Posted on Leave a comment

Sergio Gargelli om futsals relasjon til spillerutvikling og posisjonsspill

sergio
Sergio Gargelli, som var norges landslagstrener i futsal på herresiden frem til nå nylig, er en forkjemper for å bruke futsal som et verktøy for utvikling av fotballspillere – dette jobbet han også for under hans tid i Norge. Foto: Privat

Sergio Gargelli er 43 år gammel og kommer fra Italia. I norske kretser best for rollen han hadde som hovedtrener for det norske futsallandslaget, en rolle han hadde i litt over et år, frem til i sommer. Selv om han fremdeles er en relativt ung trener, har Sergio hatt gleden av å jobbe i en rekke forskjellige land, som Kina, Japan, Vietnam og – selvsagt – Italia, for å nevne noen. Han har vunnet den kinesiske ligaen og den japanske cupen, i tillegg til mange andre meritter, inkludert bragden med å gjøre Vietnam til det første asiatiske laget i historien til å slå Brasils futsallandslag i en offisiell kamp.

Og til tross for at han jobber hver dag for å styrke futsals status og posisjon som sport, hvor konkurransen fra fotballverdenen er knallhard, er han en av de fremste forkjemperne for at futsal kan – og bør – bli brukt som en måte å utvikle fotballspillere på. Han og hans tidligere assistenttrener på det norske landslaget (som vi også intervjuet for et halvårs tid siden), Kai Bardal, hadde en presentasjon om dette spennende emnet på Cupfinaleseminaret i fjor. Vi har nå vært så heldig å få ta en prat med Sergio om bruken av futsal som et “utviklingsverktøy”, samt andre temaer. Som for eksempel futsalens relasjoner til posisjonsspill og da han tok en kopp kaffe med selveste Pep Guardiola.

sergio2
Sergio Gargelli møtte selveste Guardiola under Bayerns treningsleir i Doha. Der tok de kaffe og pratet om så mangt – deriblant futsalens relasjon til fotball og Guardiolas spillestil. Foto: Privat

Anders Johansson (AJ): Til å begynne med, kan du kanskje fortelle oss litt om deg selv og din fotballreise – eller skal vi kanskje si “futsalreise”? Hvordan endte du opp som Norges landslagstrener i futsal?

Sergio Gargelli (SG): Jeg begynte å spille fotball da jeg var fem år gammel, og fikk litt erfaring i Napolis ungdomslag før jeg etter hvert gikk videre til futsal. Jeg startet som trener i en alder av 24 år, og begynte da med de yngste. Deretter begynte jeg å coache futsal. Jeg har jobbet i mange ulike land, som Italia, Japan, Vietnam, Indonesia, Quatar, Kina og Norge, og jeg snakker nå fire forskjellige språk: italiensk, engelsk, spansk og japansk.

Jeg har også rukket å jobbe for fire fotballforbund: For det japanske som assistenttrener og keepertrener for landslaget samt trenerinstruktør, for det vietnamesiske som hovedtrener for landslaget og teknisk direktør for ungdomslag, for det indonesiske forbundet som trenerinstruktør, og for det norske som landslagstrener. Man kan vel definere meg som en «globetrotting» futsaltrener. Bare Zego, mannen bak 4-0-metodologien – systemet som inspirerte Guardiola til å spille uten spiss, en mann om regnes som en av de virkelige ekspertene og som er en av mine mentorer, har jobbet i flere land enn meg.

Det har nå gått 10 år siden jeg begynte å jobbe utenfor Italias landegrenser. I 2007 ble jeg kontaktet av en japansk futsalklubb som forespurte meg om å trene hele klubben. Jeg aksepterte tilbudet med glede; jeg hadde aldri vært i Japan, og tenkte at det kunne bli en fin erfaring.

«Guardiola har blitt svært påvirket av flere futsalkonsepter, i tillegg til futsalens spillemåte og hvordan man trener i futsalverdenen.» – Sergio Gargelli

Jeg oppholdt meg to uker i Tokyo og fikk muligheten til å trene alle slags lag, fra et topp seniorlag til U6-spillere, og jeg var innom alle aldersgruppene imellom. I den perioden var jeg i tenkefase; jeg var veldig lei av italiensk futsal, mye grunnet «brasilianiseringen» av den italienske ligaen og landslaget. Under VM i Brasil i 2008 besto det italienske landslaget av 14 spillere med to pass, og jeg klarte ikke å forstå planleggingen eller tankegangen hos det italienske forbundet.

