Posted on Leave a comment

Academy coaching profiles

This guest article is written by UEFA A guest writer Mario JoSkjermbilde 2018-09-07 kl. 23.06.55.pngvić. Mario is the head coach of Norwegian club Follo FK and a leader for a coach education initiative (Fotball Kompetansesenter) where they give Norwegian coaches a chance to learn from best practice environments or coaches. He has written a guest article about four coaching profiles used at some top academies.

If we would start with an analysis of some of the world’s coaches , looking to their profile we can noticed many of diversity in behavior, approach, training, talking to media, players, and even the style  of dressing which is certainly part of non-verbal communication with which coach can send messages to all in public.

With this I want to pay attention to choosing the wrong job  for coach from  the club management or coordinator  of  football school . It can have serious repercussions on the development of players when we speak about  working with younger players and the coach eventually.

I will try to divide coaches in 4 profile groups :







So let’s start with the coaches animators, who by their profile belonging to the development phase of 8-10 years.

Here begins the initial selection of players and it is certainly important that the coach has knowledge of functional-motorical development in order to make the best decision in the selection.

Coach at this age does not necessarily have to be a football expert with all the tactical knowledge and skills, much more important is that the profile of the trainer has a high level of social culture, evaluation of values and basic rules of behavior in a community or group of people.It is desirable knowledge of multilateral sports training where training consists not only of the specific football training but also the inclusion of other sports in a training unit with the purpose of multilateral motor and functional development.

Coach animator has to spread positive energy in comunication  with players of this age and allow players to independently  explore and make decisions in game situations.It must also be aware that the “total football” in this age does not exist !!

Most training are made in focus  to the basics in relation with the ball (control, basic techniques, coordination with the ball,individual tactic etc), the most common form of competition in 1v1 situations where coach animator should encourage creativity and self-confidence.In this age the children / players can not cope well with defeats.This coach has to pay attention to the organization of training to find a balance when it comes to the competition in the session game . (Do not let that one team has too much dominance,Dont set up all the best players in same team etc.)

It is certainly good that coach animator has experience as a football player to be able to demonstrate technical elements and give  better visual information, because it is the best way for children to learn at this age that .. “explain, demonstrate, control, correct, praise the effort”

The coach must be ready to lack of concentration by the player and must have a high level of tolerance and patience.

Some of the basic guidelines for the organization of training in this age group are:

  1. Start training with fun content
  2. Provide each player with the ball
  3. Avoid large lines of waiting  in the organization of exercises
  4. Create exercises where players attack and defend goal much is possible
  5. Finish training with fun content



Educators are coaches who we  should see most often in the age groups of players from 11 to 15 years where the emphasis is on education and specific training .This coach must have extensive knowledge in planning and programming and the organization of training process.Above  all the educator coach has to be high knowledgeable in all fields (pedagogy, communication, technical and tactical characteristics, psychology, kinesiology, theory training) and daily training activities and monitor the progress of the game as it is.Coach educator must understand the game and the role in order to determine the position of each player. Educator should not strive for the result as a final product ,but the process of development, mainly of players who can improve the game  will be a result .This coach must be open to dialogue and constructive criticism and be willing to abide by the model and methods of work in the club where he works .Educators are of great importance for the player and have that privilege and an obligation to create a stabil substruction in the development of an athlete / football  player who will serve for future upgrades.



This profile of coaches can be divided into several sub-profiles compared to their way of group management (autocratic, democratic …)

Certainly these are coaches who should be  identified and assigned from school coordinator to the age groups  from 16 to 18.19 years when is  more emphasis on result.This type of  coach is ambitious, tactically educated, the coach with enough years and allready defined personal style, attitude and beliefs about football in general.Coach  competitor must also be highly educated to know to manage the training process and identify possible obstacles in same.Communication  skills of this coaches should be at a high level as well as the psychology of working with this age group.Coach must set to the group common goals that are measurable and realistic according to the possibilities of the group, the same group must lead toward the goal , maintaining the motivation and desire of each player to contribute to the group on the way towards a common goal.

Coach competitor should know every player and try to find him a role  (not just position) in the group/team that the player could measure his own progress and contribution to the group. It is very important that the player knows his role and feels important “wheel”.

