Posted on Leave a comment

Sporting de Lisboa keepertmetodikk

Henrik Tiger Sandtorv (Southampton Solent og Lysekloster IL) har i denne artikkelen skrevet om hvordan det jobbes med keepere i den portugiske storklubben Sporting de Lisboa. Det er interessant lesning!

I løpet av helgen har en av verdens beste akademier arrangert keeperskole hos Lysekloster i Hordaland. Miguel Miranda, som er koordinator for samtlige akademikeepere i Sporting Lisboa. I løpet av to dager har jeg lært om metodikken og filosofien til klubben som har fått gjennom keepere som Ederson, Jan Oblak og Rui Patricio.

Mer enn bare en skuddstopper

Det første som skiller seg ut med treningsmetodikken til Sporting er at keepertreneren ikke skal skyte.

«Hvorfor skal treneren skyte? Det gir jo ikke mening, det er ikke treneren som skal spille. I de tilfellene en trener med mer enn en keeper, så bør spillerne skyte på hverandre. Først og fremst fordi dette øker antall involveringer per keeper, men de får også brukt bena, noe som kreves av dagens keepere. På toppen av det hele så er det vanskelig for treneren å både skyte baller og observere om keeperen tar riktig valg og utfører teknikken riktig.»

Stereotypisk har keepertrenere på seg et rykte å være lagets beste avslutter, med tanke på at ingen har flere skudd i løpet av en økt enn akkurat keepertreneren som peprer lagets skuddstoppere med skudd etter skudd. Ta for eksempel tidligere keepertrener i Start, Frode Birkeland, som har spillererfaring som spiss. Et annet eksempel er fra boken «The Complete Soccer Goalkeeper» av Tim Mulqueen, keepertreneren som har fått mye av æren for at Tim Howard ble så god som ble. Trenerdelen av boken starter med “as a goalkeeper-coach, you need to be a good shooter”. Dette stiller da spørsmål om keepertrenere jobber med å forbedre beslutsomheten og de taktiske valgene til keeperne eller om de bare jobber med det fysiske?

Legger til rette for å ta valg

Strukturen på øktene ble lagt opp slik at deltakerne fikk lære teknikkene i begynnelsen og skulle ta det med inn i spill lignende situasjoner mot slutten. Måten det ble beskrevet på, var at økta begynner ganske lukket og åpner seg mer opp etter hvert, der keeperne først lærer teknikken og senere uti settes keeperen opp i situasjoner der han/hun må ta avgjørelsen i løpet av et sekund. Hvilken redningsteknikk er riktig? Skal jeg forsøke å holde ballen eller få den vekk fra farlig område? Rekker jeg ut på den ballen eller må jeg jeg stå på strek og beskytte målet? Spørsmålene blir ganske svart-hvitt, men setter store krav til keeperens besluttsomhet og evne til å vurdere risiko.

Dette fører meg videre til treningsmetodikken som brukes i Sporting. Filosofien bak keeperutviklingen sier at i løpet av en treningsøkt, så begynner økta lukket med konkrete teknikkøvelser, før den åpner seg mer der keeperen må gjerne ta i bruk flere momenter og ta valg. Til slutt settes keeperen opp i spill lignende situasjoner eller er med i spill selv. I likhet med utespillere, så må keeperne være selvstendige spillere på banen, Sporting ønsker ikke å skape roboter.

Closed practice: Dette er de type treningene folk flest forbinder med keepertrening. I disse type øvelsene vet keeperen alt som skal skje, hvor ballen kommer fra, hvor skuddet kommer og hvilken teknikk som skal brukes. Altså er alt av valg er fjernet. MEN, dette trenger ikke være negativt av den grunn. For keeperen kan ta gode valg og lykkes, må han/hun ha «ha verktøyet» som kreves for å løse oppgaven.

Open practice: «Open practice» er ofte progresjonen til teknikktreningen. Her kommer de tekniske mer til rett kombinert med at keeperen ikke vet hvor skuddet kommer. Øvelsen kan fortsatt bestå av at keeperen må komme i posisjon, men uten å vite på forhånd hvordan han/hun skal løse oppgaven, settes det større krav til problemløsningsegenskapene til keeperen.

