Posted on Leave a comment

En VARig endring til det bedre

Av Tomas Evanger.

VAR er den store snakkisen etter sommerens VM, og få er i tvil om at den omdiskuterte men populære teknologien er kommet for å bli. NFF Dommersjef Terje Hauges uttalelser i norske medier nylig indikerer at det bare et tidsspørsmål før man introduserer VAR her til lands også.

Hovedårsaken til at man ønsker det på norske fotballbaner er imidlertid at mangel på VAR-erfaring effektivt vil blokkere norske dommere fra å tas ut til internasjonale turneringer i fremtiden, noe som er et av veldig mange eksempler på hvor lett det er å glemme VAR-konseptets eksistensgrunnlag – nemlig rettferdighet i en idrett som idag er spekket med juks fra topp til grasrot.

En av de mest slående effektene av VAR til nå har nettopp vært hvordan både menigmann og fagfolk har vist en overraskende grad av subjektivitet og tunnelsyn når de opinerer om VAR-avgjørelsene. I enkelte tilfeller viser man en total mangel på fokus i forhold til hva VAR egentlig handler om, og endel av det man sier i forbindelse med VAR er heller ikke imponende gjennomtenkt. Som når en respektert landslagstrener tenker altfor høyt i media og ytrer at “VAR fjerner noe av fotballens sjarm fordi man mister diskusjonen om dommeren var god eller dårlig” … En renommert dommerprofil presterte også å si at “det der burde det ikke dømmes straffe på i en VM-finale” og lansere dermed den utrolig tanken om at regelverket ikke skal håndheves likt i alle kamper.

Vi registrerer videre en viss mangel på evne til å nyansere, særlig i realtime, når VAR går imot det laget man heier på. Den overeksponerte straffesituasjonen i VM-finalen er bare ett av mange eksempler på hvordan man forbanner både VAR-teknologien og dommeren når det egentlig er et utydelig regelverk som skaper tvilen. VAR er helt nytt og de fleste forstår jo at man i tiden som kommer både må tilpasse rammene, det praktiske som skjer på og utenfor banen og også tilnærmingen til selve spillet til VAR.

Og her kommer vi dermed inn på det som for oss som arbeider med fotballutvikling er det store spørsmålet – hvordan vil VAR endre selve spillet fotball? For, dersom VAR endrer fotballen påvirker den også alt som skjer nedover i utviklingsstigen selv om man ikke direkte tar i bruk teknologien i barne og ungdomsfotball. Dersom VAR endrer hvordan spillere opptrer ute på banen vil VAR også endre våre taktiske disposisjoner og innholdet i treningshverdagen. Dersom VAR endrer fotballen snakker vi faktisk om noe historisk og da bør vi være oppmerksom på at i en konkurransesammenheng har det vist seg gang på gang at de som hurtigst tilpasser seg varige endringer har et fortrinn. Nå har forsåvidt ikke norsk idrett tradisjon for å omfavne endringer men der skøyting, fellesstart og V-stil var ideer som skulle forbedre resultater eller tilskuertall er jo VAR et verktøy som etterstreber noe helt annet.

VAR skal gjøre fotballen mer rettferdig.

Med dagens teknologi er det egentlig utrolig at det har tatt så lang tid å innføre noe som etter kun en måneds tid virker som en helt naturlig og uunnværlig. Helt siden beskjedne Maradona nesten gjenutløste Falklandskrigen ved å erklære en avskyelig hands for “Guds hånd” har man krevd en metode som kunne fri fotballen for iallfall de aller verste juksemakerne og dommertabbene. Dessverre har Gud helt siden en av hans sønner slo ballen i bue over Peter Shilton porsjonert de verste tilfellene akkurat jevnt nok over 30 års tid til at livet har gått videre hver gang. Så når vi endelig har kommet til det punkt hvor kamerateknologi tas i bruk er det ikke fordi juks er enda vanligere eller dommerne er enda dårligere enn før – eller at FIFA har byttet ut Blatter med en som er mer opptatt av idrettens verdier – men at de tekniske framskrittene etterhvert har blitt så store at det er uunngåelig.