As a rule, the coach competitor is very ambitious, determined and with less empathy for the individuals and is focused more on the performance of the team.



Today we can find many specialist coaches in clubs, some of them have a role to work with the best individuals in order to provide increased attention to promising players.

Others like  goalkeeper coaches who are responsible for working with the goalkeepers within the team .Some clubs hire coaches specialists for analysis, while some coaches are specialists in technique, tactics, particular phase of the game, in physical preparation etc.More often profesional players  today hire private coaches to work with them with a view to individual development. Is  very important that these coaches have close contact and cooperation with the head coach of the team where player comes from, partly because of training periods and load and because of feedback that can be very important in the planning and programming of work.Mental coach is more and more prevalent in top sport where the coach specialist helps the player keep the highest level of performance as long as possible but also in cooperation with the rest of the coaching team preparing players for all emotional and mental challenges of the game.


Along with the four profiles is very important to note that every coach who  declared himself  as one of the four mentioned  profiles must be open to discussion with his future employer and give  clear  picture what are  his ambitions and where he see himself .The worst  possible option is to coach who is  for example Competitor be placed on position of Educator(11-15 years).On that way coordinator of youth school can make triple damage,for coach,club and players.




Posted on 1 Comment

Skadeforebyggende trening i fotballen. Hvorfor blir det ikke mer gjennomført og hvordan kan vi få endret på dette?

Da jeg var yngre var det aldri snakk om skadeforebygging og jeg var ofte satt ut av spill med ulike skader. Jeg utdannet meg etter hvert til fysioterapeut hvor interessen for fotballen fortsatte. Jeg jobber nå på en klinikk i Fredrikstad hvor jeg spesialiserer meg inn mot forebygging og behandling av ulike typer fotballrelaterte skader. Kunne jeg bare skrudd tiden tilbake og gitt meg selv noen skadeforebyggende råd.


Skader i fotballen

Skader er dessverre utbredt og en del av fotballen. Ankel, lyske, hamstring og kne er de mest utbredte skadeområdene. Totalt sett er gutter mest utsatt, mens jenter har på den andre siden større sansynlighet for å pådra seg en alvorlig kneskade. Ved en alvorlig korsbåndskade i kneet har man i etterkant økt sannsynlighet for å utvikle artrose(6), som kan ha svært negative helsekonsekvenser senere i livet. En skade kan sette en utøver utenfor trening og spill i en periode eller påvirke prestasjonen negativt. For å sette dette i perspektiv; når det kommer til lyskeskader i en tropp på 24 spillere vil det til en hver tid være i gjennomsnitt syv spillere som har lyskeplager, og to som er ute av trening og spill(8). En hamstringsskade innebærer i gjennomsnitt fravær fra trening og kamp mellom 8 til 28 dager, og et lag på 25 spillere vil i gjennomsnitt vil oppleve 7 hamstringskader i løpet av en sesong(4, 5). En studie fra 2015 viste at blant norske fotballspillere (gutter) i alderen 15, 17 og 19 år, som spilte på høyt nivå, ble det rapportert hos 15 åringene 51% akutte ankelskader, 50% akutte lyskeskader, 36% akutte knesskader og 29% akutte hamstringskader (i løpet av de siste to årene). 54% rapporterte om en eller flere belastningslidelser. Blant 17 åringene var tallene 55% akutte ankelskader, 35% akutte lyskeskader, 30% akutte kneskader, 28% akutte hamstringskader og 60% belastningslidelser. Blant 19 åringene var tallene 52% akutte ankelskader, 39% akutte kneskader, 29% akutte lyskeskader, 10% akutte hamstringskader og 68% belastningslidelser(7). Dette er for meg svært høye tall.