Simple and complex: Under kamp, har keeperen 6 momenter som skal mestres. Disse momentene er skuddstopping, 1-mot-1, håndtere innlegg, ball i bena, distribuering (ballfordeling der keeperen har ballen i henda) og sweeper keeper. Det er hvor mange spill momenter som avgjør om øvelsen defineres som simple eller complex. Så hvis øvelsen består av et moment, for eksempel en 1-mot-1 situasjon, så er øvelsen simpel, men om flere momenter kombineres, så er den complex. På det grunnlaget kan spillet defineres som open-complex og keeperen bør settes i situasjoner der det settes krav til helheten.

Ved å observere keeperteknisk trening er det lett å bli lurt av hvem som er god. En keeper som leverer fantastisk på teknikkbiten er nødvendigvis ikke den beste i spill. Jeg husker selv fra en åpen Vålerenga trening i fjor sommer. Jeg fulgte ekstra med på keeperne denne økten. De var tre stykk, Adam Larsen Kwarasey og to andre, yngre keepere. Til tross for at Larsen Kwarasey var førstelagskeeper og spilte samtlige kamper i 2018 sesongen, så bet jeg merke i at de to yngre keeperne både reddet og holdt betydelig flere baller enn lages førstevalg. Etter hvert som økten utviklet seg og keeperne ble med resten av laget, var det ikke lenger tvil hvorfor Larsen Kwarasey stakk av med samtlige spilleminutter i fjor.

Aldersbestemt metodikk

I Sporting er de imot ideen med tidlig spesialisering. Bakgrunnen for metodikken deres er inspirert av Long-Term Athlete Development (LTAD), et teoretisk rammeverk grunnlagt av Balyi (2013) De har flere spillere som holder på med flere idretter. Dette gjelder også for keeperne. Stort sett har de aktiviteter ved siden av fotballen. Stort sett er det basketball, håndball, futsal eller rink hockey (innendørshockey på rulleskøyter). Sporting har selv egne lag i de fleste av disse idrettene. Også keepertreningen skal unngås å spesialiseres i tidlig alder.

For de yngste handler det mest om å danne et grunnlag for fysiologiske og koordinative egenskaper. Før akademiet utvikler keepere, ønsker de å utvikle atleter. Metodikken for disse alderstrinnene er mye mer basert rundt ballmestringsøvelser og spill/lek. Det ble dessverre ikke nevnt noe om ballmestringsøvelser for keepere, men spill/lek stod sentralt i alle fire øktene. Eksempelet på lek brukt av Miguel kan sees på bildet under. Ved at samtlige keepere er i aktivitet får først og fremst skuddstopperne flere repetisjoner her sammenliknet med tradisjonell keepertrening der spillerne står i kø (lite aktiv tid) og får flere åpne situasjoner mot seg (bygger grunnlag for å lettere utføre teknikker i framtiden). Keeperne som skyter får også jobbe med bena, noe dagens fotball stiller høyere og høyere krav til. Ifølge kursleder Miguel Miranda vil den første metoden gi 7-8 involvering på et minutt, kontra lek/spill som gir fem ganger så mange involveringer.

Enda et argument for denne metoden var at i barnefotballen (og videre for den del), så må trening være gøy.

I følge LTAD er det først i tenårene at en bør begynne å spesialisere. På Sporting sitt akademi, er dette først i denne perioden at fokuset går over ren teknikktrening med mer lukkede øvelser med fokus på single spill momenter. Når keepere blir 15 og 16 fokuseres det i større grad på taktiske valg som posisjonering, pasningsprioriteringer og besluttsomhet i sweeper rollen og 1-mot-1.

Sluttstadiet er dedikert til tilrettelegging av hva keeperne trenger for å nå førstelaget. Hvor treningen var mer generell tidligere, blir den fullstendig tilpasset behovene til spillerne fra året de fyller 17.

Artikkelen har snakket mye om valgene keeperen må ta og teknikkene som kreves for å lykkes. Hvis interessen er stor nok, så kan det komme en artikkel om keeperen sine spillemomenter, valg og teknikker.

Posted on Leave a comment

Trenerutvikleren

Behovet for en trener, lærer eller  veileder er et resultat av en bred enighet om at læring sjelden oppstår av seg selv. Paradokset er at de som skal lære bort også har mye å lære, og det understreker behovet for nytenking. Trenerens jobb består i å skape og bidra til utvikling. Anders Mortensholm forklarer det meget godt i sin UEFA A oppgave om «Fotballdidaktikk», hvor han beskriver hvordan trenerens rolle.