Etter denne perioden kom Fuchu Athletic med et tilbud til meg. I en alder av 32 år, med en stor lidenskap for Asia og med to viktige mål å nå – å slå Brasil og få laget mitt med i VM, flyttet jeg til Japan.

AJ: Hva føler du at du har tjent på å coache i flere land? Hva vil andre trenere få ut av det, hvis de ønsker å gjøre det samme? Kan du kanskje også fortelle oss hvordan Guardiola ble inspirert av Zego?

SG: Helt siden min første erfaring utenlands i Japan i 2007, har jeg forstått at jeg ikke kan kopiere og lime inn det jeg gjorde i Italia. Alle land er forskjellige i form av språk, kultur, klima, mat, historie og tradisjon, så treneren må derfor tilpasse sine arbeidsmetoder, ens måte å forklare noe til spillerne på eller hvordan man motiverer dem, til landet hvor man coacher. Jeg er en nysgjerrig person av natur, og denne erfaringen var noe som stimulerte min nysgjerrighet i enda større grad enn normalt.

Dette førte til at jeg begynte å observere andre trenere når de jobbet, og ikke bare se på ideene deres eller deres filosofi, men også deres pedagogiske virkemidler og hvordan de underviste spillerne. Dette har påvirket meg mye, naturligvis, og jeg kan nå fortelle deg at jeg er Sergio 11.0 (mitt ellevte år som trener utenlands), en versjon som er påvirket av andre trenere og andre måter å jobbe på. Jeg har beholdt min visjon og min futsalfilosofi, som bygger på en attraktiv måte å spille på og som først og fremst handler om å angripe. Men jeg er nå annerledes når det kommer til hvordan jeg underviser og forklarer. Slik jeg har blitt påvirket av andre trenere, har naturligvis andre trenere blitt påvirket av meg. Jeg har allerede jobbet i mange land, med alt fra trenerkurs til det å lede klubblag, i tillegg til å være landslagstrener i fire land. Som et resultat av det, har mange trenere fått sett mine måter å jobbe på, og mange av dem har holdt kontakten med meg. Disse spør meg om råd og mine tanker om deres måter å jobbe på.

Noe jeg er spesielt stolt av, er å stimulere min stab og bidragsyterne rundt lagene mine å søke perfeksjon i det de jobber med; å aldri bli fornøyd, og selv etter en seier analysere kampen og deres egne innsats – akkurat som når man taper.

Jeg vet ikke om Guardiola har blitt påvirket av Zego, men jeg er helt sikker på at han har blitt påvirket av det Zego har skapt. Zego skapte angrepssystemet kalt for «4-0» uten en klar spiss i angrep. Uten et vertikalt referansepunkt for å utnytte rommet helt bak i deres forsvar (bakrom), kan du likevel skape mange mulige løsninger i det oppbyggende spillet og i avslutningsfasen. Jeg vil også utdype rundt et annet viktig konsept i den sammenheng: Nærheten, det å spille nære motstanderen og så, etter en pasning, løpe bak ryggen hans og skape tvil i forsvar. Guardiola har blitt svært påvirket av flere futsalkonsepter, i tillegg til futsalens spillemåte og hvordan man trener i futsalverdenen. Hans utsagn «spissen min er rommet» er filosofien i 4-0-systemet tilpasset fotball. Hans revolusjonerende måte å bruke spillere som Messi og David Villa på, som spisser som kommer lavt i banen, er den ekte praktiseringen av dette konseptet.

AJ: Hvordan har det vært å jobbe med det norske futsallandslaget? Hvordan synes du personlig at laget har utviklet seg siden du tok over?

SG: Vel, personlig er jeg veldig fornøyd med jobben vi har gjort med det norske landslaget. Målet var veldig ambisiøst: Å endre måten vi spiller på til en mer moderne stil, i et land hvor futsal bare spilles fire måneder i året, hvor det ikke finnes futsalakademier, og hver det er svært få utdanningsmuligheter for futsaltrenere. Jeg har nå hatt under tretti treningsøkter med laget, og spilleren som har deltatt på flest har vært på tjueto av dem. Det er da jobb, skader eller andre problemer som har forhindret spillerne i å delta på treningsøktene våre.