Dette er noe utenfor artikkelens probemstilling, og noe jeg initielt ikke hadde tenkt å ta med. Jeg velger å alikevel skrive kort om dette da det er svært sentralt tema i skadeforebygging. Forskning viser at belastningsskader i fotballen øker i løpet av tenårene(7). En forklaring på dette er at disse spillerne ofte får en stor og brå økning i belastning når det kommer til fotball,- og løpsaktivitet ved at de starter hospitering på ulike lag, får ekstra gymtimer på skolen, i tillegg til at de ofte trener for ensidig og lite variert med tanke på supplerende basistrening. Å være restituert til trening og kamp er en viktig faktor for både prestasjon og skaderisiko, og det er bevist at restitusjonstiden i etterkant av kamp er på >72timer(9). Forskning har vist at om man spiller to kamper i uka øker skaderisikoen signifikant, i motsetning til en kamp i uka(9). Å sørge for tilstrekkelig restitusjon i etterkant av belastning kalles for belastningsstyring og er i seg selv et viktig skadeforebyggende tiltak. På elitenivå brukes sofistikerte måleinstrumenter for å fange opp dette som GPS-vester, men for barn, ungdom,- og breddeidrett er det vanskeligere å vite om en spiller er fullt restituert til trening og kamp. Å ha dialog med spillere om hvordan de føler seg, unngå uker med doble kamper, ha en kontrollert og gradvis økning i treningsmengde og periodisere treningsuka etter restitusjonsprotokoller er derfor sentralt.



Skadeforebyggende trening/basistrening

Et annet viktig punkt i skadeforebygging er å sikre at spillerne er robuste nok til å tåle fotballaktiviteten og treningsmengden de gjennomfører. Her kommer skadeforebyggende trening inn i bildet. Slik trening har som mål å gjøre spillerne ”robuste” og ”trent til å trene” slik at de tåler de fysiske kravene som fotballspillet krever av de. Med basistrening så menes ulike øvelser og program med skadeforebyggende effekt. Det kan være styrkeøvelser for spesifikke utsatte strukturer, stabilitet, mobilitet, koordinasjon/balanse etc, og er sånn sett et samlebegrep på ulike skadeforebyggende øvelser.


De siste årene har stadig mer forskning avdekket effekten av skadeforebyggende trening. Mange kjenner kanskje til oppvarmingsprogrammet ”FIFA 11+” som har vist å kunne redusere total antall skader med 39% hos begge kjønn på spillere >13år om det blir implementert systematisk(1). Dette programmet fokuserer på motorisk kontroll, stabilitet og styrke, og tar 20-30min å gjennomføre. Samtidig har andre spesifikke program vist seg å kunne redusere antall lyske,- og hamstringskader med opptil 70%!!(2,3). Tar man med at en stor risikofaktor for å pådra seg en skade er nettopp tidligere skade, så skjønner man at skadeforebygging er essensielt.



Min erfaring igjennom samtaler med trenere, foreldre, spillere og pasienter er at få fotballag, uavhengig av kjønn og alder, implementerer systematisk skadeforebyggende trening. I vår klinikk jobber vi med utøvere i flere idretter. Her vil jeg trekke frem håndballen som et eksempel på det motsatte. Vi får rett som det er kontakt av håndballag som ønsker å komme til oss og gjennomføre skadeforebyggende treningsperioder både utenfor og i sesong, mens klart færre fotballag benytter seg av tilbudet. Jeg undres over dette.


Jeg ønsker å reflektere rundt utfordringene når det kommer til skadeforebyggende trening, for å forhåpentligvis skape en nyskjerrighet og interesse for å få det til i praksis.


1. Kunnskap/interesse.

En fotballtrener skal ha fokus på spillerglede, spillerutvikling, lagutvikling og prestasjon. Tatt dette i betraktning er det ikke sikkert trenere har kunnskapen omkring effekten av skadeforebyggende trening eller selve implementeringen. Det er heller ikke sikkert treneren har et åpent sinn om plassen til skadeforebygging i fotballen. Vi som fagpersoner mener jeg har et ansvar til opplysning omkring dette temaet. Vår klinikk avholder jevnlig temakvelder hvor vi snakker om dette, gir tips til gjennomføring (f.eks FIFA11+), tilbyr skadeforebyggende treningsgrupper og det er også derfor jeg skriver denne teksten. For å få til skadeforebygging er det essensielt at kunnskapen og interessen hos trener er tilstede, og vi har nok fortsatt en god vei å gå med tanke på denne kunskapsformidlingen.


2. ”Det er kjedelig”

Ok. Jeg skal være enig i at styrketrening ikke er like artig som firkant, fotballdriller eller spill. Men om man snur på det og tenker at dette gjør at man får muligheten til å være skadefri, spille mest mulig og prestere best mulig så tenker man kanskje litt annerledes på det. Og i seg selv trenger ikke skadeforebygging være kjedelig, man kan alltids være kreativ og ha det artig.