Bilde1.png

Samtidig som alle ser behovet for en trener, som skal bidra til at spillerne lærer så effektivt og godt som mulig er det få lignende tilbud for trenere. Treneren forventes å vite alt, alt om spillet, alt om ledelse og alt om treningsmetodikk så snart den er utlært. Slik er dessverre ikke virkeligheten. Derfor er det et marked for kurs, blogger og bøker, hvor mer erfarne trenere kan fortelle om sine erfaringer. Deres erfaringer blir ofte fortalt videre som fakta for den nye generasjonen trenere, og slik sluttes sirkelen av inkompetanse. Man gjør som man alltid har gjort det, for slik har det jo alltid blitt gjort.

Læring skjer også til en viss gjennom repetisjon. En trener som utfører en øvelse flere ganger over mange år vil sannsynligvis bli bedre til å utføre øvelsen på akkurat den måten, men øvelsen kan fortsatt være skikkelig skikkelig dårlig. Ett selvmål er ett selvmål uansett om spilleren har en feilfri teknisk utførelse på skuddet. Å repetere ineffektiv adferd uten veiledning eller refleksjon fører ikke til utvikling, men til at man danner vaner som senere er vonde å vende. En person som gjennom mange år har utført lite effektiv spillerutvikling vil ofte ha en eller annen historie om en spiller man har jobbet med som senere lyktes eller om en kamp hvor laget spilte akkurat som de skulle. Denne historien blir fortalt med at det ønskede resultatet skjedde på grunn av trenerens arbeid, uten å ta høyde for alle mulige faktorer i spill når 1 av 200 spillere treneren har trent debuterte på øverste nivå – kanskje var det til tross for, ikke på grunn av treneren at den ene lyktes…

Ett selvmål er ett selvmål uansett om spilleren har en feilfri teknisk utførelse på skuddet.

Hvem kan hjelpe treneren å innse at han ikke er verdens beste? Slike kritiske tilbakemeldinger fra spillerne eller observante foreldre har ofte lite for seg, for da kan treneren fort føle seg truet. Likeså med andre trenere, dersom treneren tror den andre kun er opptatt av egne interesser. Alle trenere har derfor godt av en trenerutvikler, men det behøver ikke være vanskelig eller dyrt eller kun for eliten. Man kan finne sparringspartnere, veiledere og mentorer hvor som helst, og da kan man også få den hjelpen man trenger. Uansett om ambisjonsnivået er å gi laget til guttungen så gode muligheter som mulig eller om det er å klatre helt til topps.

Derfor er det gledelig at Toppfotballsenteret har satt fokus på nettopp trenerutdanning i akademiklassifiseringen. Her har trenerne i toppklubbene en sparringspartner, som også har interesse for deres utvikling, samtidig som denne trenerutvikleren er ansvarlig for kompetanseheving i de lokale samarbeidsklubbene. Samtidig så bør ikke dette være noe kun forbeholdt trenerne i toppklubb! Så huk tak i dyktige folk rundt deg og hjelp hverandre, vær der som sparringspartner, tilby råd og lytt til problemstillinger, hjelp og bli hjulpet. Da kommer du til å vokse stort som trener.

Så huk tak i dyktige folk rundt deg og hjelp hverandre, vær der som sparringspartner, tilby råd og lytt til problemstillinger, hjelp og bli hjulpet. Da kommer du til å vokse stort som trener.

Posted on Leave a comment

Interview with Jack Brazil

Undertegnede møtte Jack på Twitter, vi så begge verdien av å dele både kunnskap, ressurser og tilbakemeldinger. Siden den gang har vi holdt kontakten litt sporadisk, men det var først når jeg hørte Jack på podcasten til Gary Curneen (Modern Soccer Coach Mentorship Program) at jeg huket tak i ham. Denne treneren måtte jeg vite mer om, og Jack har levert så til de grader. Noe av det som gjør Jack så interessant å intevjue er at han så åpent forteller om hvilke erfaringer han har gjort seg. Nyt intervjuet! – Jonas Munkvold

Continue reading Interview with Jack Brazil

Posted on Leave a comment

Too Much Fancy Dans, The Fight Against Creativity.