«Noe jeg er spesielt stolt av, er å stimulere min stab og bidragsyterne rundt lagene mine å søke perfeksjon i det de jobber med; å aldri bli fornøyd, og selv etter en seier analysere kampen og deres egne innsats – akkurat som når man taper.» – Sergio Gargelli

Spillerne spilte tidligere på en veldig statisk måte, men nesten ingen bevegelse uten ball. Så da var løsningen for å komme seg ut av press følgende: Når du blir presset, slå en lang ball på pivoten (target-spissen på fotballspråket), og så kom deg bak ryggen på motstanderen (løpe deg fri). Dette systemet kan være veldig bra i starten, spesielt hvis du kan bruke gode og sterke futsalspillere, men det kan ikke garantere en god utvikling i et langsiktig perspektiv. Praktisk sett var løsningen på frispilling ut av press å spille en lang og høy ball, og hvis pivoten kan kontrollere ballen, vil laget ha spilt seg fri. Hvis ikke er det ingen fare, fordi laget vil fortsatt ha tre spillere gjenværende bak ballen med liten risiko for farlige kontringsangrep.

Jeg ville endre dette, endre denne måten å tenke på, og heller dem å ikke være redd for å spille med ballen. Læringsprosessen vil medføre noen feil, så spillerne burde være oppmerksom på at å prøve å spille vil føre til at vi mister ballen et par ganger og får noen kontringer mot oss – i hvert fall for en periode. Jeg ville også endre måten å spille på og få mer bevegelse uten ball, mer synkronisering mellom to og to spillere (dualitet) og deretter mellom tre spillere. Dette krever naturligvis tid, og spesielt for spillere som ikke innehar basiskunnskapen for futsal. Selv med så lite tid som vi har hatt til rådighet, så vi i den siste utgaven av Nordic cup et lag som spilte helt annerledes; et lag som kom seg ut av presset til Finland – det sterkeste landslaget i Norden, som vi sist gang ikke klarte å spille tre pasninger på rad mot. Og vi klarte dette uten å slå ballen langt! Vi tapte bare for dem på grunn av dumme individuelle feil, og derfor var kampen – for meg – en stor suksess. Denne mentalitetsendringen og endringen av spillestil representerer en milepæl for Norsk futsal, og jeg tror det vil bli videreutviklet i fremtiden av staben min (Kai Bardal, Simen Johansen, Magnar Nordtun) og spillerne mine, når de går tilbake til klubbene sine.

Jeg syntes det var virkelig interessant at mange av spillerne spurte meg om informasjon og om måter å trene de nye angrepsbevegelsene for å spille den nye stilen. Det jeg ikke er fornøyd med, er trenerutdanningen. Jeg har bare vært på et kurs, i Tromsø, samt et i Trondheim i forbindelse med den nordiske cupen. Jeg mener det ville vært svært nyttig for fotballakademitrenere å se på futsal som et verktøy for å skape bedre, mer «moderne» fotballspillere. Med mer engasjement fra lokale forbund og større involvering av trenere, ville vi garantert hatt bedre resultater. Jeg håper at man snart oppretter et futsalforbund, for å slik garantere trenerne utdanning, seminarer, aktiviteter og muligheter for utveksling av meninger og informasjon.

sergio3
Sergio Gargelli mener bestemt at futsal kan- og bør brukes som et verktøy for å utvikle fotballspillere i alle aldere. Foto: Privat

AJ: Som vi begge vet, er det futsalens relasjon til fotball og utviklingen av fotballspillere som er hovedtemaet for vår samtale. Du og assistenttreneren din, Kai Bardal – som vi intervjuet et par måneder tilbake – holdt en presentasjon om futsal på Cupfinaleseminaret i november. Kanskje du kan fortelle oss – vi som ikke var der – om hva dere snakket om på seminaret?

SG: Premisset for dette var at alle de beste fotballspillerne kommer fra futsal. Spillere som Messi, Ronaldo, Iniesta, Marcelo, Higuain … Jeg, som så mange andre futsaltrenere, er overbevist om at futsal kan være et fantastisk redskap for fotball; en kan bruke futsal som et instrument for å skape bedre fotballspillere. Dette var nøkkelkonseptet under seminaret.