Vi lever i en tidsalder hvor media kan vise enhver situasjon fra et tjuetalls vinkler og legge sirkler, linjer og andre artige ting til bildene for ytterligere å fremheve detaljer som man hver gang påminnes om at dommeren umulig kan oppfatte fra sin ene vinkel og alltid lengre avstand og i fart. Videodømming har tvunget seg selv fram og vi har endelig kommet til et punkt hvor det ikke lenger VAR et spørsmål “om” men “hvordan”. I så måte har VM vært en suksess og det foreløpige opplegget hvor man har et team som i samarbeid med dommerne ute på banen avgjør situasjoner som dreier seg om scoringer og utvisninger virker fornuftig og velutformet.

Men igjen, hvordan vil VAR endre selve spillet fotball?

Dersom vi ser på alle historisk varige endringer har de til felles at de har fremmet den offensive delen av spillet og/eller sportslige aspekter i favør det angripende laget. Det ferskeste eksemplet er tilbakespillsregelen som i 1992 skapte store diskusjoner og hvor (selvsagt) flere profilerte norske trenere og dommere uttalte at det var en tåpelig endring som blant annet ødela sjarmen med spillet. Idag ser vi tydelig at den både har forbedret fotballen betydelig og også påvirket spillerutvikling og keeperens rolle og ferdighetskrav.

Man kan ikke dykke i historiebøkene uten en medley om regelendringer heller da det nærmest vrimler av kuriositeter som egner seg som quiz-spørsmål. Da fotballens første regelverk kom i 1863 var offsideregelen allerede på plass men i form av et forbud mot å sentre til en spiller som var lengre frem i banen (akkurat som i rugby). Like påfallende er det kanskje at dagens offsideregel kom på plass kun få år senere og altså har vært nesten uforandret i over 150 år. Nesten, ettersom man på 90-tallet innførte et prinsipp om “passiv offsideposisjon” som særlig Van Nistelroy spesialiserte seg på å utnytte og som fremdeles idag jevnlig skaper situasjoner som gir rom for tolkning og skaper debatt.

De mange forbedringene av fotballregelverket på slutten av 1800-tallet kom naturlig ettersom det sammenfalt med dannelse av stadig flere klubber og federasjoner, og i denne perioden ble blant annet dommeren utstyrt med fløyte, fikk lov til å være inne på banen og fikk medhjelpere langs sidelinjene. Det ble innført straffespark og retten til å vise ut spillere som opptrådte uvørent, og banen ble merket opp enklere. Tidlig på 1900-tallet kom endringer som at keeper ikke kunne ta ballen med hendene utenfor 16-meteren og ingen offside på innkast, mens man utrolig nok ikke tok i bruk innbyttere før på midten av 1950-tallet.

Vi har også hatt et par regelendringer som har blitt droppet igjen da de ikke hadde den effekten man ønsket, som Golden goal og Silver goal eller den overdrevne smekken med både automatisk rødt kort og straffespark ved felling som siste mann i feltet. Men, den viktige fellesnevneren for alle varige endringer er at de alltid er til fordel for det angripende lag og alltid har som mål å fremme de offensive mulighetene i fotballspillet. Vel vitende om at VAR effektivt vil fjerne filming og slik sett hjelper det forsvarende lag fra å bli offer for juks er det først og fremst et verktøy for å hjelpe det laget som har ballen. De aller fleste VAR-avgjørelser vil gå i favør det laget som har ballen.

Og det er akkurat dette som vil endre fotballen og dermed også påvirke fotballutvikling for barn og ungdom.

Det vil snu eller iallfall bremse en tendens vi har sett de senere årene, hvor det har blitt så mye lettere å forsvare seg enn å angripe at stadig flere velger en defensiv tilnærming og å “parkere bussen” har blitt helt normalt. Under VM så vi en rekke tilfeller av at lag som ligger mesteparten av kampen med samtlige spillere bak ballen lykkes å utmanøvrere langt sterkere motstandere. De nordiske landene representerte også et stilart som dreide seg om å hindre rom, vinne dueller og utnytte dødballer og kontringer – som også ble lovprist av mange her til lands. NFF har ansatt en landslagssjef fra Island med dette som spesialitet og satser nå via “Landslagsskolen” på en egen modell som handler om akkurat det, og som vi lærer inn hos de aller fremste fra de er 10-11 år gamle. Vi satser på “Island-fotball”.

