Posted on 1 Comment

Intervju med Osama Abbas om persepsjon i fotball

Første helga i mars arrangerte Bærum SK et trenerkurs om persepsjon i fotball, åpent for alle som hadde lyst til å delta. Kurset varte én dag, og kursholderen heter Osama Abbas, mannen bak foretaket og nettsiden Fotbollsperception.se. Osama kan kalles en persepsjonsanalytiker, og har jobbet i en årrekke med nettopp persepsjon i fotball. Han har hatt oppdrag for en rekke store klubber i Sverige, og holdt kurs både her og der rundt om i verden. Men aldri før i Norge.

IMG_5788
Osama Abbas besøkte Bærum SK og kurset trenere i persepsjon i fotball. Her får Bærums guttelag instruksjoner under en praktisk økt.

Undertegnede var blant en av de fremmøtte på Osamas første kurs på norsk jord, sammen med omkring 20 andre trenere. I løpet av dagen ble vi tatt gjennom et opplegg som inneholdt både teori, video, diskusjoner, workshop, og observasjon av to fotballtreninger med to av Bærums aldersbestemte lag på herresiden. Fotballdykket hadde på forhånd avtalt et intervju med Osama, slik at vi kan bidra til å spre noe av hans kunnskap om persepsjon til enda flere enn de som deltok på kurset. Og slik det ofte er leder interessant informasjon til nysgjerrighet og flere spørsmål. Vi har nå tatt en prat med Osama, både om det han fortalte og noe av det vi gjerne vil høre mer om.

Men før vi fortsetter må vi kanskje stadfeste hva vi mener når vi skriver om persepsjon i fotball og hva ordet orientering betyr, da dette også går igjen. I et intervju vi gjorde med Osama på forhånd av kurset – som du for øvrig kan lese ved å følge lenken nedenunder – definerte han persepsjon i fotball kort til å være «…inntrykk som man prosesserer fra omgivelsene», og i fotballkonteksten skal disse inntrykkene lede til valgene man tar. Da de fleste inntrykk i fotball er visuelle, kan både vi både forstå ordene orientering og hodevridning som å «se seg rundt», enten man ser etter rom, medspillere, motspillere, eller ballen.

Denne sammenheng mellom hva en spiller ser og hva han eller hun gjør, er helt grunnleggende, ifølge Osama Abbas (heretter kalt OA):

OA: Dette er helt enkelt informasjonsprosesser der vi prosesserer informasjon i hjernen, tar beslutninger og deretter senere agerer ut i fra det. Å tenke på at man kan agere gjennom å stå stille, fordi rommet ser tilstrekkelig bra ut, for eksempel.

Anders Johansson (AJ): På kurset la du frem en firetrinns modell for persepsjonsutvikling. Kan du kort beskrive den?IMG_5783

OA: Spillerne må automatisere en atferd som øker sjansen til god orientering. Det vil si hodevridning. Ut ifra dette (informasjonen) kan man senere jobbe med både posisjonering og øyeskanning, hvilket innebærer hva spilleren begynner å se på for å spare tid i ulike situasjoner med lignende mønster. Avslutningsvis kan disse elementene kobles til lagets måte å spille på for å konkretisere ting for spilleren: Hva er målet?

“Dessuten tror jeg generelt at vi ikke utdanner spillerne tilstrekkelig når det gjelder det visuelle og derfor finnes det mer å hente sammenlignet med andre egenskaper.” – Osama Abbas

AJ: Det første av målene med persepsjonstreningen var å automatisere orienteringen, at spillerne ser seg rundt uten å tenke på det. Hvordan kan en trener vite om spillerne har nådd dette stadiet?

OA: Du ser det når det kommer naturlig, når du ikke trenger coache spilleren for at han eller hun skal gjøre det. Dessuten kan man øke intensiteten og det mentale presset for å se om atferden fremdeles er tilstede. Konkurranse er en bra måte å gjøre det på, der det mentale presset på spillerne er positivt.

AJ: For dette trinnet i modellen, automatisering, viste du blant annet en øvelse hvor spillerne var delt inn i to lag og kunne score poeng i fem firkanter og med to baller – den ene var til og med en de skulle kaste, og begge lag kunne dermed få poeng samtidig. Ergo var begge lag i angrep og forsvar hele tiden, med mange mål å score på og forsvare. Som du sa selv, ligner det ikke fotball, men man ønsker å få en overload på orienteringen (hodevridning). Hvor går grensen for hvor langt man kan drive vekk fra spesifisitetsprinsippet og fotballkampen før treningen blir irrelevant, i dine øyne?

OA: Det viktigste er at vi at alltid har fotball som grunnlaget. Går vi i fra fotball med for eksempel flere baller eller ved at vi begynner å kaste, så er det viktig at vi beholder elementer som spillbar, posisjoner og så videre. Denne treningen finner bare sted i automatiseringsfasen og øvelsene skal etter hvert bli mer og mer fotballike, da det er i fotball disse handlingene skal utføres.

IMG_5793
Fornøyde trenere på kurs: Kristian Stokkli  Fredriksberg (Lyn) og Kristian Bjørgan (Ready).

AJ: Hvor mye tid av en trening, en treningsuke eller en sesong bør man bruke på konsentrert persepsjonstrening, mener du? De som er ekstremt rettet mot spesifisitetsprinsippet og fotballkampen vil kanskje spørre hvor mye som er forsvarlig?