Da jeg jobbet sammen Miguel Rodrigo for det japanske fotballforbundet, var et av målene våre å overtale profesjonelle fotballklubber til å invester i futsal. Det var vår sjanse, en mulighet til å demonstrere våre tanker. På grunn av dette, utviklet vi en metodologi fra futsal til fotball, hvor vi tilpasset øvelser, tid og rom, men uten å miste futsal DNA-et av syne. For å oppsummere et så stort kurs som det jeg hadde sist desember i få ord, er veldig vanskelig, og jeg tror vi kommer til å miste et par viktige poeng. Uansett vil jeg forsøke å analysere ut i fra ti punkter, og alt med hensyn til futsalens DNA:

 Å avslutte angrep (score mål – gi assists – skudd)

Denne fasen av spillet krever mest kreativitet og hastighet. Generelt gjør spillerne ofte dårlige, forsinkede valg foran mål, med unntak av et få toppspillere.

I futsal:

  • Spilleflaten er redusert.
  • Mindre mål fører til at keeperne kan ta mer plass.
  • Høyere frekvens av målsjanser per minutt.

Disse betingelsene tvinger spillerne til å være mer kreative og tilpasningsdyktige, noe som skaper en mental «prosessor» som er raskere og mer effektiv på siste tredjedel.

Assister og kombinasjonsspill nære- og på siste tredjedel:

I futsal er det vanlig å se etter lagkamerater på bakre stolpe, mens fotballspillere som oftest skyter direkte på mål.

Skuddet (små mål vs. store mål):

Gonzalo Higuains stadfestelse: Å spille i mindre områder med mindre mål og mer press fra forsvarsspillerne betyr at spillerne har mindre tid til å ta valg. Som et resulat av dette, føler de seg mye mer komfortabel når de så spiller på en større bane med mer plass, mer tid til å ta avgjørelser, større mål og mindre press fra forsvaret. Det eneste aspektet som spillerne ikke syntes at passet helt, var underlaget og (mangelen på) offsideregelen.

 Angrepssystem

Fotball spilles som en serie av småskala-kamper i ulike soner på banen, og slike kamper ligner de 4v4-situasjonene man finner i futsal.

Viktige og nødvendige aspekter i futsal:

  • Pasning og bevegelse
  • Bevegelse uten ballen
  • Å spille sammen, nære hverandre.

 Å lese kampen

Å lese spillet både i angrep og forsvar og kjapt ta avgjørelser mens du forutser og tolker spillet og kampen er ekstremt viktig i futsal.

  • Spillerne må tenke på kampens «tidslinje» og klokka.

4 – Avgjørelser med ball

På grunn av mindre plass og nærheten til motstandernes forsvarere, tvinges futsalspillerne til å forutse sine egne valg. Futsalspillere må derfor også ha god visjon/persepsjon og en god evne til å ta valg.

I fotball har spillerne mer tid og mer plass, så …

5 – Konsentrasjon

Konsentrasjon for 40 minutter i futsal versus 90 minutter i fotball.

I futsal må spillerne gjøre en ekstra innsats for å være konstant fokusert, fordi risikoen for at motstanderne skal score i er såpass høy i hvert eneste øyeblikk av kampen. Dette kan bli overført til fotball for å eliminere mål som er unngåelige.

6 – Risikofølelsen

Risikofølelsen er høy i futsal, fordi det er ofte hardt press på ballen og man er som regel nært både motstanderne og sitt eget mål. Enhver feil kan resultere i en målsjanse eller til og med et mål for motstanderne. Som et konsekvens av dette, blir risikofølelsen en naturlig del av spillet for futsalspillere.

I fotball kan anvendelsen av dette hjelpe spillere med å beholde ballen i nøkkelsituasjoner i en kamp.

7 – Teknikk

I futsal anvender en teknikk i et svært høyt tempo på de høyeste konkurransenivåene. Jeg gjentar: Fordi futsalspillere trener og konkurrerer på mindre spilleflater, behøver de en ballbesittelse bestående av teknisk presisjon, hastighet og utførelse. Futsal kan hjelpe en fotballspiller med å forbedre sine tekniske kvaliteter.

 8 – 1 mot 1

Utfordring (1 mot 1). I midten i trangt rom eller ut ved sidelinjene.

  • I futsal er det viktig for spillerne å ha et vidt spekter av bevegelser/finter tilgjengelig og samtidig klare å tilpasse dem til enhver situasjon spillet krever og i et høyt tempo. 1 mot 1-ferdigheter er helt nødvendig i futsal, men kan også ha stor innvirkning i fotball. Dette kan vi se på de spillerne som Messi, Cristiano Ronaldo, Marcelo, Ronaldinho, Ronaldo, Iniesta, Coutinho, Deco, Kaká … og listen bare fortsetter.

