Posted on Leave a comment

Sporting de Lisboa keepertmetodikk

Henrik Tiger Sandtorv (Southampton Solent og Lysekloster IL) har i denne artikkelen skrevet om hvordan det jobbes med keepere i den portugiske storklubben Sporting de Lisboa. Det er interessant lesning!

I løpet av helgen har en av verdens beste akademier arrangert keeperskole hos Lysekloster i Hordaland. Miguel Miranda, som er koordinator for samtlige akademikeepere i Sporting Lisboa. I løpet av to dager har jeg lært om metodikken og filosofien til klubben som har fått gjennom keepere som Ederson, Jan Oblak og Rui Patricio.

Mer enn bare en skuddstopper

Det første som skiller seg ut med treningsmetodikken til Sporting er at keepertreneren ikke skal skyte.

«Hvorfor skal treneren skyte? Det gir jo ikke mening, det er ikke treneren som skal spille. I de tilfellene en trener med mer enn en keeper, så bør spillerne skyte på hverandre. Først og fremst fordi dette øker antall involveringer per keeper, men de får også brukt bena, noe som kreves av dagens keepere. På toppen av det hele så er det vanskelig for treneren å både skyte baller og observere om keeperen tar riktig valg og utfører teknikken riktig.»

Stereotypisk har keepertrenere på seg et rykte å være lagets beste avslutter, med tanke på at ingen har flere skudd i løpet av en økt enn akkurat keepertreneren som peprer lagets skuddstoppere med skudd etter skudd. Ta for eksempel tidligere keepertrener i Start, Frode Birkeland, som har spillererfaring som spiss. Et annet eksempel er fra boken «The Complete Soccer Goalkeeper» av Tim Mulqueen, keepertreneren som har fått mye av æren for at Tim Howard ble så god som ble. Trenerdelen av boken starter med “as a goalkeeper-coach, you need to be a good shooter”. Dette stiller da spørsmål om keepertrenere jobber med å forbedre beslutsomheten og de taktiske valgene til keeperne eller om de bare jobber med det fysiske?

Legger til rette for å ta valg

Strukturen på øktene ble lagt opp slik at deltakerne fikk lære teknikkene i begynnelsen og skulle ta det med inn i spill lignende situasjoner mot slutten. Måten det ble beskrevet på, var at økta begynner ganske lukket og åpner seg mer opp etter hvert, der keeperne først lærer teknikken og senere uti settes keeperen opp i situasjoner der han/hun må ta avgjørelsen i løpet av et sekund. Hvilken redningsteknikk er riktig? Skal jeg forsøke å holde ballen eller få den vekk fra farlig område? Rekker jeg ut på den ballen eller må jeg jeg stå på strek og beskytte målet? Spørsmålene blir ganske svart-hvitt, men setter store krav til keeperens besluttsomhet og evne til å vurdere risiko.

Dette fører meg videre til treningsmetodikken som brukes i Sporting. Filosofien bak keeperutviklingen sier at i løpet av en treningsøkt, så begynner økta lukket med konkrete teknikkøvelser, før den åpner seg mer der keeperen må gjerne ta i bruk flere momenter og ta valg. Til slutt settes keeperen opp i spill lignende situasjoner eller er med i spill selv. I likhet med utespillere, så må keeperne være selvstendige spillere på banen, Sporting ønsker ikke å skape roboter.

Closed practice: Dette er de type treningene folk flest forbinder med keepertrening. I disse type øvelsene vet keeperen alt som skal skje, hvor ballen kommer fra, hvor skuddet kommer og hvilken teknikk som skal brukes. Altså er alt av valg er fjernet. MEN, dette trenger ikke være negativt av den grunn. For keeperen kan ta gode valg og lykkes, må han/hun ha «ha verktøyet» som kreves for å løse oppgaven.

Open practice: «Open practice» er ofte progresjonen til teknikktreningen. Her kommer de tekniske mer til rett kombinert med at keeperen ikke vet hvor skuddet kommer. Øvelsen kan fortsatt bestå av at keeperen må komme i posisjon, men uten å vite på forhånd hvordan han/hun skal løse oppgaven, settes det større krav til problemløsningsegenskapene til keeperen.

