet fordi vi visste begge svaret.

Hun beroliget meg også med at de fleste elevene sikkert lyttet, selv om de ikke nødvendigvis alltid fulgte med på eksemplene på tavla. Hvorfor er det så viktig for oss trenere å ha spillernes oppmerksomhet til enhver tid? En grunn kan være at vi som voksenpersonen og gruppens leder har, eller føler at vi har stor kunnskap – i hvert fall bedre enn spillerne. Stemmer ikke det? Jeg synes ikke det er noe galt når trenere sier seg enig i denne påstanden. Men tenk over følgende; Hvis du tenker tilbake til hvor mye du trodde du kunne for to sesonger siden, vil du da være stolt eller gremmes litt?

Jeg vil si at vi som trenere, og kanskje spesielt trenere under 35 år (men også noen over) er for egosentriske. Dette sier jeg ikke er utelukkende negativt, fordi jeg mener at denne egenskapen er nesten nødvendig for at norsk fotball får nye, frivillige fotballtrenere. (Pappa- og mammatrenere har ofte andre grunner til å stå ute og fryse halve året.)

Noen trenere i Norge tenker for mye om seg selv som trenere. Samtidig, ikke glem at selvtillit er en dyd i idrett, og det er vanskelig å peke ut den ideelle balansen mellom stor selvtillit og ydmykhet. Man ønsker selvtillit som trener, men problemet er når dette går utover hvordan man behandler sine spillere. Spillerne er som regel yngre enn trenerne, her er et tydelig hierarki, noen spillere har ikke samme grad av fokus som trenerne – noe som er selvsagt fordi som voksen har man årevis av rutine med å lage seg strategier for å holde fokus over tid. Det er når denne balansegangen blir skjev jeg kritiserer, og kanskje bør heller gjeldende trenere kutte ned på alt snakket?

Kai Bardal futsal

Jeg kritiserer ikke trenere som føler det irriterende når spillerne ikke følger med, fordi jeg føler det som sagt selv i blant. Men trenere bør skjønne at dette er bortkastet energi å irritere seg for. Det er helt sikkert ikke gitt at de beste spillerne alltid følger mest med, eller at de som følger godt med alltid får med seg mest. Hvorvidt spillerne ser på treneren når han snakker i plenum spiller kanskje ikke en så stor rolle som mange trenere innbiller seg at det bør. Trenere bør vite hvem som får med seg mye, og hvem som ikke får med seg mye. Et tiltak kan være individuell oppfølging etter plenum-samtalen for å forsikre seg om at alle har fått med seg hva som ble sagt. Et annet tiltak er å be kapteinen ta ansvar og forsikre seg om at samtlige spillere har fått med seg all info – dette er blant annet en gunstig måte å fremme lederskap.

Grunnen til at jeg nevnte spesielt trenere under 35 er ikke fordi de er unge og dumme, men de er mindre erfarne ledere i mange tilfeller og føler kanskje behov for å rettferdiggjøre seg ved å kreve fokus fra spillere som ikke følger med. Dette kan gjøre at de tyr til å være autoritære framfor å være autoriteter, noe erfarne trenere sjeldnere har behov for. Tilbake til skolen, så påpeker ofte erfarne lærere angående hvordan de håndterer folk som ikke følger med ved å si noe som “hvilken rolle spiller det – eleven har uansett et eget ansvar for læring.” Dette betyr ikke at de gir faen, men de forstår mekanismene bak læring. Dessuten så går det som regel bra uansett. Og det at eleven har et eget ansvar for læring er også viktig i denne sammenhengen – fordi ønsker vi ikke å utvikle selvgående spillere?

Min egen situasjon er at jeg streber etter god flyt i treningen. Jeg ønsker selvsagt spillere som får med seg informasjonen jeg formidler, men ikke for enhver pris! Og ja, det er irriterende når man snakker og ikke har tilhørernes fokus – dette tror jeg er et menneskelig trekk. Vi bruker tid og energi på å formidle noe som er viktig for oss. For oss! Men hvor viktig anser spillerne dette for å være? Sett at du er fersk som trener, og har lite kunnskap om spillet – hvor vesentlig vil spillerne dine med høy fotballforståelse synes dine vurderinger er? Skal du da straffe dem fordi de “kjeder seg”?

Det går selvsagt an å påpeke at spillerne skal ha respekt for den som snakker, i sær når treneren snakker. Dette er en egenskap som er viktig også ellers i livet. Men faktum er at mange spillere sliter med å holde fokus, og det er ikke nødvendigvis deres egen feil at de mister fokus – det kan være andre ting i livet deres som gjør at de har vanskelig for å følge med i det treneren formidler – kanskje er ikke dagens trening verdens viktigste hendelse akkurat der og da – selv om treneren har brukt 3 timer på å forberede treningen.

Artikkelens overskrift er selvsagt noe tabloid, men jeg synes den er rettferdig. Det handler om å slappe av. De mest erfarne lærerne og pedagogene slapper som regel av i større grad enn de uerfarne. Det finnes selvsagt galninger som Guardiola, og jeg vet mange er uenig i dette og at dette er kontroversielt, men det er ikke hvilke som helst klubber Guardiola har trent! Og det ser selvsagt kult ut når han raser rundt som en ja, galning. Men Tom Nordlie skaper også enorm entusiasme, men som en sprettmotor, så går den over. Guardiola har enorm fotballforståelse, men det har mange andre trenere også. Sklitaklinger er kult å se på, men Paulo Maldini behøvde ikke skli, fordi han hadde alt lest situasjonen.

Nå er ikke dette en diskusjon om Guardiola – jeg har lest Pep Confidential og hans biografi ført i pennen av Guillem Balague og jeg elsker fyren! Håper ikke denne siste avstikkeren ødelegger poenget mitt dersom leserne er fullstendig uenig i undertegnede av analysen om Pep. Håper resten av argumentene mine i denne artikkelen kan sette i gang refleksjoner hos unge trenere som har møtt på samme situasjoner som jeg beskriver!

Leave a Reply