9 – «Formingsalderen» – talentutvikling

Daniel Coyle (forfatteren av boken «The Talent Code») viser til at ballkontakten per spiller er seks ganger så høy i en futsalkamp som i en fotballkamp.

  • I land hvor det spilles futsal, er det en høyere sannsynlighet for å skape toppspillere, som for eksempel i Spania (hvor sporten kalles futbol sala), Brasil, Portugal, Argentina (futebol salao). Dette fordi å spille futsal fører til ytterligere nevromuskulær stimulering i «den gylne alderen» (6-12 år).
  • Å trene og konkurrere i lite rom (futsal) fordrer raske valg og et bedre miljø for raske mentale skift mellom angrepsspill og forsvarsspill.
  • Ballkontakt er en kilde til motivasjon for spillerne, og motivasjon er et nøkkelelement for all læring; i dette tilfellet for å lære seg teknikk og taktikk.
  • Derfor er det å spille futsal i den gylne alderen for læring (6-12 år), når antall nevroner i hjernen holder på å vokse (etter 12-årsalderen begynner nevronene å bli ødelagt), et mulig vitalt første steg før man begynner med fotball.

10 – Press og gjenvinningspress

Fustal er lik: Et organisert press i forsvar, å vinne ballen så nært motstanders mål som mulig, omstillinger til raske kontringer, og å gjøre det vanskelig for motstanderne å få ballen ut av eget forsvar.

Pep Guardiola bruker «4-sekundersregelen» for å legge et massivt press på motstanderen og vinne ballen tilbake etter balltap. I futsal har vi «2-sekundersregelen».

Dette er bare et sammendrag av sammendraget av sammendraget for konferansen som hadde stor suksess i Japan; det har vært en del av Project Futsal for Football, opprettet av det italienske forbundet, og jeg har introduserte i andre asiatiske forbund også. Kina var de som nyligst ble med på prosjektet.

«Jeg, som så mange andre futsaltrenere, er overbevist om at futsal kan være et fantastisk redskap for fotball; en kan bruke futsal som et instrument for å skape bedre fotballspillere.» – Sergio Gargelli

AJ: Jeg overvar en økt du hadde med landslaget på Norges idrettshøgskole. Der jobbet dere med bevegelse uten ball, og bevegelse i henhold til ballførers valg med ballen. Er det to eksempler på elementer fotballen bør vektlegge mer i treningshverdagen?

SG: Et av konseptene i angrep er følgende: Spillerne må bevege seg i henhold til hva som skjer med spilleren med ballen. Dette betyr:

  • Hvis ballfører er presset må bevegelsene være i form av raske bevegelser mot ballen.
  • Hvis ballfører ikke blir presset, kan spillerne bevege seg vekk fra ballen for å utnytte rommet i bredden og dybden og se etter lengre alternativer for å bli umarkert.

Det andre konseptet er å bevege seg inn i åpne rom, og unngå at to spillere går i det samme rommet. På grunn av dette må spillerne bruke sin periferiske oversikt og selektive oppmerksomhet, og derfor holde hodet høyt slik at de kan se.

Det tredje konseptet er nærheten: Å spille med ballen nært motstanderen for å «få ryggen hans» (løpe inn bak han), få han til å miste markeringen og skape tvil og nøling i forsvaret. Et konsept brukt av Guardiola, som jeg nevnte tidligere.

Det siste konseptet er å beholde balansen i angrep, for å unngå kontringer imot.

AJ: Et annet spørsmål relatert til det forrige: Mener du at fotballspillere burde spille futsal i stedet for fotball, i visse perioder? Hvor lenge? Hele vinteren, i land som Norge? Og opp til hvilken alder?

SG: Jeg tror bestemt at futsal er veldig bra å spille i den første fasen av spillerutviklingen og de yngste alderne («formation age», som han kaller det), men det kan også forbedre elitespillere. Fotball og futsal er som to brødre som vokser opp sammen og tar forskjellige veier i livet. Når spillerne er 14 år gamle, kan futsal fremdeles være et flott komplementært verktøy for å forbedre selv de beste – alt det jeg har fortalt til nå tatt i betraktning.

Min anbefaling er å spille futsal til spilleren er ni år gammel, og starte med fotball når man er mellom sju og ni en gang.