Simple and complex: Under kamp, har keeperen 6 momenter som skal mestres. Disse momentene er skuddstopping, 1-mot-1, håndtere innlegg, ball i bena, distribuering (ballfordeling der keeperen har ballen i henda) og sweeper keeper. Det er hvor mange spill momenter som avgjør om øvelsen defineres som simple eller complex. Så hvis øvelsen består av et moment, for eksempel en 1-mot-1 situasjon, så er øvelsen simpel, men om flere momenter kombineres, så er den complex. På det grunnlaget kan spillet defineres som open-complex og keeperen bør settes i situasjoner der det settes krav til helheten.

Ved å observere keeperteknisk trening er det lett å bli lurt av hvem som er god. En keeper som leverer fantastisk på teknikkbiten er nødvendigvis ikke den beste i spill. Jeg husker selv fra en åpen Vålerenga trening i fjor sommer. Jeg fulgte ekstra med på keeperne denne økten. De var tre stykk, Adam Larsen Kwarasey og to andre, yngre keepere. Til tross for at Larsen Kwarasey var førstelagskeeper og spilte samtlige kamper i 2018 sesongen, så bet jeg merke i at de to yngre keeperne både reddet og holdt betydelig flere baller enn lages førstevalg. Etter hvert som økten utviklet seg og keeperne ble med resten av laget, var det ikke lenger tvil hvorfor Larsen Kwarasey stakk av med samtlige spilleminutter i fjor.

Aldersbestemt metodikk

I Sporting er de imot ideen med tidlig spesialisering. Bakgrunnen for metodikken deres er inspirert av Long-Term Athlete Development (LTAD), et teoretisk rammeverk grunnlagt av Balyi (2013) De har flere spillere som holder på med flere idretter. Dette gjelder også for keeperne. Stort sett har de aktiviteter ved siden av fotballen. Stort sett er det basketball, håndball, futsal eller rink hockey (innendørshockey på rulleskøyter). Sporting har selv egne lag i de fleste av disse idrettene. Også keepertreningen skal unngås å spesialiseres i tidlig alder.

For de yngste handler det mest om å danne et grunnlag for fysiologiske og koordinative egenskaper. Før akademiet utvikler keepere, ønsker de å utvikle atleter. Metodikken for disse alderstrinnene er mye mer basert rundt ballmestringsøvelser og spill/lek. Det ble dessverre ikke nevnt noe om ballmestringsøvelser for keepere, men spill/lek stod sentralt i alle fire øktene. Eksempelet på lek brukt av Miguel kan sees på bildet under. Ved at samtlige keepere er i aktivitet får først og fremst skuddstopperne flere repetisjoner her sammenliknet med tradisjonell keepertrening der spillerne står i kø (lite aktiv tid) og får flere åpne situasjoner mot seg (bygger grunnlag for å lettere utføre teknikker i framtiden). Keeperne som skyter får også jobbe med bena, noe dagens fotball stiller høyere og høyere krav til. Ifølge kursleder Miguel Miranda vil den første metoden gi 7-8 involvering på et minutt, kontra lek/spill som gir fem ganger så mange involveringer.

Enda et argument for denne metoden var at i barnefotballen (og videre for den del), så må trening være gøy.

I følge LTAD er det først i tenårene at en bør begynne å spesialisere. På Sporting sitt akademi, er dette først i denne perioden at fokuset går over ren teknikktrening med mer lukkede øvelser med fokus på single spill momenter. Når keepere blir 15 og 16 fokuseres det i større grad på taktiske valg som posisjonering, pasningsprioriteringer og besluttsomhet i sweeper rollen og 1-mot-1.

Sluttstadiet er dedikert til tilrettelegging av hva keeperne trenger for å nå førstelaget. Hvor treningen var mer generell tidligere, blir den fullstendig tilpasset behovene til spillerne fra året de fyller 17.

Artikkelen har snakket mye om valgene keeperen må ta og teknikkene som kreves for å lykkes. Hvis interessen er stor nok, så kan det komme en artikkel om keeperen sine spillemomenter, valg og teknikker.

Leave a Reply