3. Ambisjoner

Avhengig av ambisjonsnivå ser en trener en spillergruppa alt fra 1-6 ganger i uka. En trener som ser en spillergruppe 1-2 ganger i uka bør selvfølgelig prioritere tiden sin på å spille mest mulig fotball. Han skal ikke bruke en av øktene på skadeforebyggende trening. Men hvorfor ikke da sørge for å implementere FIFA11+ på alle treninger i oppvarmingssekvensen?


4. Tid, økonomi

Som trener kan man kanskje tenke at man ikke har tid å sette av til skadeforebygging, i en allerede ”fullbooket” treningsplan. Ambisiøse spillere/lag med et høyt treningsvolum kan derimot tjene stort på å legge inn separate skadeforebyggende økter, sette av tid og prioritere dette.  Man kan for eksempel periodisere treningen utenfor sesong, ruste opp kroppens strukturer igjennom ulike tidsbregrensede programmer for å minske skaderisiko, og forebygge med mindre tidskrevende tiltak i sesong. Eksempler på dette er systematiske programmer for lyske,- og hamstringstyrke, knekontroll, ankelstabilitet, mobilitet etc. Som trener, uten denne type kunnskap, gjør det til at man ofte må se til en ekstern ressurs. Her kan økonomiske barrierer spille inn. Mange foreldre syns idretten tar mye penger fra før av. Dette har jeg all respekt og forståelse for og jeg skjønner det er en reel utfordring for mange. Men sett fra en annen side; tar man i betraktning hyppigheten av skader, konsekvensen for spiller og lag både mentalt, prestasjonsmessig, helsemessig og økonomisk (være satt ut av laget, gå til behandling etc), så ser man at forebyggende tiltak er noe både lag og spillere får igjen for på sikt.



For å bli god må man trene mye på fotballspillet. Da må man holde seg mest mulig skadefri. Det foreligger nå konkret forskning på hvordan man kan gjøre dette og jeg mener fotballen har et STORT forbedringspotensiale på dette området. Belastningsstyring og skadeforebyggende trening er essensielt, og disse punktene går hånd i hånd. Jeg håper denne artikkelen kan være med på å skape en nyskjerrighet og interesse omkring hvordan man kan tilrettelegge for skadeforebyggende trening slik at enda flere lag prioriterer dette og vi kan få ned skadestatistikken.


For å bli god må man trene mye på fotballspillet. Da må man holde seg mest mulig skadefri.


Fysioterapeut Kristian Riise Jenssen

Fredrikstad Idrettsmedisin

Skjermbilde 2018-09-07 kl. 22.18.58.png




  1. Thorborg K, Krommes KK, Esteve E, et al (2017) Effect of specific exercise-based football injury prevention programmes on the overall injury rate in football: a systematic review and meta-analysis of the FIFA 11 and 11+ programmes. Br J Sports Med 2017;51:562-571.


  1. Harøy, J et al. (2017) The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial.


  1. Petersen  J, et al. (2011) Preventive effect of eccentric training on acute hamstring injuries in men’s soccer: a cluster-randomized controlled trial. Am J Sports Med 2011;39:2296–303. doi:10.1177/0363546511419277


  1. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Epidemiology of muscle injuries in professional football (soccer). The American journal of sports medicine. 2011;39(6):1226-32.


  1. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study. British journal of sports medicine. 2011;45(7):553-8.




  1. Selven T, Tjønna AE, Nauman J, Østerås H (2015) Incidence of Soccer Injuries among 15- to 19-Year-Old Boys in Norwegian National Teams. J Athl Enhancement 4:5. doi:10.4172/2324-9080.1000210


  1. Harøy, J et al (2017) Groin Problems in Male Soccer Players Are More Common Than Previously Reported. Am J Sports Med.2017 May;45(6):1304-1308. doi: 10.1177/0363546516687539. Epub 2017 Feb 1.

9. Dupont, G et al.  Effect of 2 soccer matches in a week on physical performance and injury rate.

Am J Sports Med. 2010 Sep;38(9):1752-8. doi: 10.1177/0363546510361236. Epub 2010 Apr 16.


Posted on Leave a comment

En VARig endring til det bedre

Av Tomas Evanger.