I first met Saul during an online argument about isolated training. Now, around a year later, I suspect he might have been right. We have since kept in touch, and just before christmas he came to visit in Southampton to put on a practical session and Q&A. Since then I have become more and more intrigued with Saul’s work, all which can be found at his website – Jonas MunkvoldBilderesultat for saul isaksson hurst

About The Author: Saul Isaksson-Hurst is an experienced premier league academy coach having spent 6 years at Tottenham Hotpsur FC and 4 years at Chelsea FC’s Academy as a Foundation Phase skills specialist and is founder of mypersonalfootballcoach.com where he is director of coaching. Saul talks about the stigma against creative players in English football that still exists today.

Aidy Boothroyd, the England u21 manager (a key figurehead in English Football) was last year quoted as saying that he wanted his players to play more like a team…’Playing as individuals is not going to get us where we want to go, we are not here to do tricks and fanny around.’

This opens up a debate about winning and development but I think more interestingly enough outlines the strained relationship English Football has with skilful players or dribblers and maybe explains why we don’t as a football nation produce enough of them.

 

 “We are not here to do tricks and fanny around.”

Continue reading Too Much Fancy Dans, The Fight Against Creativity.

Posted on 1 Comment

La barna slippe maset om hvordan ting var før

Dette er en gjesteartikkel skrevet av Tomas Evanger, ansvarlig for spiller- og trenerutvikling i barneavdelingen i norsk toppklubb og bidrar som trener og grasrottrenerveileder i krets. Han har erfaring som utviklingsansvarlig for barnefotball i bredde- og toppklubb og trenerbakgrunn i Spania. I tillegg står han bak siden fotballutvikling.no. Tomas og jeg møttes for første gang på UEFA B samling i Tromsø, hvor vi begge tilfeldigvis spiste en grytidlig frokost for å jobbe med egne prosjekter. Slik skulle det ikke gå, da vi heller satt å diskuterte spillerutvikling hele morgenen – og har holdt samtalen gående siden. – Jonas Munkvold

Continue reading La barna slippe maset om hvordan ting var før

Posted on Leave a comment

Spesifisetsprinsippet

Denne artikelen kunne like godt hatt tittelen; “Du blir ingen bedre elsker av å løpe rundt senga” eller “pianisten som løp rundt pianoet”.

Continue reading Spesifisetsprinsippet

Posted on Leave a comment

Expert Interview: Mason Minister about Relative Age Effect

Undertegnede møtte Mason for første gang på vei til et FA kurs i 2015. Siden det har vi diskutert og snakket mye fotball, vi blir sjeldent enige, men lærer mye på veien. Jeg er svært fornøyd med å ha fullført dette intervjuet om relativ alderseffekt, som Mason nå skriver bacheloroppgave om, og tror vi i Norge har mye å lære om temaet.

 

Continue reading Expert Interview: Mason Minister about Relative Age Effect

Posted on Leave a comment

Trenerutdanning over dammen

Kristoffer Lie er ny-studert med en mastergrad i ‘Sports Coaching’ fra Liverpool John Moores University som han tok kombinert med en praksisplass hos Everton, samtidig har han vært opptatt med UEFA a kurs i Irland. Nå som den jobbsøkende er gjennom den hektiske perioden har vi bedt han fortelle litt om hvorfor han valgte å ta utdannelse utenlands, samt en kort gjennomgang av fordypningsoppgaven hans og erfaringer fra a kurset.

Continue reading Trenerutdanning over dammen

Posted on Leave a comment

Trenerutvikling med mentor

Jeg tror jeg er en god trener, men samtidig vet jeg at jeg ikke er en god trener, jeg er sannsynligvis helt middelmådig. Men jeg vet ikke, og fordi min bakgrunn, min karrierevei og mine ambisjoner er unik bør jeg unngå å sammenligne med meg de rundt. Og det er noe av det som gjør det å være leder vanskelig.

Continue reading Trenerutvikling med mentor

Posted on 2 Comments

Skal fotballtrening være morsomt?

En problemstilling mange trenere sitter med er hvorvidt treningene skal være morsomme, eller seriøse. De færreste trenere i Norge er privilegerte nok til å jobbe med en jevn gruppe, på samme lag spiller det barn/ungdom med helt ulike ambisjoner og helt ulike ferdigheter. Men alle er enige om en ting, fotball er gøy. Og derfor møter de opp til trening flere ganger i uken, spiller fotball i friminuttene og på løkka.

Continue reading Skal fotballtrening være morsomt?