Men, til man er 14 år gammel bør spilleren fortsette å trene futsal minst en eller to ganger i uka. I denne alderen kan lagene fortsette å spille futsal tilpasset fotball for å forbedre noen konsepter gjennom enkeltøvelser i deres ukentlige treningsplan. I et land som Norge, med sine vintre, ville det vært veldig nyttig om spillerne hadde spilt futsal i disse periodene. De kunne tatt store steg teknisk og individuelt taktisk, i tillegg til å forbedre deres evne til å tenke kjapt.

AJ: Er det ikke da en sjanse for at man mister noe i henhold til spesifisitetsprinsippet i fotballtreningen ved et visst punkt? Hvis det er tilfellet, når skjer det, tenker du?

SG: Etter min mening vil det å inkludere futsalkonsepter i øvelser på ukentlig basis eller det å trene futsal på vinterstid bare forbedre norske fotballspillere – og fotballspillere generelt. Norsk fotball liker fortsatt lange pasninger opp mot spissen. I dette aspektet kan ikke futsal hjelpe særlig, men det kan helt klart hjelpe andre ting, som midtbanespillernes kroppsorientering, angrepsspillernes avslutningsferdigheter, evnen til å umarkere seg selv, finter og rask tankegang. Så jeg mener futsal bare kan være en tilført verdi for fotballspillerne.

«Nordmenn har en stor lidenskap for fotball, men – dessverre – har tiden med Solskjær, Riise, Flo og Bjørnebye passert, mens den norske spillestilen er fremdeles den samme.» – Sergi Gargelli

AJ: Jeg har hørt rykter om at du har tatt en kopp kaffe med selveste Pep Guardiola i hans egne person, under Bayern Münchens treningsleir. Kan du kanskje fortelle oss litt om hvordan det var?

SG: Ja. Jeg møtte han i Doha under Bayern Münchens vinterleir. Vi snakket mye om hvordan futsalkonsepter har påvirket måten hans lag spiller fotball på. Det var en flott samtale jeg hadde med han; hans lidenskap, hans kjærlighet til fotball, hans enorme kunnskap og hans vilje skinte gjennom hvert ord han sa, hver bevegelse han gjorde. Jeg har også hatt muligheten til å assistere minst 15 av treningsøktene hans.

Under disse øktene var hver detalj observert og tatt hånd om på et nivå som var nesten litt sinnssykt, og den mentale- og fysiske intensiteten han krevde av spillerne sine var mer likt en futsaltrening enn en fotballtrening. Konsentrasjonen han hadde under ledelsen av hver økt så ut til å sende ham inn i en slags transe. For meg var dette en makeløs erfaring! Jeg elsker jobben min og jeg har en stor lidenskap for det jeg gjør, men etter jeg møtte Guardiola og så han arbeide, steg det frem en ny energi og en ny lidenskap i meg.

AJ: Du har også gjort et par arbeidsoppdrag for lag som Roma og Juventus. Hva slags jobber gjorde du for dem?

SG: Jeg har hjulpet disse to klubbene med å bruke futsalmetodologi i akademiene deres, ved å holde kurs for trenerne hvor jeg hjelper dem med å lage øvelser med futsal-DNA anvendt i fotball. Det var en flott erfaring og en bekreftelse på hvor mye fotballklubber tror på viktigheten av futsal i utviklingen av fotballspillere.

AJ: Jeg vet ikke om du ser mye norsk fotball. Men om du gjør det, kan du se noen ferdigheter «vi mangler» som en fotballnasjon? Ferdigheter vi kanskje kunne fordret ved å spille mer futsal?

SG: Nordmenn har en stor lidenskap for fotball, men – dessverre – har tiden med Solskjær, Riise, Flo og Bjørnebye passert, mens den norske spillestilen er fremdeles den samme. Siden jeg ikke bor i landet, har jeg ærlig talt ikke hatt mange mulighetene til å se hvordan akademiene arbeider og hvordan nivået for talent- og fotballutvikling er her. Lagene i toppdivisjonen (Eliteserien) spiller fremdeles den samme typen fotball som man gjorde i gullalderen for norsk fotball. Jeg mener denne spillemåten er litt utdatert.