VAR er den store snakkisen etter sommerens VM, og få er i tvil om at den omdiskuterte men populære teknologien er kommet for å bli. NFF Dommersjef Terje Hauges uttalelser i norske medier nylig indikerer at det bare et tidsspørsmål før man introduserer VAR her til lands også.

Hovedårsaken til at man ønsker det på norske fotballbaner er imidlertid at mangel på VAR-erfaring effektivt vil blokkere norske dommere fra å tas ut til internasjonale turneringer i fremtiden, noe som er et av veldig mange eksempler på hvor lett det er å glemme VAR-konseptets eksistensgrunnlag – nemlig rettferdighet i en idrett som idag er spekket med juks fra topp til grasrot.

En av de mest slående effektene av VAR til nå har nettopp vært hvordan både menigmann og fagfolk har vist en overraskende grad av subjektivitet og tunnelsyn når de opinerer om VAR-avgjørelsene. I enkelte tilfeller viser man en total mangel på fokus i forhold til hva VAR egentlig handler om, og endel av det man sier i forbindelse med VAR er heller ikke imponende gjennomtenkt. Som når en respektert landslagstrener tenker altfor høyt i media og ytrer at “VAR fjerner noe av fotballens sjarm fordi man mister diskusjonen om dommeren var god eller dårlig” … En renommert dommerprofil presterte også å si at “det der burde det ikke dømmes straffe på i en VM-finale” og lansere dermed den utrolig tanken om at regelverket ikke skal håndheves likt i alle kamper.

Vi registrerer videre en viss mangel på evne til å nyansere, særlig i realtime, når VAR går imot det laget man heier på. Den overeksponerte straffesituasjonen i VM-finalen er bare ett av mange eksempler på hvordan man forbanner både VAR-teknologien og dommeren når det egentlig er et utydelig regelverk som skaper tvilen. VAR er helt nytt og de fleste forstår jo at man i tiden som kommer både må tilpasse rammene, det praktiske som skjer på og utenfor banen og også tilnærmingen til selve spillet til VAR.

Og her kommer vi dermed inn på det som for oss som arbeider med fotballutvikling er det store spørsmålet – hvordan vil VAR endre selve spillet fotball? For, dersom VAR endrer fotballen påvirker den også alt som skjer nedover i utviklingsstigen selv om man ikke direkte tar i bruk teknologien i barne og ungdomsfotball. Dersom VAR endrer hvordan spillere opptrer ute på banen vil VAR også endre våre taktiske disposisjoner og innholdet i treningshverdagen. Dersom VAR endrer fotballen snakker vi faktisk om noe historisk og da bør vi være oppmerksom på at i en konkurransesammenheng har det vist seg gang på gang at de som hurtigst tilpasser seg varige endringer har et fortrinn. Nå har forsåvidt ikke norsk idrett tradisjon for å omfavne endringer men der skøyting, fellesstart og V-stil var ideer som skulle forbedre resultater eller tilskuertall er jo VAR et verktøy som etterstreber noe helt annet.

VAR skal gjøre fotballen mer rettferdig.

Med dagens teknologi er det egentlig utrolig at det har tatt så lang tid å innføre noe som etter kun en måneds tid virker som en helt naturlig og uunnværlig. Helt siden beskjedne Maradona nesten gjenutløste Falklandskrigen ved å erklære en avskyelig hands for “Guds hånd” har man krevd en metode som kunne fri fotballen for iallfall de aller verste juksemakerne og dommertabbene. Dessverre har Gud helt siden en av hans sønner slo ballen i bue over Peter Shilton porsjonert de verste tilfellene akkurat jevnt nok over 30 års tid til at livet har gått videre hver gang. Så når vi endelig har kommet til det punkt hvor kamerateknologi tas i bruk er det ikke fordi juks er enda vanligere eller dommerne er enda dårligere enn før – eller at FIFA har byttet ut Blatter med en som er mer opptatt av idrettens verdier – men at de tekniske framskrittene etterhvert har blitt så store at det er uunngåelig.

