Posted on Leave a comment

Spesifisetsprinsippet

Denne artikelen kunne like godt hatt tittelen; “Du blir ingen bedre elsker av å løpe rundt senga” eller “pianisten som løp rundt pianoet”.

Bilde1.png
Noen sier det bedre enn andre, men det blir ikke bedre enn dette sitatet.

Du ser sjeldent ambisiøse musikere løpe rundt instrumentet eller scenen for å utvikle seg, eller for å varme opp. Eller som den tidligere norske landslagssjefen Tor Røste Fossen sa i 1983: «Du blir ingen bedre elsker av å løpe rundt senga» (figur til høyre).

Mens forståelsen av spesifisitet virker krystallklar i disse sammenhengene virker det fremdeles misforstått på fotballbanen. Fotball er uendelig komplekst, men samtidig fryktelig enkelt. Tradisjonelt sett har løsningen ligget i å isolere ulike aspekter av fotballferdigheten, gjerne i kategoriene teknisk, taktisk, psykologisk og fysisk. Denne metodikken ligner den man følger i skoleverket og i andre områder, og det er kanskje ikke rart det ble sånn. Det er tross alt mye enklere for en trener (eller aktivitetsleder) å coache i pasningsøvelse hvor spiller A sentrer til spiller B som sentrer tilbake, hvorpå dette mønsteret gjentas over 15 minutter, enn å lage en øvelse som ligner spillet og veilede spillerne på valgene de tar og utførelsen av disse.

I alternativ 1 behøver ikke treneren å forstå noe av spillet, og trenger kun å belage seg på basiskunnskap om teknisk utførelsen og repetere non-kontekstuelle begreper som «tempo!», «harde pasninger!» eller ganske enkelt reagere på aksjoner ved å gi skryt eller kritikk. Hvorvidt dette utvikler pasningsferdighet effektivt er uvisst. I alternativ 2 derimot, har treneren lagt opp spillet til å være overtall ved joker, slik blir ballfører oppmuntret til å sentre gjennom at angrepslaget alltid har en fri spiller. Men istedenfor å slå ballen til gul kjegle er spilleren nødt til å vurdere situasjonen (motspiller, medspiller, risiko/gevinst, mål, osv). Dette utvikler spilleren evne til å oppfatte situasjonen, ta ett hensiktsmessig valg og utføre valget med effektiv teknikk, så repeteres denne syklusen gjennom spilldelen. Om treneren gjør banen liten, med få spillere, må de utføre prosessen hurtigere, med mindre tid til å restituere mellom hver aksjon. Er banen større og flere spillere involvert får spillerne mer tid mellom aksjonene, men må vedlikeholde kvaliteten på disse over lengre tid.

Så komplekst, og enkelt, er altså fotball. En trener som legger opp aktiviteten etter spesifisetsprinsippet (alternativ 2 fra tidligere, om det var noen tvil) vil måtte veilede spillernes valg og utførelse i forhold til hva som er gunstig i den gitte situasjonen. Samtidig utvikler spillerne sine fotballferdigheter mer effektivt og holistisk enn ved isolering av pasningsferdigheten. Om vi nå allikevel velger ett perspektiv hvor vi isolerer pasningsferdigheten fra spillet, og ser hvordan vi utvikler de ulike områdene av fotballferdighet:

 

Teknisk: I fotball er det tekniske elementet av en aksjon definert som utførelsen av en handling. For å forbedre den tekniske ferdigheten er det hensiktsmessig å legge til rette for et valg utført i noe som ligner kampen, gjennom karakteristikker som retning, med- og motspill og konkurranse. I friidrett derimot, er teknikk utførelsen av en teknikk, da forandrer situasjonen seg brått og det gir mening å jobbe målrettet isolert teknisk utførelse. Teknikk i fotballkontekst er ikke sort/hvitt, det er så enkelt som å sammenligne de tekniske ferdighetene til Stones med Salah eller Pogba. Alle er kjent som teknisk gode spillere, men ville de vært gode i hverandres posisjoner, eller ville de slitt som resultat av andre krav/situasjoner?

Taktisk: Det tekniske elementet er allikevel ikke hovedårsaken til at disse ville slitt med å fylle hverandres sko. Taktisk ferdighet defineres som ferdigheten til å ta hensiktsmessige valg, en god aksjon betinger ett godt valg. Dette er derfor prioritert over den tekniske utførelsen. I klubber som Barcelona jobbes det aktivt med dette fra de unge kommer til klubben. Samtidig er det en misforståelse i Norge om at taktisk ferdighet er meningsløst å trene i ung alder.

Fysisk: I en pasningsøvelse hvor spilleren blir bedt om å bruke innsiden av foten risikerer man å overbelaste muskelen på innsiden av låret (lysken) som er i aksjon for hver pasning som blir slått. Slik overbelastning er spekulert i å øke risikoen for lyskeskader (Dupre et al., 2018). Ett annet problem er at man glemmer at hver fotballaksjon er ulik i grad av hvilken vinkel man mottar ballen fra og hvor man spiller ballen. Istedenfor repeterer man en bestemt pasning hvor man mottar ballen fra en rett foran seg og spiller ballen direkte tilbake, en pasning man sjeldent ønsker i kampen.

Psykologisk: Hva tenker spilleren på, hvor fokuserer man på? I pasningsøvelse følger blikket ballen og man vet alltid hvor man skal sentre lenge på forhånd, man vet også hvor man skal løpe etter å ha avlevert ballen. Det er ingen fordeler ved å se seg rundt, og søke informasjon fra omgivelsene eller å posisjonere seg slik at man er i gunstig posisjon før man mottar ballen. Feillæring kan man kanskje kalle det.

Trenerens rolle er å legge til rette for aktivitet som ligner spillet, og veilede spillerne gjennom rammebetingelsene han har lagt. Kjennetegn på god aktivitet er ofte:

  • Med-, og motspill.
  • Retning (ofte i mål).
  • Konkurranse (ofte i resultat eller mestring).

 

Det finnes selvsagt unntak. Men de er nettopp det – unntak.

 

Anbefalt litteratur:

Mendez-Villanueva, 2012. Taktisk periodisering: https://pdfs.semanticscholar.org/62a4/362c0bf08d4bea7a3b6d84cfe1bca6381cfb.pdf

Dupre et al., 2018. Lyskeskader i fotball:  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29333946

 

Leave a Reply