I en analyse jeg gjorde med min assistenttrener, Kai Bardal, av kroppsorienteringen til en midtbanespiller som spilte mellom forsvarslinjene (ofte kalt fremrom eller mellomrom her i Norge), så jeg at det var mye jobb som må gjøres. Ofte er midtbanespillerens kroppsorientering dårlig og derfor kan han ikke persipere optimalt når han blir lagt press på. Løsningen er ofte en støttepasning til en av stopperne på én touch. Eller, hvis den nærmeste motstanderen er langt unna, er løsningen å snu seg for å starte angrepet raskt i lengderetning. Dette er et eksempel hvor kanskje en ny treningsmetodologi kan hjelpe med å løse dette individuelle taktiske problemet.

AJ: Kai har allerede fortalt oss om noen av relasjonene mellom posisjonsspill og futsal. Blant annet snakket han om hvordan du konstruerer angrep: Hvordan du ser etter fordeler, spiller nærme hverandre for å tiltrekke motstandere og så flytte spillet lengre unna, og så videre. Kan du kanskje utfylle noen av disse punktene, eller gi oss dine synspunkter på saken? Hvilke likheter kan vi trekke mellom futsal og posisjonsspill? 

SG: Det kan jeg. Jeg vil nå liste opp sju elementer som vi finner både i futsal og i posisjonsspill.

  1. Vertikal ballbesittelse
  • Å bruke ballbesittelse for å ødelegge organiseringen i motstandernes forsvarsspill.
  • For det angripende lag: At lagets dominante spillere befinner seg i «dominerende» posisjoner.
  • Angripe som en «blokk», sammen. Det gjelder både spillere med- og uten ballen.
  1. Tålmodighet i oppbyggende spill

«Tålmodighet» er ordet futsaltrenere bruker oftest. FC Barcelona gjorde dette aspektet av spillet veldig populært og verdsatt i moderne fotball.

Ivareta ballbesittelse:

– tillater spillere å hvile med ballen

– nyttig for å bryte ned forsvaret

Ballbesittelse er en nøkkel i futsal og i moderne fotball. I futsal forekommer ballbesittelsen i små arealer, akkurat som i moderne fotball, så kanskje kan futsal således ha mye overføringsverdi til fotballutvikling på dette aspektet.

3) Støtte

  • Konstant støtte og et mangfold av valgmuligheter for ballføreren (triangler, firkanter, dynamiske linjer …)

5) Bevegelse uten ball

Essensielt for:

  • At spillerne kommer seg fri fra markeringen
  • Ballbesittelse (støtte til ballfører)

6) Spille mellom forsvarslinjene

  • For å ivareta ballbesittelse.
  • Beholde ballbesittelse ved å spille vertikalt for å skape usikkerhet og ubalanse i motstandernes forsvar (hvem skal markere spilleren mellom forsvarslinjene?)
  • Dette elementet er den del av futsalens DNA. Det er fundamentalt for angrepsspillet og blir brukt mer og mer som prinsipp i moderne fotball, f.eks. i lag som Barcelona, Napoli og Manchester City. Det er et viktig element av spillet som kan bli brukt i fotball for å overvinne «tette og stengte forsvar».

7) Vri spillet

Eller, med andre ord, å skifte mellom den åpne siden (svake siden) og den stengte siden (sterke siden) av forsvaret innen den samme sekvensen av ballbesittelse.

AJ: Kai fortalte oss også at du filmer hvert eneste sekund av aktivitet – være det seg treninger eller kamper – med landslaget. Kan du kanskje fortelle oss litt om hvordan du bruker disse filmene i arbeidet ditt?

SG: Ja, jeg bruker å filme hver eneste trening og hvert eneste møte også. Årsakene bak dette er flere:

1) For å revidere og analysere meg selv: Hvordan jeg forklarer ting, hvordan jeg posisjonerer meg under en øvelse (om jeg gjør det mulig for meg å se alt eller ikke), mine kommunikasjonsferdigheter, og så videre.

2) For å skape en database av arbeidet mitt

3) For å revidere treningene våre og for å ha noen bilder som jeg kan bruke for å vise spillerne hva jeg ønsker av dem.

4) Jeg har kopiert alt og sendt til det norske forbundet, slik at min etterfølger kan fortsette på jobben jeg begynte på eller i det minste se spor etter hva jeg har gjort og hvordan jeg har jobbet, i tillegg til en database for spillere, kamper, spillestil et cetera. Dette materialet er også tilgjengelig for alle de norske trenerne som er interessert i å se hvordan landslaget har trent.

Advertisements

Leave a Reply