Vi lever i en tidsalder hvor media kan vise enhver situasjon fra et tjuetalls vinkler og legge sirkler, linjer og andre artige ting til bildene for ytterligere å fremheve detaljer som man hver gang påminnes om at dommeren umulig kan oppfatte fra sin ene vinkel og alltid lengre avstand og i fart. Videodømming har tvunget seg selv fram og vi har endelig kommet til et punkt hvor det ikke lenger VAR et spørsmål “om” men “hvordan”. I så måte har VM vært en suksess og det foreløpige opplegget hvor man har et team som i samarbeid med dommerne ute på banen avgjør situasjoner som dreier seg om scoringer og utvisninger virker fornuftig og velutformet.

Men igjen, hvordan vil VAR endre selve spillet fotball?

Dersom vi ser på alle historisk varige endringer har de til felles at de har fremmet den offensive delen av spillet og/eller sportslige aspekter i favør det angripende laget. Det ferskeste eksemplet er tilbakespillsregelen som i 1992 skapte store diskusjoner og hvor (selvsagt) flere profilerte norske trenere og dommere uttalte at det var en tåpelig endring som blant annet ødela sjarmen med spillet. Idag ser vi tydelig at den både har forbedret fotballen betydelig og også påvirket spillerutvikling og keeperens rolle og ferdighetskrav.

Man kan ikke dykke i historiebøkene uten en medley om regelendringer heller da det nærmest vrimler av kuriositeter som egner seg som quiz-spørsmål. Da fotballens første regelverk kom i 1863 var offsideregelen allerede på plass men i form av et forbud mot å sentre til en spiller som var lengre frem i banen (akkurat som i rugby). Like påfallende er det kanskje at dagens offsideregel kom på plass kun få år senere og altså har vært nesten uforandret i over 150 år. Nesten, ettersom man på 90-tallet innførte et prinsipp om “passiv offsideposisjon” som særlig Van Nistelroy spesialiserte seg på å utnytte og som fremdeles idag jevnlig skaper situasjoner som gir rom for tolkning og skaper debatt.

De mange forbedringene av fotballregelverket på slutten av 1800-tallet kom naturlig ettersom det sammenfalt med dannelse av stadig flere klubber og federasjoner, og i denne perioden ble blant annet dommeren utstyrt med fløyte, fikk lov til å være inne på banen og fikk medhjelpere langs sidelinjene. Det ble innført straffespark og retten til å vise ut spillere som opptrådte uvørent, og banen ble merket opp enklere. Tidlig på 1900-tallet kom endringer som at keeper ikke kunne ta ballen med hendene utenfor 16-meteren og ingen offside på innkast, mens man utrolig nok ikke tok i bruk innbyttere før på midten av 1950-tallet.

Vi har også hatt et par regelendringer som har blitt droppet igjen da de ikke hadde den effekten man ønsket, som Golden goal og Silver goal eller den overdrevne smekken med både automatisk rødt kort og straffespark ved felling som siste mann i feltet. Men, den viktige fellesnevneren for alle varige endringer er at de alltid er til fordel for det angripende lag og alltid har som mål å fremme de offensive mulighetene i fotballspillet. Vel vitende om at VAR effektivt vil fjerne filming og slik sett hjelper det forsvarende lag fra å bli offer for juks er det først og fremst et verktøy for å hjelpe det laget som har ballen. De aller fleste VAR-avgjørelser vil gå i favør det laget som har ballen.

Og det er akkurat dette som vil endre fotballen og dermed også påvirke fotballutvikling for barn og ungdom.

Det vil snu eller iallfall bremse en tendens vi har sett de senere årene, hvor det har blitt så mye lettere å forsvare seg enn å angripe at stadig flere velger en defensiv tilnærming og å “parkere bussen” har blitt helt normalt. Under VM så vi en rekke tilfeller av at lag som ligger mesteparten av kampen med samtlige spillere bak ballen lykkes å utmanøvrere langt sterkere motstandere. De nordiske landene representerte også et stilart som dreide seg om å hindre rom, vinne dueller og utnytte dødballer og kontringer – som også ble lovprist av mange her til lands. NFF har ansatt en landslagssjef fra Island med dette som spesialitet og satser nå via “Landslagsskolen” på en egen modell som handler om akkurat det, og som vi lærer inn hos de aller fremste fra de er 10-11 år gamle. Vi satser på “Island-fotball”.