For noen oppleves dette som en falitterklæring mens for andre handler det om å være realistiske og innse at vi er et lite land som aldri vil kunne konkurrere med storkanonene uten nettopp å forsvare oss som helter, nekte rom, vente på en feil eller ubalanse hos motstander og slå til med fart og vilje på en kontring med få trekk. Uansett vil VAR-teknologien påvirke dette, for man skal være både fokuserte og heldige om man som forsvarende lag skal delta i halvannen time i utallige dueller og blokkere utallige skudd uten å gjøre seg skyldig i holding, felling og hands en eneste gang. Det vil bli betydelig vanskeligere å forsvare frispark og cornere uten holding og armbruk og vi vil se at angripende lag vil fylle boksen med flere spillere og oppnå enda flere avslutninger på mål.

Vi vil også se at kjappe, offensive spillere med lavt tyngdepunkt vil gi større utslag i spillet og ikke i like stor grad muskles ut av kampene. Særlig i og rundt boksen vil det bli langt vanligere å utfordre da forsvarer må vinne ballen rent hver gang. Antallet 1v1 situasjoner og kjappe pasningskombinasjoner innenfor 16 meter vil øke og det vil bli mer lønnsomt å prøve på langskudd eller direkteavslutninger når man vet at VAR avslører om ballen er inne eller treffer armen til motstander. Hver gang. Det vil rett og slett lønne seg å være vågale, freidige og presise i siste fjerdedel av banen og vi vil se at lag vil endre sine taktiske disposijoner for at ballen skal tilbringe størst mulig del av kampen akkurat der.

Med slike endringer på seniornivå vil man i utviklingsfotballen også måtte endre bittelitt kurs og legge mer vekt på både individuelle og kollektive ferdigheter med ball – noe mange og kanskje særlig barn synes er helt fint. Det er jo det de synes er mest gøy. Drible, skyte, trikse og spille sammen. Og selv om vi fortsatt velger å krympe rom, identifisere ubalanse og kontre med fart og kraft som nasjonal spillestil er det ikke vanskelig å se at vi likevel vil slite med å score både på kontringer og dødballer med VAR om våre spillere ikke er dyktige med ballen. Det vil jo dessuten være dumt om ikke vi også skal ha en plan for hvordan utnytte VAR til vår fordel når vi nærmer oss motstanderens mål, og man kan jo se for seg nye punkter i “Landslagsskolen” som omhandler nettopp hva man gjør i angrepsfasen for å sette motstander i situasjoner som pga VAR er vanskelig for dem å forsvare – og da særlig når det gjelder boksspillet.

For oss som elsker offensiv fotball og synes Brasils “Gingafotball”, Nederlands “Totalfotball” og Spanias “Tikitakafotball” var magisk er VAR’s inntog i fotballen et kjærkomment bidrag til å beskytte individualistene og de lag som ønsker å spille seg gjennom istedenfor over. Men for de som synes sideforskyvninger, kontringer og duellspill med trøkk er vakkert er VAR også like fint. For VAR beskytter det laget som har ballen, uansett hvordan de velger å angripe. VAR vil beskytte den lynhurtige spissen i bakrom og den møtende kraftspissen like mye som den dansende driblevingen. Og VAR vil også beskytte de tøffe og dyktige forsvarerne som vinner ballen rent, eller de modige keeperne som flyr gjennom feltet på corner eller går inn i 1v1 situasjoner uten å røre motstanders ben.

Tyskland og Spania var ikke forberedt på VAR under VM og hadde ikke øvd inn metoder for å utnytte det til sin fordel men akkurat det er en tilpasning som de fleste raskt vil gjøre. Harde direktepasninger på fot inne i feltet, møtende spiss som skjermer ballen i feltet med mann i rygg som ikke kan røre han, frekke finter i feltet og smarte innøvde trekk på dødball. Vi har mye å glede oss til fremover nå som fotballen må tilpasse seg at man alltid ser om det er offside, straffespark eller ballen er over linja. Det vil bli en mer rettferdig sport som sterkt favoriserer det de fleste av oss liker best å se – offensiv fotball og mange mål. At det vil påvirke hva vi øver på også i barne og ungdomsfotballen er det ingen tvil om.

Advertisements

Leave a Reply