OA: Alt du gjør der det er handlingsvalg involvert finnes det persepsjon. Derfor vil jeg påstå at vi ikke behøver å bruke ekstra tid på det, sett bort fra at det er naturlig integrert i fotballtreningen der vi ikke har drilløvelser uten valg. Fokuset kan i stedet være på å coache spillerne rundt hva de har sett fremfor hva de har gjort.

AJ: Akkurat. Og et annet argument du gjør, er at trenere kan (og bør antakelig) fokusere og øve spillerne på persepsjon i alle slags øvelser og spill, ved å gi instruksjon om- og feedback på nettopp persepsjon. Kan du gi et konkret eksempel på hvordan dette ser ut i praksis?

OA: At vi spør spillerne hvorfor man gjorde det man gjorde. Gå inn på hva spilleren hadde sett akkurat før aksjonen for at det skal lede til en diskusjon omkring hva han hadde orientert seg mot. Dette skaper et medvitende hos spilleren. Og koble det gjerne til suksessfulle forsøk. Instruksjonen kan eksempelvis være at vi i forsvarsspill ønsker å stenge visse rom. Derfor må vi kunne se disse rommene. Hvor ofte? Hvor tidlig? I hvilke situasjoner? I stedet for å få spillerne til å stenge de så ber vi spillerne se mot dem, og helt plutselig står man kanskje to meter feil og kan korrigere det.

Alltid koble orienteringen til hvordan vi vil spille fotball. Fremfor alt er det viktig at man, etter automatiseringsfasen, setter orienteringen i sen sammenheng, som da gjerne vil være lagets taktikk.

AJ: Her nevner du rom, men spillerne ser også etter medspillere, motspillere og ballen. Finnes det noen rekkefølge for hva spillerne bør se etter? Bør de før eksempel se etter rom, etter ledige medspillere, eller motspillernes posisjonering først? På kurset nevnte du det med å orientere seg diagonalt og langt frem i banen, kan du utdype litt om det?

OA: Spillerne som anses for å lykkes på testene man gjør i dag, forholder seg mye til rom. Det er også naturlig at man i visse posisjoner behøver å se mer på motstandere enn medspillere og tvert imot avhenger av hvor nære motspillerne kommer.

Å lære spillerne å se diagonalt oftere har å gjøre med at man da kan skanne større geografiske områder av banen og på den måten ha større mulighet å både spille diagonale pasninger på spillere på løp men også strake strake pasninger på diagonalt løpende spillere.

AJ: Ofte blir persepsjon forbundet med offensive handlinger, som når Xavi og Scholes kikker seg rundt skuldra før de slår neste, glimrende pasning. Du brukte soneforsvar som et eksempel på hvordan man kan – og antakelig bør – bruke orientering defensivt også. Kan du kanskje gjenfortelle det eksemplet?

OA: Når vi trener soneforsvar: Spillerne i lagdelene ser høyre og venstre med høy frekvens for å se på rommet mellom de i henhold til ballen. Stenge, eller står vi bra? Se deretter bakover for å korrigere ut ifra motstandere bakom oss.

AJ: For de trenerne som nå har lyst til å implementere persepsjonstrening for laget sitt: Hvordan er persepsjonstrening forskjellig på ulike alderstrinn? Hvis vi f.eks. sammenligner jenter 12 og jenter 19, og ser for oss at de skal trene på persepsjon? Er det en modell for hva man må trene når, og for hvordan en bør trene som novise, øvet eller ekspert for å videreutvikle perseptuelle ferdigheter?

OA: Det finnes ingen slik modell enda, men man kan jobbe med atferden i unge aldre selv om substansen kanskje ikke blir den samme. Jo tidligere atferden automatiseres, desto tidligere kan vi fylle innholdet og gjøre det mer fotballikt. Det går helt fint å jobbe med ledende spørsmål for yngre spillere som kan reflektere over sine egne handlinger. Men det perifere synet blir riktignok sterkere lengre opp i alderen.

AJ: Du påsto under kurset at forbedringene i spillernes persepsjon er fremtiden for fotball. Kan du si hva du mener med det?

OA: Jeg tror virkelig at utviklingen går mot at spillerne får en mer og mer funksjonell teknikk der man kan slippe blikket fra ballen mer og mer som ballfører. Det kommer til å gi oss nye typer av oppspill (frispillinger/angrep) der valgmulighetene blir større, og der vi kan jobbe enda mer med taktiske angrep og varianter, da spillerne har større muligheter til å oppfatte flere rom og løp. Dessuten tror jeg generelt at vi ikke utdanner spillerne tilstrekkelig når det gjelder det visuelle og derfor finnes det mer å hente sammenlignet med andre egenskaper.

AJ: Du snakket ikke så mye om forskningen på persepsjon i fotball under kurset. Kan du si litt om hva vi vet, og hva vi ikke vet, til nå?

OA: Forskning på hvordan vi tar inn informasjon er fremdeles langt unna, det samme om hvordan vi prosesserer informasjon også. Man har tidligere hatt vansker med å måle hva personen ser i åpne miljøer, men det blir nå enklere med dagens teknologi.

 

Advertisements

1 thought on “Intervju med Osama Abbas om persepsjon i fotball

  1. […] Les hele artikkelen her […]

Leave a Reply