For noen oppleves dette som en falitterklæring mens for andre handler det om å være realistiske og innse at vi er et lite land som aldri vil kunne konkurrere med storkanonene uten nettopp å forsvare oss som helter, nekte rom, vente på en feil eller ubalanse hos motstander og slå til med fart og vilje på en kontring med få trekk. Uansett vil VAR-teknologien påvirke dette, for man skal være både fokuserte og heldige om man som forsvarende lag skal delta i halvannen time i utallige dueller og blokkere utallige skudd uten å gjøre seg skyldig i holding, felling og hands en eneste gang. Det vil bli betydelig vanskeligere å forsvare frispark og cornere uten holding og armbruk og vi vil se at angripende lag vil fylle boksen med flere spillere og oppnå enda flere avslutninger på mål.

Vi vil også se at kjappe, offensive spillere med lavt tyngdepunkt vil gi større utslag i spillet og ikke i like stor grad muskles ut av kampene. Særlig i og rundt boksen vil det bli langt vanligere å utfordre da forsvarer må vinne ballen rent hver gang. Antallet 1v1 situasjoner og kjappe pasningskombinasjoner innenfor 16 meter vil øke og det vil bli mer lønnsomt å prøve på langskudd eller direkteavslutninger når man vet at VAR avslører om ballen er inne eller treffer armen til motstander. Hver gang. Det vil rett og slett lønne seg å være vågale, freidige og presise i siste fjerdedel av banen og vi vil se at lag vil endre sine taktiske disposijoner for at ballen skal tilbringe størst mulig del av kampen akkurat der.

Med slike endringer på seniornivå vil man i utviklingsfotballen også måtte endre bittelitt kurs og legge mer vekt på både individuelle og kollektive ferdigheter med ball – noe mange og kanskje særlig barn synes er helt fint. Det er jo det de synes er mest gøy. Drible, skyte, trikse og spille sammen. Og selv om vi fortsatt velger å krympe rom, identifisere ubalanse og kontre med fart og kraft som nasjonal spillestil er det ikke vanskelig å se at vi likevel vil slite med å score både på kontringer og dødballer med VAR om våre spillere ikke er dyktige med ballen. Det vil jo dessuten være dumt om ikke vi også skal ha en plan for hvordan utnytte VAR til vår fordel når vi nærmer oss motstanderens mål, og man kan jo se for seg nye punkter i “Landslagsskolen” som omhandler nettopp hva man gjør i angrepsfasen for å sette motstander i situasjoner som pga VAR er vanskelig for dem å forsvare – og da særlig når det gjelder boksspillet.

For oss som elsker offensiv fotball og synes Brasils “Gingafotball”, Nederlands “Totalfotball” og Spanias “Tikitakafotball” var magisk er VAR’s inntog i fotballen et kjærkomment bidrag til å beskytte individualistene og de lag som ønsker å spille seg gjennom istedenfor over. Men for de som synes sideforskyvninger, kontringer og duellspill med trøkk er vakkert er VAR også like fint. For VAR beskytter det laget som har ballen, uansett hvordan de velger å angripe. VAR vil beskytte den lynhurtige spissen i bakrom og den møtende kraftspissen like mye som den dansende driblevingen. Og VAR vil også beskytte de tøffe og dyktige forsvarerne som vinner ballen rent, eller de modige keeperne som flyr gjennom feltet på corner eller går inn i 1v1 situasjoner uten å røre motstanders ben.

Tyskland og Spania var ikke forberedt på VAR under VM og hadde ikke øvd inn metoder for å utnytte det til sin fordel men akkurat det er en tilpasning som de fleste raskt vil gjøre. Harde direktepasninger på fot inne i feltet, møtende spiss som skjermer ballen i feltet med mann i rygg som ikke kan røre han, frekke finter i feltet og smarte innøvde trekk på dødball. Vi har mye å glede oss til fremover nå som fotballen må tilpasse seg at man alltid ser om det er offside, straffespark eller ballen er over linja. Det vil bli en mer rettferdig sport som sterkt favoriserer det de fleste av oss liker best å se – offensiv fotball og mange mål. At det vil påvirke hva vi øver på også i barne og ungdomsfotballen er det ingen tvil om.

Posted on 1 Comment

Hvordan utvikle kognitive prosesser

Kognitive prosesser er nøkkelen for alt som foretas i kamp. Definitivt et trendtema, men det er ikke like lett å få tak i relevant informasjon på dette komplekse temaet. I denne artikkelen følger utdypende forklaring med følgende gode illustrasjoner og eksempler som gjør det enklere å forstå. En liten helge-kos er en god øvelse å ta med seg inn i trenings-hverdagen. God lesning på temaet: kognitiv utvikling hos fotballspillere. 

Continue reading Hvordan utvikle kognitive prosesser

Posted on Leave a comment

«Hva må til for å gjøre norsk fotball bedre?» – En treners oppgjør med norsk treningskultur

Alexander Bendiksen, Ullern IFs UEFA A-lisensierte assistenttrener, har skrevet en kronikk om problemene i norsk fotball, og tar et kraftig oppgjør med treningskulturen han mener er «vanlig» og akseptert i bredde- og toppfotballen. Da Bendiksen ikke har fått gjennomslag hos noen av de mange avisene og magasinene han har forsøkt å publisere kronikken i – noe vi finner merkelig – har vi valgt å publisere den hos oss.

Continue reading «Hva må til for å gjøre norsk fotball bedre?» – En treners oppgjør med norsk treningskultur

Posted on Leave a comment

Intervju med Jovan Dabic med fokus på konkrete eksempler på hvordan bruke periodisering

Jovan er nestemann ut i Fotballdykkets presentasjon av periodisering med WFA-utdannede trenere. Under foreligger våre tidligere samtaler:

Dette intervjuet er gjennomført av Sebastian Loram. Dette er andre gang han skriver for Fotballdykket, men forhåpentligvis kommer det mer! Sebastian analyserer og jobber som spillerutvikler for Southampton Solent Herrer 1 mens han studerer fotballstudier. Han har definitivt en av de beste fotballhjernene jeg vet om. Håper dere setter pris på denne.
– Jonas Munkvold

Continue reading Intervju med Jovan Dabic med fokus på konkrete eksempler på hvordan bruke periodisering

Posted on Leave a comment

Språket som skal snakkes i fotballen

Hovedtrenere i klubber er noen ganger omgitt av mennesker som ikke kommer fra fotballen. Disse menneskene skal for øvrig bistå deg og laget ditt å vinne flere kamper. Det kan være mentale trenere, fysiske trenere, prestasjonsanalytikere – eller noe annet fancy tittel som er oppfunnet på et universitet. Det viktige er å huske at disse skal hjelpe spillerne til å forbedre seg for å vinne kamper, men dette er ikke alltid utgangspunktet hos personene som kommer utenfra:

Continue reading Språket som skal snakkes i fotballen

Posted on Leave a comment

Jovan Dabic about Tactical Periodisation

Jovan is the next in line of WFA educated coaches to be interviewed by Fotballdykket. We have previously spoke with, unfortunately though these articles only exist in Norwegian (for now):

This interview was conducted by Sebastian Loram. This is the first article he has written for us, but there is more excellent news to come. Sebastian works as an analyst and player developer for Southampton Solent Mens 1st while studying for a degree in Football Studies. He is also truly one of the best football brains I know. Now, I hope you enjoy the article! – Jonas Munkvold

Continue reading Jovan Dabic about Tactical Periodisation

Posted on 1 Comment

Ekspertartikkel – Visuell persepsjon i fotball

Etter opphetede Twitter-diskusjoner etterfulgt av vennlige meldinger har Karl Marius Aksum gått med på å skrive en ekspertartikkel for oss om visuell persepsjon i fotball. Dette er et tema mange vet lite om, og som det utvilsomt finnes enormt potensiale i å utnytte. Undertegnede er imponert, mange takk til Karl Marius for en veldig lærerik artikkel!  -Jonas Munkvold

Continue reading Ekspertartikkel – Visuell persepsjon i fotball

Posted on Leave a comment

Beskyttelsespsykologi hos maktpersoner, aka hovedtreneren

Hva er den historiske konsekvensen av at personer i sterke maktposisjoner føler seg utfordret? Den gode gamle herskeren kunne beordre drap, og problemet var løst. Han visste at naturens forløp er at utfordreren, den nye en gang ville velte den regjerende makthaveren. Hva har så dette med fotball å gjøre?

Continue reading Beskyttelsespsykologi hos maktpersoner, aka hovedtreneren